HØYT NIVÅ: Antallet aviser ved utgangen av 2008 var det høyeste siden før krigen. Verdt å merke seg i disse skrinne tider, mener avisforsker Sigurd Høst. Foto: Kathrine Geard
HØYT NIVÅ: Antallet aviser ved utgangen av 2008 var det høyeste siden før krigen. Verdt å merke seg i disse skrinne tider, mener avisforsker Sigurd Høst. Foto: Kathrine Geard

Frykter avisene vil tape

Forsker Sigurd Høst er redd tukling med dagens pressestøtteordning kan lede til at sårbare aviser forsvinner.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Sist uke offentliggjorde Sigurd Høst og Høgskulen i Volda rapporten «Avisåret 2008», som er den 14. rapporten i rekka om avisenes opplagsutvikling.

Der slår avisforskeren fast at mange aviser nå er i en svært utsatt stilling.

Ifølge hans analyse vil en langvarig økonomisk krise, kombinert med redusert pressestøtte, forårsake omfattende avisdød. Høst frykter derfor at arbeidet med en ny støtteordning, som Trond Giske har satt i gang, kan svekke papiravisenes rammebetingelser.

– Jeg er redd at om man rører ved ordningen, og nettavisene og alle andre plutselig skal ha støtte, blir den spredd så mye at det ikke blir nok igjen til papiravisene. Som tross alt er de tyngste og mest varige redaksjonene.

Høst er helt sikker på at nummer to-avisene ikke vil tåle kutt i støtten.

– Jeg er enig med MBL som ville ha tilleggsstøtte for bortfall av annonseinntekter. De mest utsatte avisene lever veldig farlig.

Grei ordning

Han er ikke uten videre med på at dagens ordning må moderniseres fordi den ble utformet for en annen tid.

– Ordningen fungerer greit. Ingen nummer to-aviser er blitt borte siden 2002. Og at de meningsbærende avisene er bevart, er et stjerneeksempel på at pressestøtten faktisk virker.

– Men er det ikke mulig å forbedre ordningen?

– Det er vel bare mer penger som kan gjøre det. Jeg har iallfall ikke fantasi til å se en mer fornuftig ordning enn den som er. Den har jo vært evaluert mange ganger. Og konklusjonen for nettopp utformingen var at den treffer godt der behovet er størst.

Overdriver sin rolle

– Så dette utvalget er ikke nødvendig?

– Jo, det er nødvendig og riktig at man tar kravene fra andre medier på alvor og får en samlet gjennomgang av ordningen. Men min holdning til de andre mediene – fagpressen, nærradioene og nettavisene – er at de overdriver sin samfunnsmessige betydning, sier Høst.

De med svakest økonomi fra før er også mest utsatt i dagens nedgangstider med dramatiske fall i annonseinntektene, påpeker rapporten.

Ni på «dødslisten»

Øverst på Høsts potensielle «dødsliste» står de gjenværende fem nummer to-avisene: Dagsavisen i Oslo, Bergensavisen, Rogalands Avis i Stavanger, Telemarksavisa i Skien og Bladet Tromsø og de fire nisjeavisene DagenMagazinet, Klassekampen, Nationen og Vårt Land. Men også Aften og Dagbladet og en betydelig del av de minste fådagersavisene har en sårbar økonomi, understreker han i rapporten.

«I dag er det omtrent 120 lokale fådagersaviser som får pressestøtte. Hvis støtten faller bort eller blir vesentlig redusert, vil de aller fleste komme i en meget vanskelig situasjon.»

Egen innsats

Samlet opplag har sunket i ti år, og total nedgang siden 1998 er 12,7 prosent. Nedgangen i 2008 er den sterkeste til nå. Men tallet på aviser er likevel det høyeste siden mellomkrigstida. Og selv om den langsiktige tendensen er nedadgående, tror Høst fremdeles at både pressestøtte og avisenes egen innsats kan bremse utviklingen.

– Kortsiktige eiere som øker abonnementsprisen samtidig som de reduserer staben og gir leserne et dårligere produkt, kan utvilsomt gjøre at opplagsnedgangen går fortere. Hvis eierne ikke tror at avisene vil overleve på sikt, er det i seg selv et argument for å være kortsiktig. På denne måten blir forestillingen om papiravisens død en selvoppfyllende profeti.

Samtidig er det slik at om de sårbare dagsavisene forsvant, ville Norge fortsatt ha et veldig høyt samlet dagsaviskonsum.

Spøkelse

«For at vi skal nærme oss skrekkvisjonen om papiravisens død, er tradisjonell avisdød ikke nok. Det må også bli en omfattende massedød blant alle de dagsavisene som er nummer én eller alene på utgiverstedet», skriver Høst.

Sannsynligheten for en slik utvikling avhenger av hvor fort opplaget går tilbake.

Ifølge Høsts eget regnestykke vil det ta 45 år før samlet opplag er halvert, dersom nedgangen fortsetter på samme nivå til nå.

Powered by Labrador CMS