Vil gjøre graving enklere for flere: – Begynn med en nyhetssak

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Ambisjonen er å senke terskelen for undersøkende journalistikk, særlig i lokale og mindre medier, forteller senterleder Kristine Holmelid.

– Mange journalister tror at graving er mye vanskeligere enn det er, fastslår Holmelid. 

– Mange stopper opp fordi de tror de må være fem stykker som sitter lenge i prosjektrommet, eller fordi de begynner i feil ende og velger et for omfattende tema. Vi snakker om å begynne i den andre enden: Begynn med en nyhetssak. Finn nyhetssaken som kan kles på og bygges ut, i stedet for å begynne der ute.

Råd og erfaringer

Sammen med forsker Fredrik Bjerknes, som har doktorgrad i undersøkende journalistikk, står hun bak guiden. 

Den bygger på SUJOs erfaringer fra starten i 2018 og fram til i dag.

– Vi har skrevet en tekst, en slags bok. Den er en blanding av råd og erfaringer, ispedd fortellinger fra bransjen, sier Bjerknes. 

Holmelid legger til: 

– Siden SUJO startet har vi samlet erfaringer og evalueringer fra verksteder, graveprosjekter og masteremner. I tillegg har vi gjennomført 17 dybdeintervjuer med journalister og ledere frå hele landet for å illustrere tendenser i materialet. Vi har også gjennomgått internasjonal forskning på feltet.

«Demokratisere» arbeidet

Hvordan man definerer undersøkende journalistikk, er viet stor plass i guiden.

– Vi bruker et helt kapittel på å snakke rundt det og dekonstruere det for å vise at det egentlig er ingen som har hevet på det begrepet. Litt av vår misjon er å demokratisere undersøkende journalistikk uten å vanne det ut, sier Bjerknes.

– Hvis du spør folk, er det like mange meninger om hva undersøkende journalistikk er som det er personer i rommet, legger Holmelid til. 

– Det kan virke banalt, men det er viktig å sette seg ned og faktisk definere hva undersøkende journalistikk skal være i en redaksjon. Poenget er å lage en felles virkelighetsoppfatning og retning som er tilpasset de redaksjonelle rammebetingelsene. Det er stor forskjell på graving i VG og i en lokalavis.

To sider av samme sak

Guiden har fire hovedområder. 

– Det første er «komme i gang med graving». Det andre er «gjennomføring av graving». Det tredje er graveledelse og det fjerde er avansert graving, sier Holmelid.

– Spørsmålet er: Hva er undersøkende journalistikk for dere? Hva er en god undersøkende idé? Hvordan lokaliserer du den? Hvordan kan du jobbe, ikke som breaking og graving som motsetning, men som to sider av samme sak? 

Hun forteller at de har hentet inspirasjon og hjelp fra svenske «Uppdrag granskning», som har en trefasemodell.

– Vi har videreutviklet, med sjekklister i oppstartsfase, midtveisfase og sluttfase av et undersøkende prosjekt.

– Den delen av teksten er oppskriftsbasert. Vi har modifisert modellen og gjort den enklere for kortere graveløp, skyter Bjerknes inn.

Dette har vært viktig med tanke på at guiden særlig er rettet mot lokale og mindre medier.

– Det er stor forskjell på «Uppdrag granskning» i SVT, som har én dokumentar på en time, og en liten lokalavis som får en halv dag eller tre halve dager ekstra. Vi ser på hvordan du kan gjøre det i en norsk lokalavis, sier Holmelid.

Smelter sammen

Et gjennomgående poeng i guiden er at graving ikke bør sees som noe adskilt fra nyhetsarbeidet.

– Vi ser oftere og oftere at breaking og graving smelter sammen, sier Holmelid og peker på hvordan teknologi og KI påvirker både journalistikken og arbeidsproessene:

– Bakteppet er at mye registrerende journalistikk kan automatiseres. De skal bruke mer ressurser på kildemøter og menneskelig journalistikk.

Et viktig poeng for forfatterne, er også at alle skal kunne grave.

– Mange sier at undersøkende journalistikk ikke er noe for oss, det får de i Oslo drive med, sier Bjerknes. 

Han peker også på at mange tenker at det skal være stort og gjøres skikkelig, og så kommer man ikke ut av startblokka.

– De som satser på graving, ser ofte at blant de mest leste sakene det året er undersøkende saker om lokale forhold tett på lokalsamfunn. Det blir godt lest, sier Holmelid.

Ledelse er avgjørende

Et av de tydeligste funnene i arbeidet med guiden er betydningen av ledelse.

– Ledelse er kanskje det aller viktigste. Både ledere og journalister sier det, forteller Holmelid.

I samtalene med ulike redaksjoner blir dette understreket av nesten alle. Det er også ofte her det går galt når man skal grave, særlig i mindre redaksjoner.

– Mange sier at de ikke visste hvem som var reportasjeleder. De måtte være sin egen reportasjeleder. Plutselig i sluttfasen kommer flere sjefer og skal mene ting. De savner at noen setter sammen team, følger opp underveis og følger i mål.

Hun peker på at reportasjelederen skal forstå og kjenne saken, men ikke ta over. 

– Mange opplever at sjefen tar valg over hodet på seg.

Bjerknes trekker fram at ledelse av graveprosjekter krever en annen tilnærming enn vanlig nyhetsledelse. 

– Det er annerledes å lede breaking og nyhetsjobbing enn å lede større prosjekter. Man må mer ned i grøten.

Samtidig finnes det ingen universell modell for organisering. 

– Det kjedelige svaret er at det kommer an på. Det kommer an på redaksjon og størrelse. Hvis man vil ha raske resultater og en spisset enhet, tyder forskningen på at fast gravegruppe med faste medlemmer er best. Hvis man vil ha mer kunnskapsspredning og motvirke A- og B-lag, er ambulerende gruppe bedre, sier Bjerknes.

Presset er reelt

Guiden tar også opp belastningene ved å grave, særlig i små lokalsamfunn.

– Mange sier at det er tøft å undersøke ting i et lokalsamfunn. Tette bånd gjør det vanskelig. Det kan få konsekvenser i privatlivet. Redaktører forteller trusler om sanksjoner og økonomiske konsekvenser: Presset er tydelig, sier Holmelid. 

– De som tenker at lokalaviser bare skriver om katter i tre og basarer, tar feil. Tøff journalistikk får konsekvenser.

Men ifølge SUJO er manglende støtte internt ofte minst like krevende som press utenfra. 

– Noen journalister sier at de aldri skal grave mer. Det eksterne kan være tøft, men minst like tøft er det interne: manglende backing, å sitte alene med et graveprosjekt, at lederen stopper prosjektet i siste liten uten å ha fått informasjon, sier SUJO-sjefen.

Starte i feil ende

Et eget kapittel i guiden tar for seg datajournalistikk og kunstig intelligens.

– Mange syns det er forlokkende å bruke maskinlæring og generativ kunstig intelligens i arbeidsprosessen. Da kan man få problemer i linje-for-linje-sjekken, der poenget er å kunne gjøre rede for, i detalj, hvordan man har kommet frem til en påstand hvordan vi kom fram til det, hvordan vi regnet det ut, sier Bjerknes. 

– Vi problematiserer det, og det å begynne med metode uten sak eller kunnskap. Vi prøver å få fram at man må tenke enkelt og på sak, og ha kjennskap til temaet man skal inn i før man begynner å tenke datasett og KI.

Håper flere vil bruke den

Målet med guiden er å gi redaksjoner et verktøy de forhåpentlig kan bruke i hverdagen.

– Du skal kunne gå inn når du står fast eller vil vite mer, som journalist eller leder, og lese som inspirasjon og praktisk hjelp, sier Holmelid.

– Undersøkende journalistikk er pressens kjerneoppgave. Hvordan kan norske redaksjoner grave mer, bedre og annerledes? Det er det vi prøver å gi noen svar på.

Graveguiden lanseres formelt mandag 16. februar på et arrangement hos Stiftelsen Fritt Ord i Oslo. 

Arbeidet med guiden har fått økonomisk støtte fra Fritt Ord og Norsk Journalistlag. Den vil bli gratis tilgjengelig på nettsiden til SUJO.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.