NRK- journalistene jaget svindlere – så fikk de tilsendt dette bildet

For halvannet år siden startet to datasikkerhetseksperter i selskapet Mnemonic jobben med å undersøke flere svindelnettverk som brukte den hemmelige svindelprogramvaren «Magic Cat». 

Programmet, som er designet for å hjelpe svindlere med å hente ut bankkortinformasjon og sikkerhetskoder fra intetanende ofre, er brukt til å svindle tusenvis av nordmenn. 

I arbeidet snublet de over en markedsplass for såkalte phishingsvindlere. Gjennom en svakhet i nettsidens kode fikk ekspertene unik tilgang til det som skjedde i kulissene når phishingen foregikk.

Fant tusenvis i Norge

Våren 2024, etter å ha spionert en stund, kontaktet Mnemonic NRK. De ønsket å gå dypere i materien og trengte flere hender i arbeidet, samtidig ønsket de at informasjonen de nå satt på skulle nå ut til så mange som mulig.

NRK publiserer for tiden løpende artikler i prosjektet, med titler som «Svindelsentralen», «Jakten på Darcula» og «NRK dro på svindelkurs». 

Det var NRK-journalist Martin Gundersen som, sammen med Johanna Magdalena Huseby, Øyvind Gustavsen, Jonas Alsaker Vikan, Vicky Schaubert og Henrik Løfaldli fikk jobben med å grave videre i svindelprosjektet.

Gjennom Magic Cat fikk journalistene tilgang til og analysert flere tusen kort-transaksjoner fra svindlernes lister.

Analysen fant over 19.000 navn bare her i Norge.

Av de flere tusen navnene endte journalistene opp med å kontakte 240 personer.

Vanskelig arbeid

Å komme i kontakt med de norske svindelofrene, og få dem til å stå fram og snakke var mye vanskeligere enn de hadde sett for seg, forteller Gundersen.

For av de 240 var det kun 140 som tok telefonen.

Flere husker ikke hva som hadde skjedd, noen var skamfulle og andre ville rett og slett ikke prate.

– Ting jeg trodde skulle være lett, viste seg å være vanskelig. Det har jeg også hørt fra andre som jobber med denne type svindelsaker, at det å få folk til å snakke med deg og stå frem, er mye vanskeligere enn du skulle tro. Så det ligger på et betydelig arbeid bare i det, sier Gundersen.

En annen utfordring de møtte på var språket. Svindeluniverset og gruppene de fikk innsyn i bestod i hovedsak av kinesiskspråklige svindlere.

Det var snakk om delvis åpne grupper, hvor tips om blant annet arbeidsmetoder og hvordan man behandler ofrene når de gir fra seg kortene ble delt.

Mye av dialogen bestod av kortform og internspråk.

– Det er mye slang, det er mye intern lingo, som i seg selv ikke er så lett å oversette. Folk snakker veldig innforstått, så det å skjønne hva de egentlig mener tok veldig lang tid, forteller Gundersen.

Samarbeider med tyske og franske medier

Redaksjonen visste først lite om det mørke svindel-universet, men via artikler, Telegram-meldinger, Instagramprofiler og timer på telefonen fant de et såpass stort og universelt problem at de bestemte seg for å dele funn og datagrunnlag med de tyske allmennkringkasterne Bayerischer Rundfunk (BR) og ARD, samt den franske avisen Le Monde.

Delingen endte med å bli et NRK-ledet samarbeidsprosjekt. Her kan du lese Le Monde og Bayerische Rundfunks publiseringer om saken.

Det ga mening å samarbeide med andre, forteller Gundersen. Flere folk, som kan ulike ting, gjør jobben lettere. Å dele på saken har også spilt en rolle i å få en bredere publisering.

– Norge er et lite land,  journalistikken er lokal og her er det snakk om ofre fra hele verden hvor Norge scorer ganske høyt per antall innbygger. Da får man veldig mye ut av å være en større gjeng som ser på de samme funnene, sier Gundersen til Journalisten.

Etter måneder med gravearbeid og kryssjekking av bilder og brukernavn opp mot sosiale medier-kontoer fant de etter hvert navnet på aktive svindlere og en hovedmann. 

Nummen

Selv om de ikke delte fullt navn og lokasjon med omverden, klarte likevel journalistene, ved hjelp av sosiale medier, å plassere dem. Den en av dem befant seg i Bangkok.

– Å undersøke på denne måten, ved å se på bilder på Instagram, er som å gå i blinde til du får et gjennombrudd. Når du får det gjennombruddet virker det helt opplagt, sier Gundersen om det nitidige arbeidet.

NRK-journalist brukte KI som sparringspartner i gravesak

Han forklarer:

– Flere kan ha lagt ut bilder fra samme sted samtidig, men inntil du finner det andre bildet, så er det bare et av mange tusen bilder. Du vet ikke hvor viktig et enkelt hint er før etterpå. 

Etter å ha sett tusenvis av bilder, videoer og meldinger blir man fort nummen, forteller Gundersen.

– Det er vanskelig å vite om det neste jeg ser er det som tar meg til gjennombruddet, eller er det bare sjekke av en boks og så gå videre. 

– Vi fulgte faktisk noen blindspor hvor vi gikk feil vei i sikkert en eller to måneder. 

Truet med vold

Et av gjennombruddene førte Gundersen, NRK-fotograf Rune Hansen og en tysk kollega til Thailand.

Sporene som ble lagt ut av svindlerne på sosiale medier ledet journalistene til flere steder, men å møte og konfrontere dem ble vanskelig.

Svindlerne ville ikke snakke med NRK.

Nå kan du chatte med 1300 Skup-rapporter

Ett av forsøkene på å nå dem endte i en trussel om vold.

– Det var en bekymring at vi kunne bli utsatt for vold i Bangkok, men jeg var ikke kjempebekymret. Vi prøvde i ett døgn å få til et fysisk møte med personen som til slutt truet oss, forteller Gundersen.

Han fortsetter:

– Vi tenkte mye på hvor vi ville møte personen, og om vi kunne finne en møteplass som ville være trygg for oss. Vi ønsket ikke å miste kontrollen eller bli utsatt for et bakholdsangrep, så da ga vi oss rett og slett. 

Kun skrapet overflaten 

For å kunne lese de mange tusen meldingene i sitt eget tempo har journalistene lastet ned lokale offline-kopier av chattegruppene på Telegram via programmet TG Archive.

– Man mister veldig fort oversikt, det er såpass mye informasjon å forholde seg til så det å ha det grunnlaget i bunnen, hvor du vet veldig godt hvor alt kommer fra, har vært veldig viktig, forteller Gundersen, som innrømmer at det har vært et skikkelig puslespill av et prosjekt.

Å jobbe med så store graveprosjekter med såpass mye informasjon som skal desiffereres har til tider vært slitsomt, forteller han, det har også vært viktig for journalistene å få puslespillet litt på avstand for å i det hele tatt ha mulighet til å se det i et annet perspektiv.

Selv om mye av hovedjobben er gjort og de er i gang med publisering, er de ikke ferdige med prosjektet svindelsentralen. Så langt har de publisert tre saker, men det er planlagt flere, sier Gundersen uten å gå i detalj.

– Det jeg kan si noe om, det jeg tenker er relativt unikt med prosjektet, er at vi har prøvd å pedagogisk fortelle om hvordan en svindel foregår. Det har vært veldig lite informasjon om det fra før og jeg håper jeg at vår publikasjon ikke den siste på hvem som står bak.

– For vi har bare skrapet litt overflaten, så jeg håper at noen, enten om det er vi i NRK eller andre, på sikt kommer til å komme videre med saken.

LES OGSÅ:

Autentisk, uformelt og med dårlige bilder. Slik gjorde NRK Bokbrevet til en litterær suksess