Redaktørforeningen: Tror ikke på regulering av offentlige annonser

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

All vekst i annonsemarkedet tilfaller de store internasjonale tekselskapene. Som Journalisten har omtalt flere ganger den siste tiden, vites det ikke hvor mye av annonsepengene som kommer fra det offentlige.  

Blant andre Annonsørforeningen har vært på banen og bedt om tydelige føringer for hvor offentlige annonser skal brukes. Dagbladet-redaktør Frode Hansen har også tatt opp muligheten for om offentlige annonser til en viss grad kan plasseres hos norske redaktørstyrte medier.

Men de møter prinsipiell motbør hos Norsk Redaktørforening. 

Advarer mot inngripen

Temaet er ikke noe som er konkret diskutert blant foreningens medlemmer, vedkjenner generalsekretær Reidun Kjelling Nybø overfor Journalisten. 

Men i utgangspunktet mener hun det er problematisk å skulle regulere og bestemme hvor offentlige aktører, eller andre, legger igjen pengene sine.

– Staten bør ikke bidra til at vår medieflora svekkes

– Det er interessant at Annonsørforeningen ikke ser det, men at kulturministeren mener det. Det er veldig fristende å ty til reguleringer, og i Norge har vi en tendens til raskt å tenke regulering.

Å tenke at løsningen er å bestemme hvor ulike aktører skal annonsere, er å gripe for mye inn i den friheten man bør ha, sier Nybø.

– Når det gjelder internasjonale techselskaper er det på overtid at det stilles krav til dem. Men det betyr ikke man skal tvinge aktører til å gjøre noe annet enn man ønsker selv. Det er grunnleggende problematisk å gripe inn i den friheten.

Uheldige konsekvenser

Vel og merke foreligger det ikke noen formelle forslag, sier Nybø, men det kan tenkes at det finnes virkemidler som kan tas i bruk for å oppmuntre bedrifter og offentlige instanser til å plassere annonsekroner i redaktørstyrte medier.

Stusser over kulturministerens big tech-uttalelser

– Men mine umiddelbare tanker er at det vil kunne få noen uheldige konsekvenser om man forsøker å styre det. Hvordan skulle dette utformes, spør hun.

Vi er ikke der i Norge at politikere, for eksempel, utelukker plattformer som driver med journalistikk og heller velger medier der de ikke får spørsmål, slik som i valgkampen i USA, sier Nybø.

– Det hadde vært et problem om de ikke stilte opp, men det gjør de jo.

– Begrenser ytringer

Da Journalisten nylig intervjuet Kobler-sjef Erik Bugge, la han vekt på at de store plattformene gjentatte ganger bryter grunnleggende personvernrettigheter. 

Han mener det bør stilles krav til annonsekroner, på lik linje med andre offentlige innkjøp, der man ikke investerer i selskaper som for eksempel har dårlige arbeidsforhold.

På spørsmål om en slik løsning kunne bedre forholdene for redaktørstyrte medier, svarer Nybø at det kan være fristende å tenke i den retningen.

– Problemet er at det kan bli prinsipielt vanskelig med tanke på ytrings- og informasjonsfriheten. Jeg tror ikke redaktørforeninga skal gå i bresjen for forslag som begrenser muligheter for instanser for å ytre seg på ulike plattformer.

Ikke bransjeverdier

Krav til offentlige innkjøp dreier seg også gjerne om beløp som er forholdsvis høye, og så vidt henne bekjent er det ikke enorme beløp som brukes i en gjennomsnittlig norsk kommune, for eksempel.

– Det er klokt at man tenker igjennom hvor man legger pengene sine, men det er mange selvmotsigelser i den prinsipielle motstanden mot sosiale medier og teknologigigantene, der diskusjonen nettopp pågår i sosiale medier.

Varsler oppvask i Stortinget etter kulturministerens svar: – Uholdbart

Mange redaktørstyrte medier er avhengige av techplattformene også kommersielt, sier hun, og hver eneste dag blir de brukt som hjelpemidler til å komme i kontakt med kilder, til distribusjon og til å utvikle journalistikk.

– Jeg tror mer på å se på reguleringer stort, selv om det er tungvint og tar lang tid. Og kanskje bevisstgjøre befolkninga. Hva gjør man når man legger penger i lomma på enten amerikanske eller kinesiske aktører.

Hun understreker at verdiene som ligger til grunn for hennes synspunkt er å finne i første setning i Vær varsom-plakaten, der det heter at:

«Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati». 

– Dette er ikke bransjeverdier som vi kan kjempe for kun når det tjener oss. Det ligger til grunn for en fri og uavhengig presse, avslutter hun.

LES OGSÅ: 

Kulturministeren: Vet ikke hvor mange offentlige kroner big tech stikker av med