– Våre undersøkelser og dialog med mediebransjen viser at klimadekningen ikke står i stil med sakskompleksets størrelse, sier IJ-leder Siri Skaalmo.
Fra venstre: Helge O. Svela og Ketil Moland Olsen fra Medieklyngen, Siri Skaalmo fra IJ, Kristine Holmelid fra SUJO og Linn Thorkildsen fra SKUP.Foto: Charlotte Vindenæs
Et to-årig samarbeidsprosjekt med Institutt for ournalistikk (IJ), SKUP, Medieklyngen, Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og OsloMet skal gi journalister innovative verktøy og nye
formidlingsformer ved dekking av klimaendringene.
Det kommer frem i en pressemelding.
Lite dekning av klima
Det nye prosjektet er myntet på å gi journalister det som
trengs for å dekke et krevende og komplekst tema – med kvalitet og innovative
metoder, ifølge pressemeldingen.
Ferske tall fra Norsk Medborgerpanel viser at klima er det
tredje viktigste temaet for velgere foran Stortingsvalget i september, spesielt
for de unge.
Siri Skaalmo (IJ) mener støtten de mottar gjør det mulig å tilby et effektivt bransjeløft.Foto: Morgane Fauconnier
– Våre undersøkelser og dialog med
mediebransjen viser at klimadekningen ikke står i stil med sakskompleksets størrelse. World Economic Forum har
definert klimaendringer som den største risikoen verden står ovenfor, og 2024
var det varmeste året noensinne – samtidig er klimadekningen i media den
laveste siden 2013. Klimaendringene kan bli en journalistisk blindsone og det
kan svekke tilliten til mediene, sier IJ-leder Siri Skaalmo, ifølge
pressemeldingen.
Prosjektet har vært i dialog med flere redaksjoner for å
utvikle et relevant, nasjonalt bransjeløft innen klimajournalistikk. Målet er å
styrke redaksjonenes evne til å dekke klima og miljø lokalt, relevant og
metodisk.
Aktørene har med seg den Emmy-vinnende klimajournalist Agnes
Walton, som til dalig jobber på IJ, og sensorjournalistikk-ekspert Ketil Moland
Olsen i Medieklyngen.
SUJO, OsloMet og
SKUP har tilgang på fagekspertise på feltet, samtidig som de er tett på
lokalmediene og ledende redaksjonsmiljøer.
Annonse
Millionstøtte
Prosjektet, som utvikles av de fem kompetanseinstitusjonene,
har fått finansiell støtte fra Klimastiftelsen Umoe på 3,3
millioner kroner over to år.
Støtten fra Klimastiftelsen Umoe er
øremerket kompetanseheving og stiftelsen har ingen føringer på redaksjonelt
innhold.
– Støtten gjør at vi kan tilby hele bransjen et effektivt
kompetanseløft. Vi skal styrke journalistenes verktøykasse for klimadekning, satse på
undersøkende journalistikk og utvikle nye formidlingsformer. Dette kan bli en
skikkelig vitamininnsprøytning til redaksjoner i hele Norge, sier Skaalmo i
pressemeldingen.
Sensorteknologi
Prosjektdeltakerne har tidligere hver for seg hatt
prosjekter på områder som krever ny kunnskap og metodebruk, som kunstig intelligens,
sensorjournalistikk, finansiell kriminalitet og desinformasjon.
Ved hjelp av sensorteknologi vil journalister selv kunne
lage og utforske lokale datasett som kan gjøre at det som ofte oppleves som
globalt og vagt, blir mer lokalt og konkret, heter det i pressemeldingen
– Vi tror sensorjournalistikk har potensial til å løfte
klimajournalistikken. Ved å bruke teknologi ønsker vi å muliggjøre både unik,
undersøkende journalistikk og enda bedre løpende dekning. Vi er stolte over å
være en del av dette viktige bransjeløftet, og gleder oss til å videreutvikle
vår sensorjournalistikk-satsing sammen med dyktige partnere, sier Helge O.
Svela, daglig leder i Medieklyngen.
Prosjektet har som mål styrke medienes evne til å drive
samfunnskritisk og gravende journalistikk på klimapolitikk, klimaendringer og lokale
forhold.
Annonse
SKUP-stipend for klimajournalister
Deltakelse på SKUP gjennom en nyopprettet stipendordning er
en av fordelene journalister som jobber med klima- og miljøspørsmål kan dra
nytte av.
– Med denne ordningen får journalister
som ønsker å dekke klimafeltet muligheten til å lære fra det beste innen
undersøkende og data-drevet journalistikk, og ta det med inn i dekningen av vår
tids kanskje største utfordring, sier daglig leder Linn Thorkildsen i SKUP.
Skup-leder Linn Thorkildsen kan tilby stipend til klimajournalister som vil delta på Skup.Foto: Privat
Å styrke lokal
klimajournalistikk er en viktig del av prosjektet.
–
Klimaendringer og klimapolitikk er viktige internasjonale spørsmål, og de har konsekvenser lokalt. SUJO har tilgang til noen av de fremste
forskningsmiljøene i verden på klimaforskning i Bergen. Vi ønsker å bidra til at norske
medier får styrket kunnskap om klimafeltet og om undersøkende metodikk, sier senterleder
Kristine Holmelid i SUJO, ifølge pressemeldingen.
Klimapris
Som Journalisten har omtalt tidligere går den
første konferansen om klimajournalistikk av stabelen i august i år.
Prosjektaktørene mener det er viktig å
anerkjenne fremragende journalistikk på klimajournalistikk og under den
Nordiske Klimapress-konferansen i regi av Oslo Met og I, skal derfor den første
«Klimapress-prisen» deles ut.
– Vi håper det kommer mange
nominasjoner fra norske redaksjoner, sier Ingerid Salvesen ved Oslo Met.
Konferansen er 28.-29. august og frist for nominasjoner til Klimapress-prisen er 20. juni.