VG-ledelsens mål er en nedbemanning på 70-90 årsverk. Personal- og informasjonsdirektør Øyvind Næss er tilfreds med at så mange som 104 ansatte har søkt om sluttpakke eller forlater avisen av andre frivillige årsaker.
Den frivillige nedbemanningen omfatter 45 journalister, 49 administrativt ansatte og ti grafikere. 225 personer er i dag ansatt i redaksjonen, dermed tilsvarer nedbemanningen 20 prosent for denne delen av VG-huset. Også grafisk avdeling, som har drøyt 50 ansatte, er oppe i om lag 20 prosent nedbemanning på frivillig basis.
– Men vi har fortsatt en jobb å gjøre for å sikre en balansert nedbemanning mellom gruppene av ansatte. Den oversikten har vi forhåpentligvis ved neste månedsskifte, og før det kan jeg ikke fastslå at det blir uaktuelt med ufrivillige tiltak, sier Næss.
81 vil ha sluttpakke
Totalt har 81 personer søkt om sluttpakke, hvorav 36 NJ-medlemmer. Én person fra et annet sted i huset har søkt om garantilønn fra VG i tre år. Sistnevnte ordning innebærer at utbetalingene avkortes dersom vedkommende får seg annet arbeid.
Fire personer har nylig sluttet frivillig i VG på andre vilkår, uten sluttpakke. Det gjelder blant annet to reportere som har gått videre til nye jobber.
Selve nedbemanningstiltakene omfatter dermed 86 personer, derav 38 NJ-medlemmer. I tillegg regnes det inn 18 VG-ansatte som går av med Avtalefestet pensjon. Sju av dem er organisert i NJ.
På toppen av dette har en redaksjonell medarbeider i VG Nett søkt om sluttpakke, som vil bli innvilget dersom en kollega fra papiravisen erstatter vedkommende.
Over hundre årsverk
Søknadene om sluttpakker og garantilønn tilsvarer 73,1 årsverk. De som går på andre vilkår utgjør 3,5 årsverk, mens AFP-pensjonistene representerer 16,6 årsverk. I sum 93,2 årsverk. Ut over dette regnes det inn 10,5 ubenyttede stillingshjemler i redaksjonen.
– Dette betyr at det er over hundre personer som vil forlate VG, og også i antall årsverk passerer vi hundre. Enkelte kan imidlertid få nei på sine søknader, så dette er ikke de endelige tallene. Men det vil i tilfellet ikke gjelde mange, sier NJ-klubbleder Sven Arne Buggeland.
– En lettelse
Han er glad for at redaksjonen nå ser ut til å unngå oppsigelser.
– Det er en lettelse at vi kom i mål med frivillige nedbemanningstiltak. Samtidig er det vemodig å miste så mange gode kolleger. Det blir tøft å opprettholde kvaliteten og styrke avisen med så vidt mange færre folk. Men vi tror vi skal klare det, og er i full gang med omstillingen. Vi skal finne ut hva slags avis vi skal lage og hvordan vi skal klare det, sier Buggeland.
Målt ut fra flere kriterier er det en jevn fordeling blant NJ-medlemmene som har valgt å søke om sluttpakke. Gjennomsnittsalderen er 42 år, mens aldersspennet går fra 28 til 54 år. Fem av de redaksjonelle medarbeiderne er over femti år.
Fra alle avdelinger
– Det går folk fra alle avdelinger. Heller ikke aldersmessig er det store forskjeller på dem som slutter og de som blir. Også kjønnsfordelingen er i tråd med det som har vært situasjonen i redaksjonen, med en tredjedel kvinner blant dem som slutter, forteller Buggeland.
20 av journalistene som søker sluttpakke har jobbet mellom ti og tjue år i VG, mens ti har vært ansatt i mer enn 20 år. Dermed har ikke spekulasjoner om at det ville være de yngste som forsvinner, slått til.
– Her er det mange erfarne medarbeidere langt oppe i 40-årene, med sterk lojalitet til avisen, som har tatt skrittet ut i det ukjente, sier klubblederen.
Bred kriseforståelse
– Er 45 redaksjonelt ansatte mer enn du så for deg opprinnelig?
– Jeg grudde meg for fristen 2. oktober til langt over sommerferien, og våget ikke å håpe at vi skulle lykkes. Jeg trodde det skulle sitte lenger inne, fordi lojaliteten til VG er så sterk i alle grupper. At vi fikk det til, skyldes at vi hatt gode avgangsordninger, god og konstruktiv dialog med ledelsen og en bred kriseforståelse.
– Men du synes ikke at redaksjonen i antall må ta en vel stor andel av nedbemanningen, i forhold til en naturlig fordeling?
– Det er en avveining. Ideelt sett kunne det kanskje sett noe annerledes ut. Jeg tror at vi ved å organisere arbeidet annerledes fortsatt skal klare å lage en god nyhetsavis. Nyhetsproduksjonen skal være kjernevirksomheten framover, og det er journalistene som er kjernetroppene i nyhetskampen, sier Sven Arne Buggeland.
Noen kan få nei
Øyvind Næss understreker at ikke alle som har søkt om sluttpakke er sikret et positivt svar.
– Vi sa fra starten av at annonseselgere som søker vil få sluttpakke, forutsatt at vi finner erstatninger internt. Det samme gjelder for skrivende og fotograferende journalister og regnskapsmedarbeidere som søkte etter at bremsene ble satt på de områdene, sier han.
Ifølge Næss har ledelsen nå lyst ut alle ledige funksjoner som har oppstått som følge av nedbemanningstiltakene. Et stort antall funksjoner skal bemannes på nytt i hele VG-huset. Alle ansatte som blir igjen er invitert til å søke, med frist 16. oktober.
– Vi vil prøve å få innplassert overtallige i disse hullene.
Kan ikke avvise oppsigelser
– På bakgrunn av det antallet som nå ønsker å slutte frivillig, kan du slå fast at det ikke blir aktuelt med oppsigelser?
– Vi har hele veien sagt at vårt store mål er å løse nedbemanningen ved frivillige tiltak. Nå har vi kommet veldig langt på vei. I forhold til de fastsatte økonomiske målene er vi der. Men vi må også få til en balansert nedbemanning mellom gruppene. Der er vi ikke helt i mål, for det er fortsatt overtallighet blant grafikerne våre. Det er en utfordring vi må ha spesielt fokus på. Vi håper at det indre jobbmarkedet er et instrument som vil gjøre utfordringen mindre.
– Så grafikerne er velkomne til å søke på andre typer jobber i VG?
– Riktig, og innen månedsskiftet skal vi ha en brukbar oversikt over hvordan innplasseringene blir. Det indre jobbmarkedet ser ut til å fungere bra, framholder Næss.
Etter det Journalisten forstår kom det fire søknader om sluttpakke helt på slutten innen grafisk område.
