Torgeir Norling til minne 1972- 2010
Torgeir Norling ble kjørt ned og drept av buss hjemme i Bangkok natt til 4. januar. Norge har mistet en sjelden journalist. Venner på tvers av verden har mistet en usedvanlig god kamerat.
Torgeir reiste tidlig inn i områder herjet av konflikt. Han ble værende lenge, og han reiste tilbake når livene til menneskene i de ødelagte områdene hadde forlatt de internasjonale overskriftene. Under tsunami, militærkupp eller opprør og krig var det godt å være sammen med Torgeir. Alltid tid til å være en venn i kaoset.
Torgeir vokste opp i Etnedal, Valdres, hvor hans foreldre hadde flyttet i de radikaliserte syttiåra. Valdres ble for lite for Torgeir, som etter avlagt artium ved Dokka Videregående øyeblikkelig søkte ut i verden. Torgeir sa likevel alltid at han var fra Etnedal.
I 1998, i et Øst-Timor i opprør, kunne det internasjonale pressekorpset observere en nykommer. Midt i blant noen katolske nonner som hadde stilte seg opp som levende skjold mellom rasende øst-timoresere og indonesiske soldater stod Torgeir og tok bilder.
- Hvem jobber du for, spurte de?
Til sin forbløffelse fikk de erfarne reporterne til svar at den uredde unge mannen med kamera ikke var journalist, men en student på sommerferie i fra Universitetet i Adelaide. Mens de fleste studenter i Australia tar sommeren med øl på stranda, hadde Torgeir reist inn i en indonesisk provins som i løpet av kort tid var fanget i et helvete av vold og etnisk konflikt. Da Torgeir kom tilbake til Øst-Timor noen måneder senere, var han journalist. Fotografiet hans av en liten timoresisk jente som ser rett i kamera ble cover til boken «En skitten liten krig» skrevet av John Martinkus. Boken er en bestseller og definerte Øst-Timors politiske traumer og nyere historie.
Torgeirs utenlandske venner forsto arbeidet hans gjennom hans fotografier. Nordmenn fikk oppleve hans skildringer i ord. Torgeir hadde en sjelden følsomhet overfor sine intervjuobjekter. Overgripere og ofre åpnet seg for han. Hat, dumhet, hensynsløshet, sorg, en gang imellom også håp, ble formidlet usminket. Vi som kjente han fikk aldri vite hva som trakk han mot konfliktsonene i Aceh, Burma, Kambodsja, Øst-Timor, Irak og Sudan. Han innrømmet adrenalinkicket, men det var mer. I Torgeirs journalistikk finnes en gjennomgående beskrivelse av hva som oppstår når de eksisterende strukturene i et samfunn kollapser. Torgeir var dypt fascinert av hvordan vanlige mennesker lagde seg liv som stod i konflikt med både demokratenes og despotenes beskrivelse av virkeligheten. Derfor vendte han tilbake til områder hvor konfliktene hadde stilnet, men ikke blitt løst.
Torgeir sa lite, var lyttende og observerende på jobb og sosialt, men opplevelsene av alt han så gjorde inntrykk. Han kunne i perioder være nede og det tok tid for vennene rundt å oppfatte hvor dypt. Du kunne likevel alltid ringe Torgeir. Sint, glad, trist, sliten, ekstatisk, tørst eller i midten av en katastrofe. Torgeir var alltid like rolig og tilstede, aldri dømmende og tidvis ertende. Han behandlet deg likt i galla og joggebukse og så gjennom det som måtte finnes av staffasje. Torgeir og kona Jums, begge pressefolk, startet og eide også baren Rain Dogs. Mange av oss brukte lange netter på den lille baren under en motorvei i et svett, pulserende sammensurium av øldrikkere med en mening i livet. Torgeir kunne sitte stille og observere venner og bekjente på Rain Dogs i timevis. Helst med en røyk og en øl. Torgeir var et nav i midten av et utall fargerike karakterer. Kjente du Torgeir ble plutselig bekjentskapskretsen din mangedoblet og mangfoldig. Han var alltid sjenerøs mot sine venner, og det var umulig ikke å bli glad i Torgeir om han ville være din venn.
Å være foreldre til Torgeir mens han var ute på farefulle oppdrag kunne til tider være bekymringsfullt, men han var en mild og snill sønn. Han var også en god far. Til stede og svært stolt av sin sønn Trym på tre år. Det lille menneskets behov kom foran alt annet.
Våre tanker går til Trym og kona Jum , broren Jørgen og Torgeirs foreldre Elisabet og Geir.
Torgeirs familie har opprettet et fond som skal sikre Tryms oppvekst og utdannelse.
Kontonummeret er: 2140.03.42110.
Torgeir. Du stod aldri stille, men mange har mistet sitt fasteste holdepunkt i Bangkok.
Hvil i fred vår venn.
Mariann Ruud Hagen, Andrew Perrin, Bi Sheng, Philip Lote
