DEBATT:
Frilanserne hører hjemme i NJ
At frilanserne ikke blir hørt eller satset på i Norsk Journalistlag, er ikke riktig. Men vi har ingen grunn til å slå oss til ro med resultatene som er oppnådd. Derfor fortsetter kampen for bedre betingelser. Det gjør vi best sammen.
Dag Idar Tryggestad på NJs landsmøte i 2025.
Foto: Marte Vike Arnesen
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Etter at det ble kjent at NJ har sagt opp Rammeavtalen for frilansere, tar frilansveteran Alf Bergin i et debattinnlegg i Journalisten et oppgjør med NJs strategi og mangelfulle satsing for å bedre frilansernes kår.
Dommen er hard. NJ har gjort lite, eller mislykkes i sine valg. Bergin opplever heller ikke at frilanserne har sin rettmessige plass i fagforeningen.
Først vil jeg takke Alf for både engasjementet og for at han har vært et trofast medlem i 40 år. NJ er heldige som har mange som Alf, som velger å være organisert gjennom hele yrkeslivet, og som gjør at vi har en svært høy organisasjonsgrad både blant fast ansatte, midlertidige og frilansere. At vi er et stort lag, gir oss økt styrke og muligheter for gjennomslag. Noen ganger lykkes vi, andre ganger tar det lengre tid før vi ser resultater.
Jeg deler Bergins skuffelse over at vi – sammen – ikke har fått til mer for frilanserne. Og at NJ er del av en bransje hvor oppdragsgivere i liten grad ser verdien av å opprettholde et sterkt frilansmarked, eller betaler honorar på et nivå som gjør det mulig å leve av.
Men jeg er fast bestemt på at vi både har planer for, og et samarbeidsklima, som gjør det mulig å få til noe fremover. Frilanserne har over år hatt en tydelig stemme i vårt landsstyre, og vi opplever dialogen med styret i NJ Frilans som konstruktiv og god.
Ett NJ
I snart ti år har vi bevisst snakket om «ett NJ». Vi har sveiset organisasjonen sammen, og skapt felles møteplasser for de ulike medlemsgruppene. På den måten har vi lært av hverandre og skapt større forståelse for hverandres utfordringer. Gjennom bevilgninger har vi finansiert både interne og eksterne kampanjer for å belyse frilansernes situasjon.
Vi har, sammen med frilansere, turnert i mediehus og presentert manglende forståelse for frilansernes kostnadsnivå, og dokumentert hvordan nivået på honorarer mange steder har hatt negativ utvikling.
Frilanserne har også vært tema i mange kontaktmøter mellom tillitsvalgte og ledelse i ulike mediehus.
I sum: ett NJ i praksis.
Samtidig som vi har bygget store fellesarenaer, har vi lagt til rette for at frilansere og andre grupper har hatt rom for å ha egne møteplasser og arrangementer. Dette går frem av vedtatte budsjett og har skjedd med stemmene til frilansernes egne representanter.
Der Bergin vil dyrke frilansernes særegenhet gjennom egen struktur og egne aktiviteter, vil jeg argumentere for mer fellesskap og økt forståelse for hverandres. Det tror jeg på sikt vil gi det beste resultatet.
Tett juridisk bistand
Bergin synes heller ikke å kjenne NJs sekretariat godt når han mener vi ikke har tilstrekkelig kompetanse, eller ressurser, til å håndtere spørsmål som gjelder frilansere. Listen er lang over saker hvor vi bistår medlemmer med alt fra kontraktforståelse, følge opp manglende betaling, eller krenkelse av opphavsrett.
Vi tar saker til retten når det trengs, og løser enda flere gjennom prosesser i forkant.
Tidligere hadde NJ Frilans en dedikert rådgiver i NJs sekretariat. Det har vi gått bort fra for å være mindre sårbare. Nå er det flere som bistår, med sine særskilte kompetanser. Samlet sett bruker vi minst like mye tid på frilansspørsmål nå som tidligere. Slik blir det også fremover.
Hva er veien videre?
Da Rammeavtalen ble fremforhandlet i 2018, var målet at vi sammen med MBL – nettopp – skulle lage bedre rammer for frilanserne. Den gang var det lovstridig å inngå kollektive prisavtaler. Det var rammene rundt vi kunne ivareta.
Rammeavtalen kunne blitt et godt verktøy for å bedre frilansernes hverdag dersom den hadde blitt fulgt.
Landsstyrets vurdering var da at vi ikke er tjent med en avtale som på papiret har fine intensjoner, men som ikke blir etterlevd. Rammeavtalen ble derfor sagt opp.
En annen viktig grunn for å si opp avtalen nå, er at lovgivningen ikke er den samme som i 2018. Den gang var det lovstridig å inngå kollektive prisavtaler. Det er det ikke lenger. Det betyr at våre motparter ikke kan avvise å forhandle frilansspørsmål i fremtidige oppgjør.
Frem til da bør både jeg, Bergin og resten av NJ holde liv i debatten om frilansernes levekår, og rettet blikket mot dem som skaper problemet: mediehusene som kappes om å betale minst mulig, og som har manglende respekt eller forståelse for de mange kostandene som dyttes over på frilanserne.
Det gjør vi best som ett NJ.
Nylige artikler
Frilanserne hører hjemme i NJ
Gigantisk VM-operasjon for norske medier: – Krevende logistikk
Advokat om omtale av Bodø Nu-dommen: – Må si at jeg stusser
Danby Choi etter TikTok-møte: – Problemet er løst!
17 kjappe
Mest leste artikler
TV 2-kommentatoren etter Høiby-saken: – Har en bismak
Aftenposten felt for TikTok–søkefelt – her skjer det samme med Subjekt
– Hadde denne dekningen vært standard, tror jeg ikke et eneste overgrep hadde blitt anmeldt
«Å ja, her kommer jo Flåklypa Tidende»
NJ sier opp frilansavtale: – Blir lite respektert