– Hvordan er det å være en av «suksess-pakkisene» som Kadafi Zaman skrev om i VG onsdag?

– Det er utrolig hyggelig. Og jeg tror det er riktig også, som han påpeker, at man hele tiden kritiserer integreringspolitikken, men glemmer at det faktisk finnes mange, mange lyspunkter. Noen som får det til og har suksess. Det er lett å dra fram meg fordi jeg er på tv hver uke nå, men det er så mange man ikke ser. Og det blir enda flere.

– Var det du som fikk ideen til programmene?

– Ja, jobbet med det i to-tre år. Jeg var i Østlandssendingen, men først da jeg kom med i Sommeråpent og underholdningsavdelingen begynte snøballen å rulle. Seertall oppi 630 000 er ikke hverdagskost.

– Hvordan har responsen vært?

– Veldig bra. Utrolig mange nordmenn blir helt satt ut. De to første programmene fra Nord-Pakistan med høye fjell og fossefall var veldig vellykket. Folk stopper meg på gata og sender kort og sms.

– Hva slags reaksjoner får du fra det pakistanske miljøet her hjemme?

– Kjempepositivt. De er utrolig glade og utrolig stolte. I 30 år har man bare sett konflikter, æresdrap og tvangsekteskap. De synes det er gøy at noen viser den andre siden.

– Er det ikke litt rart at vi har fått så lite helt alminnelig informasjon om Pakistan?

– Det er underlig, og derfor var jeg så interessert i å lage dette.

– Du er en slags blanding av Jan-Erik Larssen, Ian Wright på Lonely Planet og Michael Palin? Har du noen forbilder?

– Ja, jeg ser mye tv og blir nok inspirert av andre, men jeg er opptatt av å ha mitt eget fingeravtrykk på det jeg lager. Jeg er nysgjerrig, vimsete, selvironisk, men behandler alle med respekt.