Etikk og p(o)enger i konsernet A-pressen
Konstituert konserntillitsvalgt Eva Grønseth uttaler på vegne av konsernutvalget at kritikken som er framkommet i forhold til avviklingen av AnsattInvest er poengløs og at ”løpet er kjørt.” Minoritetsaksjonær Per Uno Blørstad føler seg mistenkeliggjort. Det hadde han vært spart for, dersom våre felles tillitsvalgte i konsernet hadde tatt oppdraget med å formidle kritikkens poeng:
Det er IKKE fremmet kritikk av aksjekjøp, slik Grønseth prøver å framstille det og slik Blørstad later til å tro. Kritikken retter seg mot det faktum at vedtektene i det langsiktige selskapet AnsattInvest ble endret bare to år etter stiftelse, og at de som begunstiges av dette i hovedsak er personer med dyp innsikt i og innflytelse over konsernets planer og beslutninger.
Dette er egnet til å så tvil om hvor ledernes lojalitet har ligget.
Det er forstemmende at tillitsvalgte på konsernnivå ser ut til å være ute av stand til å ta det prinsippielle poenget i kritikken .
Ansatterepresentanter i styret for Romerikes Blad har, parallelt med redaksjonsklubben i Romerikes Blad, bedt om å få fakta på bordet i saken.
RB-ansattes styrerepresentanter har fremmet seks spørsmål, men måtte mandag konstatere at eierrepresentantene i RBs styre ikke har ønsket å bidra til at disse blir besvart. Vi er i stedet rådgitt å henvende oss til de konserntillitsvalgte – nemlig Grønseth og Kai Roger Vatne. Gjennom journalisten er vi nå gjort kjent med at de to ikke ønsker å bidra til å klarlegge fakta i saken eller sende dokumentet til rette adresse, nemlig styret for Apressen AS. Det hører med til historien at spørsmålene i over en uke har vært kjent for de konserntillitsvalgte.
Spørsmålene er som følger:
1.Hvorfor ble ansatte minoritetsaksjonærer tvangsinnløst i 2004, og ikke – som naturlig ville vært – invitert til å konvertere sine aksjer inn i AnsattInvest?
2.Hva er A-pressens begrunnelse for avtalen om innløsning, som er forutsetningen for vedtektsendringen i AnsattInvest, når det forelå et alternativ med å selge aksjene til ansatte?
3.Hvem var deltakerne i forhandlingene da hovedaksjonæren i AnsattInvest var identisk med administrerende direktør i konsernet?
4.Aksjene ble ervervet med ansattes rabatt – kurs 146 kroner, mens en seinere rettsavgjørelse sier at riktig kurs var 210 (Bergo-kjennelsen).
Har det vært vurdert om det er etisk riktig å utbetale gevinst på denne rabatten, all den stund det i hovedsak er personer med dyp innsikt i konsernets økonomi, beslutninger og planer som er kjøpere? Vi viser til Hildrums plakat av 2005.
5.Deltakelsen i AnsatteInvest forutsatte et arbeidsforhold i A-pressen. Hvordan kan det da ha seg at aksjer i selskapet eies av AS’er, som igjen eies av ansatte? Egen person og aksjeselskap er juridisk sett to forskjellige personer.
6.Hvordan plasseres vedtektsendringen og den forutgående innløsningsavtalen innenfor A-pressens etiske regelverk?
At heller ikke konserntillitsvalgte har den til enhver tid nødvendige kunnskap for å forstå bredde og dybde i de saker de har befatning med, må vi leve med. Vi er alle bare mennesker. Men at ansattes representanter på denne måten søker å legge lokk på saken om vedtektsendringen i AnsattInvest – uten å gå i en etterlyst dialog om saken med dem som har valgt dem, finner vi helt på kanten av det akseptable. Vi viser i den forbindelse til retningslinjene for konserntillitsvalgte.
Lise Egeland Annichen Wiik Elisabeth Lunder Helle Karterud
Ansatterep. HK Ansatterep. Grafisk Observatør N J-RB Vara NJ-RB
