Påstår at Aftenposten svartelistet

I årets fjerde bok signert Geelmuyden gjentar forfatteren påstandene om at han ble svartelistet i Aftenposten etter at han i 1993 skrev en meget kritisk artikkel om avisens sjefredaktør, Andreas Norland.

– Jeg kan ikke bevise det jeg påstår, selvsagt kan jeg ikke det, men det er rart at jeg i mange år ble behandlet som en ikke-person i avisen. Jeg tror for eksempel at det ikke er mange norske forfattere med 22 bokutgivelser bak seg som aldri er blitt intervjuet i Aftenposten, sier Geelmuyden.

– Du æreskjelte sjefredaktøren og omtalte Aftenposten som «den gamle naziavisen som et blad for julebakst og dødsannonser». Man har sett bedre jobbsøknader?

– Ja, jeg skjønner det. I en verden av smiskere er sånt selvsagt ikke egnet til å gjøre en populær.

Nesten ikke nevnt

Et søk på Retriever viser at Geelmuyden i årene fra 1993 til 2006 nesten ikke er nevnt i Aftenpostens spalter. Før 1993 ble han skamrost. Boken «Trykket stemning» ble omtalt under tittelen «Nye perler fra Geelmuyden», og Terje Stemland skrev: «Han er en fryd å lese». Stemland var så begeistret at han mente at «mannen burde minst ha oppebåret æreslønn fra dem som steller med å utdanne journalister her til lands».

Men det var altså før 1993. Det året intervjuet Geelmuyden statsminister Gro Harlem Brundtland, og etter en feide om sitatsjekk med Statsministerens kontor valgte han å trykke en nøyaktig avskrift fra bånd av hele intervjuet. Det førte til en voldsom diskusjon om journalistisk etikk og metode, der Geelmuyden blant annet kom i dyp konflikt med Aftenpostens daværende sjefredaktør Andreas Norland.

Fast spaltist nå

Det er fra dette tidspunkt Geelmuyden mener seg svartelistet i Aftenposten, inntil 2006, da den nyansatte debatt- og kulturredaktøren Knut Olav Åmås engasjerte ham som en av avisens faste spaltister.

– Aftenposten er en av de avisene som trykker det jeg skriver nå, sier Geelmuyden.

Knut Olav Åmås sier at han i sin tid ikke hadde noen problemer med å engasjere Geelmuyden som spaltist, og at han ikke hørte noen reaksjoner ellers i huset om spaltistoppdraget.

– At det skal ha eksistert noen slags svarteliste har jeg ikke hørt noe om, men jeg begynte i 2006, så hva som foregikk i årene før det, kan jeg ikke si noe om, sier han.

Heller ikke Harald Stanghelle, som var debattredaktør fra 2000, kjenner til at det skal ha eksistert noen svarteliste i Aftenposten.

Tinius avbrøt ferien

Andreas Norland var imidlertid ikke den eneste i Schibsted-huset som Geelmuyden la seg ut med. Et år før intervjuet med Norland hadde han også et intervju med Schibstedeier Tinius Nagell-Erichsen. Da Tinius fikk tilsendt intervjuet til gjennomsyn, ble han så opphisset at han avbrøt sin ferie på Tjøme og lot seg kjøre hjem til Geelmuydens privatadresse i Oslo. På panseret på sin store Mercedes brettet han ut i alt 57 endringskrav.

Også Norlands etterfølger i Aftenposten, tidligere VG-redaktør Einar Hanseid, ble portrettert av Geelmuyden i Kapital. I intervjuet skriver Geelmuyden blant annet: «Pennen er plassert der den glitrer best, i brystlommen.»

– Jeg hørte aldri noe fra Hanseid, men via andre fikk jeg høre at han var svært misfornøyd, sier Geelmuyden.