Strid om ny injurielov
Presseorganisasjonene undrer seg over nytt forslag til injurielov. Og de raser over kort høringsfrist.
Det er utbredt forundring i pressemiljøene over Justisdepartementets høringsnotat med forslag til ny lov om ærekrenkinger. Høringsbrevet ble sendt ut i slutten av mai med 2,5 måneders høringsfrist. Etter protester fra presseorganisasjonene, NRK og andre er fristen nå forlenget med ti dager til 1. september, men ingen er fornøyd.
Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening mener at den korte høringsfristen midt i ferietiden gjør det komplisert for organisasjonene, også fordi lovforslaget reiser en rekke prinsipielle spørsmål som må avklares med organisasjonenes valgte ledere.
Ikke forsvarlig saksbehandling
Advokat Jon Wessel-Aas i NRK er skarpere i tonen, og mener at rask saksbehandling her går på bekostning av forsvarlig saksbehandling.
– Når departementet legger ut til høring et lovforslag som på mange punkter overser og/eller fraviker synspunkter og argumentasjon som har framkommet i det omfattende utredningsarbeid som allerede er gjort av flere instanser, og som dessuten opprettholder rettslige synspunkter som er avvist av Høyesterett, gir det ikke trygghet for god lovforberedelse å gi høringsinstansene i realiteten to måneders høringsfrist, skriver Wessel-Aas i et brev til Justisdepartementet tirsdag, der han ber om at høringsfristen forlenges ytterligere utover de ti dager som allerede er gitt.
Den ampre tonen har åpenbart også sammenheng med den arbeidsform departementet har valgt og det rent saklige innhold i lovforslaget. Justisdepartementet har ikke på vanlig måte selv utredet og forberedt lovforslaget, men bedt førsteamanuensis Bjørnar Borvik ved Universitetet i Bergen om å utarbeide det. Borvik har nylig fått godkjent en avhandling til doktorgrad om forholdet mellom ytringsfrihet og personvern, og skal disputere i september.
Pressejuristene slår seg sammen
Så vidt Journalisten erfarer skal presseorganisasjonene og en del jurister fra mediebedrifter i Oslo komme sammen i august for å utveksle synspunkter på lovforslaget og eventuelt samordne uttalelser. Det er allerede klart at mange av pressejuristene mener at Bjørnar Borviks utredning og forslag er preget av gammeldags rettsforståelse, og at man ikke har fått med seg den tilpasning Høyesterett har foretatt de siste 4-6 årene i forhold til Den europeiske Menneskerettsdomstolen, EMD.
– Høringsdokumentet gir litt følelse av 1990-tallet, til tiden før Norge ble påført betydelige skraper fra EMD. Det virker som om man er veldig opptatt av personvernet, men det er ikke på det feltet Norge har hatt problemer i forhold til EMD. Vårt forhold til EMD når det gjelder mediene har dreid seg om ytringsfrihet, noe som gjenspeiles i alle de fire sakene Norge har tapt i Strasbourg, sier advokat Jon Wessel-Aas.
Legges fram før jul
Departementets lovforslag skal innarbeides i det endelige forslag til reform av straffeloven som skal legges fram før jul. Intensjonen med injurielovforslaget er at det heretter bare er såkalt grove ærekrenkelser som skal kvalifisere til straff, mens det ellers henvises til forliksbehandling og sivil rett. Derimot foreslår man å heve strafferammen for de grove ærekrenkelsene fra ett til to år.
Lovforslaget viderefører ordningen med krav om full mortifikasjon av feilaktige og ærekrenkende påstander, men man vil lempe på redaksjonens plikt til å trykke en dom eller et forlik slik at pressen bare må trykke et dekkende sammendrag.
Balanse mellom ytringsfrihet og personvern
Førsteamanuensis Bjørnar Borvik sier at lovforslaget er et forsøk på å balansere hensynene til ytringsfrihet og privatlivets fred eller personvern.
– Spørsmålet blir jo hvor sterkt vern pressen må ha for å kunne drive gravende og kritisk journalistikk, sier Borvik.
Han er ikke overrasket over at presseorganisasjonene reagerer på lovforslaget.
– Det er interesseorganisasjoner som reagerer ut fra medienes interesser. Vårt system har hittil vært preget av veldig liten inngripen. Lovforslaget forsøker å skape litt mer balanse, sier Borvik.
Viktig søksmålsgrunnlag
Justisdepartementets lovforslag vil trolig stå sentralt i pressedebatten framover. Ærekrenkelsesreglene utgjør noe av det viktigste søksmålsgrunnlaget mot norsk presse. Flere av de spørsmål som dekkes av lovforslaget ble behandlet av Ytringsfrihetskommisjonen og Justisdepartementet i forbindelse med vedtakelse av ny paragraf 100 i Grunnloven. Spørsmålene ble også behandlet av Straffelovskommisjonen av 1995, som er grunnlag for hele den reform av straffeloven som sluttføres i vinter.
