TA-journalisten blir glad av å bli kalt søt når hun jobber. Da må det vel være greit for alle oss andre også?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Etter at Varden gjennom hele uka har satt fokus på kvinner som får uønsket seksuell oppmerksomhet mens de er på jobb, forstår jeg hvorfor TA-redaksjonen ønsket å finne sin vei inn i det som har blitt ukens store snakkis i Grenland.

Debattansvarlig i Varden, Heidi Østhus Erikssen, skrev om seksuelt ladede bemerkninger hun har fått i intervjusituasjon. Mens hun forsøkte å utføre jobben sin på profesjonelt vis, fikk hun spørsmål om hun ville overnatte i bobilen til en eldre mann, hun fikk høre at hun var søt, ble kalt ung frøken og bedt med på fest.

Isolert sett er ikke disse eksemplene verken unike eller alvorlige overtramp. Men de gjenspeiler noe veldig mange journalister, flest kvinner, men også menn, stadig opplever og kjenner på. Å løfte dette som en problemstilling i en kommentar skulle en ikke tro var spesielt kontroversielt. Så feil kan en ta.

Mens jeg leste gjennom og modererte kommentarfeltet under saken, føltes det som om en undergrunnsverden av Andrew Tate-tilhengere hadde boblet opp til overflaten. De kaller Heidi stygg, en hore, mener at hun bør omplasseres til vaskehjelp, at hun er innbilsk, prippen osv. Over tusen kommentarer er sendt, mange av dem er så grove at vi har måttet slette dem. Henvendelsene kommer også i innboksen hennes.

Heldigvis knekker ikke Heidi av det, hun skal fortsette å sette dagsorden. Men hva med alle jentene og kvinnene som ønsker å ytre seg om dette temaet, og som ser hvor store omkostninger det får?

Å bli kalt søt er visst ikke greit. Det var jeg ikke klar over

Vi i Varden jobbet videre med temaet, og kunne publisere saker om at det er flere yrkesgrupper lokalt hvor kvinner forteller at de utsettes for trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet.

I mellomtida hadde TA-redaksjonen oppdaget debatten som rullet hos oss. Man kan forstå dersom en avis har lyst til å innta et annet standpunkt enn konkurrenten. At vi har ulike innfallsvinkler i omdiskuterte saker for å gi Telemark et mediemangfold, er stort sett bra. I denne saken mener jeg de ramler over i noe som kan minne om populisme. Denne uka skulle man nesten tro TA kjempet for vår rett til å gi hverandre uønsket seksuell oppmerksomhet.

TA-journalist Juni Wendelin Fasting har gitt et dundrende motsvar på Erikssens kommentar, men det er lite som tyder på at Fasting har forsøkt å forstå budskapet i kommentaren hun har bestemt seg for å kritisere. I stedet tyr hun til det utslitte begrepet «lettkrenka», som er et effektivt grep om man ønsker å piske opp stemninga blant den sinteste delen av Facebook-kommentariatet.

Heidi ble ikke krenket. Ikke har hun sidestilt de slibrige kommentarene hun fikk med alvorlige seksuelle overgrep heller. Hun ville bruke et eksempel fra hverdagen for å belyse en ukultur.

Fasting skriver at hun blir glad av å bli kalt søt mens hun er på jobb og gjennomfører et intervju. Underforstått må da det være greit for alle oss andre også.

Juni bagatelliserer historien til kvinner som opplever trakassering på arbeidsplassen

Formuleringen jeg likevel stusser mest over, er denne:

«Hvorfor skal en kvinne som for eksempel ble forsøkt kysset av sjefen nærmest stilles på linje med en annen som ble holdt fast og fikk gnikket en naken, erigert penis mot sine bare lår? Det er for meg to ekstremt forskjellige ting.»

Hvem som sidestiller dette, skriver ikke Fasting noe om. Men er det ikke enda rarere å sette disse to eksemplene opp mot hverandre?

Hun etterlyser også en mer nyansert debatt rundt seksuell trakassering. Enig! Motstand og konstruktiv kritikk er skjerpende og utviklende. Men i stedet for å gå løs på kvinner som våger å være åpen om ubehagelige opplevelser, kan vi forsøke å forstå hvorfor ukulturen fortsetter.

Mange, særlig blant den godt voksne delen av befolkningen, er forvirret over de kulturelle endringene vi har vært gjennom. Plutselig er ikke N-ordet akseptert, to menn kan kysse hverandre på åpen gate, pappaer lager middager, og vi skal møtes med respekt og uten seksuell oppmerksomhet når vi gjør jobbene våre.

De gangene vi opplever at noen plumper uti med en upassende kommentar, når vi ser disse små hverdagslige overtrampene som til sammen er med på å opprettholde en ukultur, er det en god idé å si ifra.

Og noen ganger skrive en kommentar om det.

Teksten er først publisert hos Varden. Republiseres med tillatelse.

LES OGSÅ:

Hvordan skal vi få kilder til å snakke med oss hvis de blir livredde for å si noe feil?