– Da jeg hørte om lufting for første gang, fikk jeg litt hetta

– Når det kommer til arbeidslivet, så merker vi unge at det er usikkerhet i bransjen. Men motivasjonen for å bli journalist tror jeg fortsatt er der. Mange har veldig lyst til å bli en del av bransjen og synes yrket er genuint kjekt, sier den nyutdannet fotojournalisten Iver Daaland Åse til Journalisten.

Tidligere i år ble det meldt store kutt i mediebransjen. NRK åpnet for sluttpakke for alle ansatte, Aller Media for alle ansatte over 60 år, og Schibsted meldte at de skulle kutte kostnadene med en halv milliard frem til 2024.

Journalisten har snakket med Daaland Åse og journaliststudentene Renate Karlsmoen og Simone Holen Sønstrød om deres tanker rundt nedbemanningen i bransjen nå som de skal inn i arbeidslivet. Er unge journaliststudenter bekymret for fremtiden? Hvordan skal de klare å få seg jobb?

– Det handler litt om flaks, og hvor flink man er til å vise seg frem, sier Karlsmoen, som er tredjeårsstudent ved Oslo Met og leder for NJ Student.

Ifølge henne kan det å måtte strebe ekstra hardt for å få de faste stillingene være både motiverende og demotiverende.

– For noen kan det være en bidragende faktor til at journalistikk appellerer. Det er et paradoks, sier hun.

Et yrke å lene seg på

Sønstrød er 22 år og fullfører andreåret på journalistikk ved Oslo Met til våren. Hun hadde ingen redaksjonell erfaring før hun begynte å studere, men har siden jobbet med podkast i Studenttorget og hatt praksis i NRK Sport gjennom studiet.

– Jeg ønsket å studere journalistikk fordi det åpner for mange muligheter, også utenfor mediebransjen. Jeg følte det ville gi meg kompetanse jeg kunne lene meg på i arbeidslivet, og ikke nødvendigvis som journalist, sier hun til Journalisten.

Sønstrød synes ikke det er overraskende å høre at det de faste jobbene er vanskelige å lande. Da hun delte med venner og familie at hun skulle studere journalistikk for et par år siden, ble hun møtt med skepsis av flere.

– Jeg fikk beskjed om at det var et veldig usikkert yrke. Men i klassen min er det mange som har fått jobb ved siden av studiet, og mange har trua på at vi vil få jobb når vi er ferdige.

I løpet av studietiden og takket være dyktige forelesere, har Sønstrød nå innsett at hun helst vil bli journalist. Til sommeren skal hun derfor vikariere i NRK i Fredrikstad, der hun er fra. Hun håper at dette vil gi henne flere muligheter i fremtiden.

– Jeg er positiv for at det skal gå bra og jeg vil klare å få jobb.

Savner optimisme

Sønstrød mener videre at det fortsatt finnes mange muligheter for å komme inn i arbeidslivet, selv om bransjen har en tendens til å fokusere på de negative.

– Ja, det er sant at vi møter på utfordringer, men man må også være flink på å tenke at dette skal vi fikse, sier Sønstrød.

NJ Student-leder på sitt første landsmøte: – Skal ikke bare sitte der og nikke

Daaland Åse og Karlsmoen er enige med Sønstrøds uttalelse. Mediebransjen snakker seg selv ned, og det har de gjort lenge, mener Karlsmoen.

– Det er selvfølgelig bra å ha et realistisk syn på det, men det skal være optimisme også, sier hun.

Helt i starten av studiet, fikk klassen til Daaland Åse besøk av en NRK P3-vikar som mente at de hadde opplevd «å bli luftet» hos kringkasteren, forteller Daaland Åse.

– Vi fikk høre fra første stund at det er en vanskelig bransje. Men jeg tror NRK og mange andre har blitt bedre.

– Litt panikk

Karlsmoen søkte seg inn på journalistikk på Oslo Met rett etter videregående. Hovedmotivasjonen var at hun liker å skrive. Men da hun startet på studiet, fikk hun og medstudentene klar beskjed om utfordringene som ventet dem i bransjen.

– Det er en tøff bransje. Da jeg hørte om lufting for første gang, fikk jeg litt hetta. Slik innstilling ønsker vi å jobbe mot og heller fremme den holdningen om at det er dritgøy å være journalist, sier hun.

Karlsmoen fortalte nylig til Journalisten at hennes nærmeste fremtid er nokså usikker, da hennes vikariat i Dagbladet går ut etter sommeren.

– Den usikkerheten er veldig ubehagelig. Og når jeg ser kjempeflinke folk som ikke får jobb, så får jeg litt panikk, men jeg har forhåpninger for at de kommer til å ansette ressurssterke folk også fremover, sier Karlsmoen.

Siden i fjor sommer, da Karlsmoen var sommervikar i Børsen i Dagbladet, har hun hatt ulike vikariater i bedriften. Det hun håper på, er å få tilbud om fast jobb når vikariatet er over.

– Jeg håper at folk i mediebransjen ser meg som en ressurs. Og jeg tenker at har man jobbet hundre prosent i vikariater over lang tid, så tyder det på at det er behov for folk i redaksjonene. Jeg skal stå på videre for å bevise at jeg fortjener å være der, og jeg tror det er mange som meg der ute som står på, sier hun.

– Frilanslivet er ikke for meg

Daaland Åse er 23 år og ble uteksaminert fra Oslo Met på fotojournalistikkstudiet i fjor. Mens han studerte var han aktiv som fotojournalist i studentavisa Universitas. Han var også et halvt år i praksis gjennom studiet i Bergens Tidende. Den perioden mener han var veldig motiverende for å jobbe i en fast redaksjon som satser i fotoavdelingen.

– For meg var dette et av det beste halvåret på lenge. Det er drømmejobben å få en stilling i fotoavdelingen i BT. Fotomiljøet og det redaksjonelle miljøet er utrolig bra i BT, og jeg liker tanken på å jobbe mellom det regionale og nasjonale, med et hint av lokalavis. Men det er veldig vanskelig å få de jobbene.

Det siste året etter at Daaland Åse fullførte utdanningen, har han jobbet i kommunikasjonsbransjen. Siden nyttår har han vært selvstendig næringsdrivende fotojournalist og til tider arbeidsledig, uttaler han.

– Jeg har fått nok frilansoppdrag til at jeg slipper å sulte. Men jeg ønsker og trenger den stabiliteten ved å ha noe fast å gå til, sier han.

Han påpeker at dette innebærer også vikariater, da det er mer realistisk enn å få en fast fulltidsstilling med det første.

Daaland Åse bor nå i Bergen der han trives svært godt, men vurderer å flytte dersom muligheter for fast jobb byr seg. Det er en prioritet.

– Jeg vet innerst inne at frilanslivet ikke er for meg, sier han og tilføyer at en uvurdelig fordel for nyutdannede kan være å se mot lokalavisene.

– Er man villig til å være fleksibel og flytte utenfor storbyene, er jobb i lokalavisene er veldig bra måte å få dekt erfaringsbehovet. Her får du gjort alt.

– Arbeidssted som passer deg

Det finnes mange grep studenter kan ta for å øke sjansen for å få jobb, tilføyer Sønstrød. Det viktigste er å få så mye erfaring som mulig og kaste seg inn i nye arbeidsoppgaver, selv om det kan være ubehagelig i starten.

– Jeg tror det er viktig å ikke undervurdere seg selv. Å gå inn med en innstilling om at man klarer det man bestemmer seg for, og lærer av sine feil på veien. Man må tørre å gå ut av komfortsonen, spørre de ubehagelige spørsmålene og være seg selv, sier hun.

En annen fordel er å finne et arbeidsted som passer en selv, tipser Sønstrød om.

– Ulike medier trenger ulike folk og kompetanse, så det er viktig å finne stedet som passer deg. Alle passer ikke i NRK eller Se og Hør, så det gjelder å finne ut av hvem man er som journalist, sier Sønstrød.

Roboter tar over

I tillegg til dårlig økonomi og nedbemanninger, har det nylig kommet faktorer som mulig vil føre til endringer i yrket, nemlig kunstig intelligens (KI) og tekstproduserende roboter. Sønstrød og Daaland Åse er ikke redde for at det vil føre til slutten for journalistyrket.

– Jeg ser på KI som et verktøy og en kilde til informasjon, men jeg tviler på at det vil ta over jobbene våre. Vi kommer alltid til å treng den menneskelige, kritiske stemmen til journalister, sier Sønstrød.

Daaland Åse mener KI sannsynligvis vil få en større plass i samfunnet og i journalistyrket.

– KI skremmer meg på mange måter, men jeg tror journalistikk har verdier og en etikk som skal mye til for at vi overlater til kunstig intelligens. Journalistyrket handler dessuten om å møte mennesker og det vil det alltid gjøre, avslutter Daaland Åse.

LES OGSÅ:

Å fjerne momsfritaket vil være dramatisk