«Stemmer markedsføringen med innholdet i kurset, så er det skremmende.
Skrell vekk opplæringen i digital fotografering og lov om opphavsrett, og du
sitter tilbake med et kurs for selgere,» skriver Høitomt.
Det har han i grunnen rett i. Vi burde kanskje ha sagt det enda klarere.
Fordi frilansjournalister er altfor lite flinke til å selge seg, til å ta seg
like godt betalt som fast ansatte, til å vise oppdragsgiverne våre verdien av
stoffet de får. Og gjett hvem som tjener på det.
Nå er jeg ikke helt sikker på hvordan Høitomt får alminnelig
frilansvirksomhet til å komme i strid med Vær Varsom-plakaten. Han viser til
plakatens krav om at «pressen skal ivareta viktige oppgaver som informasjon,
debatt og samfunnskritikk.» Hva tror Høitomt egentlig at vi selger?
Armbåndsur med påmalte visere? Illegale rusmidler? Sjela vår? Og hvor dumme
tror han at kjøperne våre er? Selvfølgelig er det snakk om journalistikk,
gjerne av samme type som Høitomts. Men i motsetning til hans eget timesalg er
stykkprissalget vårt en skremsel. Eller er det til og med en skjensel?
Med risiko for å sette nok en støkk i ham, skal jeg nå bruke et enda
fælere ord: reklame. Vi frilansere reklamerer for oss sjøl, Høitomt! Vi har
hatt en egen katalog for formålet i 20 år. Den kalles Frilanskatalogen. Der
tilbyr et par hundre frilansere tjenestene sine. Katalogen finnes attpåtil i
elektronisk utgave, under NJ-paraplyen! Sjekk sjøl, på
www.nj.no/frilanskatalogen. Det stopper ikke der. Noen av oss kan finnes på de
gule sidene i telefonkatalogen, under «journalister og fotografer».
Enkelte setter inn annonser i fagpressen, hvor de forteller om egen
fortreffelighet. Jeg har også hørt at frilansjournalister sender brev eller
ringer til redaktører. Ikke for å diskutere presseetikk, men for å påpeke at
de har godt stoff å selge. Som om ikke alt dette var nok: Det er en diger
jungeltelegraf her ute, full av meldinger om jobber, av folk som anbefaler
hverandre og seg sjøl, og av oppdragsgivere som spør om frilansere kan hjelpe
dem. En del av jungeltelegrammene er tilgjengelige på frilansernes eget
epostforum, Frilanslista.
Vi har til og med skrevet en egen bok hvor flere av kapitlene handler om
hvordan du kan selge deg som frilanser: Frilanshåndboka er utgitt ved hjelp av
penger fra pressens vederlagsmidler. Den kan også leses på nettet, på
www.frilans.no.
Høitomt bekymrer seg for at vi gjør som vi gjør bare for å bli rike. Han
burde heller ha anmeldt oss for reklamesvindel, siden ingen av de tidligere
deltakerne på det illgjetne kurset er blitt millionærer av dem. Men kursing
kan jo føre til at enkelte får litt mer igjen for innsatsen når de er ute og
selger stoffet sitt.
Kanskje kan jeg til slutt få røpe en forretningshemmelighet - ett av de
virkelig gode rådene vi gir på proffkurset? Hvis en deltaker ønsker å tjene
godt over lang tid, har han bare én ting å gjøre: Bli fast ansatt journalist!
Lars Aarønæs
