Tilliten til norske medier er skjørere enn den ser ut til

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Nordmenn har fortsatt relativt høy tillit til redaktørstyrte medier sammenlignet med befolkningen i mange andre land (Reuters). Likevel har norske medier lavere tillit enn flere sentrale samfunnsinstitusjoner, og utviklingen viser tegn til en svak nedgang.

I Q2 2026 hadde 42 prosent høy tillit til norske medier, mot 48 prosent som hadde høy tillit til regjeringen. Figuren nedenfor viser resultatene for hele perioden Q3 2025 til Q2 2026. Tilliten til mediene gikk samtidig ned fra 44 prosent i Q3 2025 til 42 prosent i Q2 2026.

Siden nordmenn generelt har høy tillit til samfunnsinstitusjoner sammenlignet med befolkningen i andre land (OECD), er tilliten til norske medier kanskje ikke så høy som den først kan fremstå. Det understreker hvor viktig det er at denne tilliten forvaltes varsomt fremover.

Store forskjeller i tillit mellom befolkningsgrupper

Årsgrunnlaget fra Forbruker & Media, som omfatter 11-634 intervjuer, gjør det mulig å analysere tilliten også i mindre befolkningsgrupper. Figuren nedenfor viser at personer med lavere utdanning, norsktalende innvandrere og Frp-velgere har betydelig lavere tillit til norske medier enn gjennomsnittet.

Dataene viser også lavere tillit blant KrF-velgere, velgere av mindre partier og lister, samt personer som ikke stemte ved forrige stortingsvalg.

Analysene ble også presentert på den internasjonale EMRO-konferansen i juni, der representanter fra flere andre land kunne bekrefte tilsvarende tendenser. Internasjonale undersøkelser viser at tilliten til nyheter og enkeltmedier varierer betydelig etter politisk ståsted. Forskjellene er særlig tydelige i polariserte mediesystemer, men både størrelsen og retningen på forskjellene varierer mellom land (Fletcher, Cornia & Nielsen, 2020).

Profesjonalitet skaper tillit, nøytralitet skaper debatt

Profesjonalitet og balansert journalistikk bygger tillit, mens oppfatningen av politisk nøytralitet skaper de største forskjellene mellom befolkningsgruppene (Kampanje).

Folk stoler på mediene når de oppleves som profesjonelle og balanserte. Mange tviler imidlertid på at mediene faktisk er nøytrale, og dette gapet er blant de tydeligste utfordringene for tilliten til mediene.

Et viktig funn som underbygger dette, er de politiske forskjellene i oppfatningene. Et flertall av Frp- og KrF-velgerne mener at norske medier ikke er politisk og ideologisk nøytrale, mens dette bare gjelder rundt 20 prosent av regjeringspartienes velgere.

Det viser at tillitsproblemet ikke er jevnt fordelt, men henger tett sammen med politisk ståsted. 

Plasserer seg lenger til venstre enn befolkningen

Medieundersøkelsen 2026, gjennomført av Respons Analyse for Nordiske Mediedager, omfatter blant annet journalister og redaktører og viser at nær tre ganger så mange journalister plasserer seg til venstresiden som til høyre (Journalisten).

I Fritt Ord-rapporten «Uro under en stabil overflate?» svarer 52 prosent at journalister i redaktørstyrte medier favoriserer kilder som mener det samme som dem selv, mens 56 prosent mener at journalistene lar seg påvirke av sitt politiske ståsted (Journalisten).

Selvplassering på venstre-høyre-aksen er ikke nødvendigvis det samme som skjev dekning, men tallene viser at oppfatningen av nøytralitet er en reell utfordring for tilliten.

Viktig å møte kritikk saklig og profesjonelt

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, sier at det er grunnleggende for tilliten til redaktørstyrte medier at redaktører deltar i samfunnsdebatten og svarer på spørsmål (Medier24).

Norske medier kan derfor være tjent med å ta kritikk i sosiale medier på alvor og møte den på en saklig og profesjonell måte, selv når kritikken er usaklig eller konspiratorisk.

I et medielandskap preget av sosiale medier, KI og personlige nyhetsagenter blir tillit stadig viktigere. Teknologien gjør innhold billigere å produsere, men tillit dyrere å etablere.

«Publikum skal ikke måtte være bildeanalytikere, teknologer og sikkerhetseksperter hver gang de åpner en nyhetsstrøm», sier professor Christoph Trattner til Medier24.

Det blir derfor avgjørende å forstå, måle og vedlikeholde tilliten, både for mediemangfoldet og medieøkonomien.