Sivilombud Hanne Harlem holdt foredrag for journalister på Skup-konferansen, og kom også inn på konsekveser av foreslåtte endringer i offentlighetsloven.

Interne saksdokumenter

Sivilombudet stilte spørsmål ved «sjokk»-endringer i offentlighetsloven

Kommenterte foreslåtte endringer under Skup-konferansen.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Regjeringens forslag om endringer i offentlighetsloven kom som et sjokk Tron Strand, lederen for Pressens offentlighetsutvalg, da det ble lagt ut på høring fredag før påske.

Lovforslaget legger ifølge offentligshetsutvalget opp til fullstendig hemmelighold av interne saksdokumenter, med dramatiske konsekvenser for innsynsretten i Norge.

– Går dette gjennom kan forvaltningen holde tilbake ethvert spor av det de selv definerer som internt i sin saksbehandling, beskrev Strand om forslaget.

– Utvider bestemmelsen

Forslaget åpner for at forvaltningsorganer kan fjerne titler på dokumenter som blir definert som organinterne fra oversikt over dokumenter, og til og med redigere i oversikten over antallet dokumenter tilhørende en sak, så det ikke blir synlig hvor mange dokumenter man ikke får se.

I praksis vil forvaltningen få muligheten til å hemmeligholde totalt at et internt dokument finnes, mener offentlighetsutvalget.

Det var denne problematikken sivilombud Hanne Harlem kom inn på da hun holdt foredrag om innsyn under Skup-konferansen i april.

– De utvider bestemmelsen om at man kan unnta interne dokumenter for journalføring, til at man heller ikke behøver å gi innsyn i lignende register. Dokumentlistene kan da redigeres sånn at det ikke gis innsyn i at det finnes et organinternt dokument, og det kan unntas fra sammenstillinger, sa Harlem i løpet av foredraget.

– Hvordan skal man klage?

Harlem viste til at konsekvensene ikke er utredet i forslaget, og sa at Sivilombudet trolig vil stille spørsmål om dette i et høringssvar.

Hun påpekte at Sivilombudet i «relativt mange saker» har konkludert med at dokumenter feilaktig har blitt definert som organinterne, og ikke kan unntas fra innsyn.

Og stilte spørsmål ved hvordan endringene kan påvirke journalisters og allmennhetens innsynsarbeid:

– Hvordan skal det skje framover, hvis man ikke vet om det finnes et dokument de definerer som organinternt? Hvordan skal man kunne be om å få vurdert merinnsyn? Hvordan skal man klage?

Justisminister Emilie Enger Mehl har i et svar til Høyres Tage Pettersen på Stortinget svart at hun mener forslaget ikke innebærer noen realitetsendring, og at forslaget er en klargjøring.

Forslaget ligger ute på høring, med frist 5. juli for innspill.

Powered by Labrador CMS