I et forsøk på å få klarhet i hvorfor mediebedrifter ikke har tariffavtale, har vi kontaktet flere medieledere.

Seks medieledere svarer: Derfor har vi ikke tariffavtale

Noen skylder på dårlig økonomi, mens andre mener de ansatte aldri har bedt om tariffavtale.  Vi har snakket med seks medieledere om hvorfor deres bedrift ikke har en tariffavtale på plass. 

Publisert

– Det er ikke noe tema her, svarer Trygve Hegnar.

Grunnlegger, redaktør og eier av Kapital og Finansavisen, er tydelig på hvorfor Hegnar Media ikke har en tariffavtale på plass.

Selv om flertallet av norske mediebedrifter i 2024 er en del av dette avtaleverket mellom bedrift og fagforening, er ikke Hegnar alene om å stå utenfor. Det viser en oversikt Journalisten har fått tilgang til.

Hvorfor Hegnar og flere andre mediehus ikke har tariffavtale, og hvilke forklaringer medielederne legger til grunn, skal vi komme tilbake til. 

Kjøreregler gir klarhet

Den aller første landsomfattende tariffavtalen mellom journalistene på den ene siden og arbeidsgiverne på den andre, kom på plass i 1937. 

Medlemmer av Arbeiderforeningens Presseforbund (AFP) forhandlet den gang frem en begynnerlønn på 4000 kroner, noe som tilsvarer cirka 170.000 kroner i dag. I tillegg la de ned krav om fire ukers ferie.

Norsk Journalistlag (NJ) har sentrale tariffavtaler med arbeidsgiverforeningene Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Spekter, arbeidsgiverforeningen NRK er medlem av. 

NJ har også direkte avtaler med flere andre mediebedrifter som ikke er medlem av en arbeidsgiverforening, blant annet Bauer og P4.

Er mediebedriften medlem av for eksempel MBL, utløser det krav om tariffavtale. 

Det gjeldende tariffavtalesystemet, det NJ og MBL forholder seg til, består av to forskjellige avtalesett: Hovedavtalen og journalistavtalen.

– Tariffavtalesystemet er viktig, sier avdelingsleder og juridisk fagansvarlig i NJ, August Ringvold.

Mens hovedavtalen inneholder kjøreregler for hvordan saker og situasjoner på arbeidsplassen skal behandles, regulerer journalistavtalen lønns- og arbeidsbetingelser i den enkelte redaksjon.

– Avtalene er til for å gi den enkelte medarbeider klarhet i hva som gjelder i arbeidsforholdet, de er til for å sikre et godt arbeidsmiljø, og den sikrer gode lønns-og arbeidsbetingelser, forteller August Ringvold.

Han er avdelingsleder og juridisk fagansvarlig i NJ. 

Viktig i nedgangstider

– Tariffavtalesystemet er viktig, fortsetter Ringvold. 

– Kjørereglene spiller en særlig viktig rolle når tidene ikke er så gode og bedrifter skal omorganiseres og nedbemannes, da får et godt håndverk stor betydning for hvordan slike prosesser gjennomføres. 

Men hva om en bedrift ikke følger tariffavtalen? Hva har det å si i praksis for den enkelte medarbeider? 

– Det finnes mediebedrifter som følger tariffavtalen uten at det er formalisert, sier Ringvold. 

– Det er blant annet tilfelle når arbeidsgiver muntlig sier at de følger journalistavtalen. Ulempen med det er at det er en administrativ beslutning og ikke en avtale. Det betyr i praksis at arbeidsgiver står nokså fritt til ikke lenger å praktisere den.

Selv om journalistavtalen ikke er helt det samme som tariffavtalen (hovedavtalen), inneholder den likevel en rekke tilleggsytelser som supplerer arbeidsavtalen. Både ferie, fridager, pensjons- og forsikringsordninger, kompensasjonsordninger for overtid og ulempe, og en sikring av kompetanseheving. 

Men, legger Ringvold til, det er særlig viktig å være klar over er at du er avskåret fra avtalefestet pensjon (AFP), for det gjelder bare om du er ansatt i en tariffbundet bedrift. 

Det er med andre ord helt greit å være ansatt i en bedrift som følger journalistavtalen også, men om arbeidsgiver likevel sier de følger den, om de virkelig gjør det til punkt og prikke, sier Ringvold, så er det eventuelt bare et medlemskap i MBL som koster noe.

Egne avtaler

Flere på lista over mediebedrifter som ikke har tariffavtale, er små lokalaviser med kanskje bare en eller to ansatte, andre er fagpresse som ofte følger egne avtaler med eierne, som i mange tilfeller er fagorganisasjoner. Hos noen er det økonomiske grunner til at de ikke har en avtale på plass, hos andre er det rett og slett fordi det ikke har vært oppe til diskusjon i redaksjonene. 

I et forsøk på å få klarhet i hvorfor mediebedrifter ikke har tariffavtale, tar vi en ringerunde. 

Europower

– Historisk sett kan jeg ikke si hva den opprinnelige grunnen var. 

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Europower, Ole Petter Pedersen, svarer ærlig når vi spør om hvorfor det DN Media Group-eide selskapet ikke har tariffavtale. 

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Europower, Ole Petter Pedersen

Pedersen forteller at han hadde en samtale med daværende konsernsjef Trond Sundnes om å melde Europower inn i MBL da han begynte i stillingen i januar 2022, men at det ble med praten.

– Vi har en utfordring foreløpig, og det er at vi helst må tjene penger først, så vi har råd til å melde oss inn, forklarer Pedersen.

– Hvor mye penger er det snakk om? 

– Det er litt vanskelig å si, jeg har ikke det eksakte tallet på det, men om alt går bra, så klarer vi det i år, det vil si etter at regnskapet er vedtatt tidlig neste år. 

Pedersen ser mange fordeler med å ha tariffavtalen på plass. 

– Sett fra arbeidsgivers side står man kanskje ikke nødvendigvis friere om man er medlem i MBL, men du har et annet regelverk å forholde deg til. Om redaksjonen blir større, er det praktiske fordeler ved å ha en avtale, da får man håndtert alle under ett.

Hegnar Media

Som nevnt innledningsvis, er Hegnar Media – som blant annet utgir Finansavisen og Kapital – på lista over mediebedrifter uten tariffavtale på plass. 

Ifølge Trygve Hegnar er det ingen i Hegnar Media som har bedt om tariffavtale.

Trygve Hegnar ønsker ikke å kommentere valget om å stå uten en avtale, likevel svarer han kort på noen av spørsmålene vi stiller: 

– Hvorfor har ikke Hegnar Media tariffavtale?

– Det er ingen som har bedt om det her, så det er ikke noe tema.

– Om dine ansatte hadde bedt om det, hadde du sagt ja til tariffavtale da? 

– Det kan jeg ikke svare på, det kan jeg ikke si.

–Forstår du hvorfor NJ jobber for å få på plass tariffavtaler i norske mediebedrifter? 

– Det er veldig teoretisk, det har jeg ikke satt meg inn i. Det er ikke noe tema her i hvert fall.

Ságat

Daglig leder og sjefredaktør i Ságat, Geir Wulff svarer, som Hegnar, først kort på telefonen når vi stiller det samme spørsmålet - før han utdyper litt. 

– Det er et poeng for oss at vi står fritt til å kunne behandle folk likt, sier redaktør i Ságat Geir Wulff.

– Har dere vurdert tariffavtale? 

– Nei. 

– Er det en grunn til det? 

– Nei. Hvis vi skulle følge det som er det vanlige innen arbeidslivet måtte vi ha meldt oss inn i en arbeids­giverorganisasjon. Det ønsker ikke vi, som en frittstående samisk avis, å gjøre. 

Wulff forklarer valget om å ikke ha tariffavtale med at det ikke har vært fremsatt noe ønsker om det fra de ansatte. De ansatte i Ságat har en grunnlønn som er lik for alle, uavhengig av erfaring, men som endres etter ansiennitet. 

Wulff mener likevel Ságats vilkår for grunnlønn er bedre enn det som kreves om man følger journalistavtalen. 

– Det er et poeng for oss at vi står fritt til å kunne behandle folk likt, sier Wulff. 

Han fortsetter: 

– Grunnlønna vi tilbyr er over den høyeste satsen i journalistavtalens minstesats. I tillegg betaler vi personlig tillegg og vi har også diverse bonusordninger.

– Ser du en verdi av en tariffavtale?

– Jeg syns det systemet vi har med individuelle avtaler, er vel så bra. 

– Det har aldri vært fremsatt noe krav fra de ansatte om tariffavtale, vi har vurdert det, men vi har funnet det ikke formålstjenlig å gjøre det. Samtidig så har vi satt vår ære i at vi skal tilby bedre vilkår enn det som de norske avtalene har.

Filter Nyheter

Den fjerde mediebedriften vi ringer, er nettavisa Filter Nyheter. Ansvarlig redaktør Harald S. Klungtveit svarer ikke på telefonen, men sender en kort kommentar på sms: 

Leder i Filter Nyheter Harald S. Klungtveit

– Jeg ser fram til at vi får en økonomi og en størrelse på redaksjonen som gjør denne diskusjonen mer aktuell for oss.

Kampanje

Kampanje Media er også å finne på lista over mediebederifter uten tariffavtale. 

Dagens Kampanje, som ble etablert da tre medarbeidere kjøpte merkevaren av Egmont i 2009, har siden vært eid av flere av de ansatte som jobber i selskapet, forklarer ansvarlig redaktør og administrerende direktør Knut Kristian Hauger i en sms til Journalisten. 

Hauger forteller at Kampanje følger den generelle lønnsutviklingen i næringslivet, samtidig blir nye ansatte tatt opp som partnere i selskapet. 

Ansvarlig redaktør i Kampanje Knut Kristian Hauger.

– De som jobber i Kampanje skal få ta del i verdiskapningen vår utover de vanlige lønnsbetingelsene og gode pensjonsordninger vi tilbyr. Dette har fungert svært godt opp gjennom årene, skriver Hauger. 

- Har det noensinne vært snakk om å få på plass en tariffavtale i Kampanje?

– Nei, det har aldri kommet opp som noe ønske eller vært på dagsorden. Men skulle det skje, vil vi selvfølgelig være åpne for å diskutere det, svarer han. 

– Ser du verdien av en tariffavtale?

– Ja, absolutt. Det er jo en effektiv måte å fremforhandle lønn og betingelser på i selskaper med mange ansatte og som kan sikre åpenhet om lønnsbetingelsene internt og dermed transparente organisasjoner. Men i Kampanje er vi ikke flere enn at dette et fullt ut håndterbart på et individnivå. 

Medier24

Ansvarlig redaktør og eier i Medier24, Erik Waatland sammen med konsensjef Siss Godager-Andersen.

– Jeg kan bekrefte at M24 per i dag ikke har en tariffavtale. De ansatte er for øvrig sikret pensjonssparing og normale avtalevilkår, svarer konsernsjef i Medier24, Siss Godager-Andersen, kort på epost til Journalisten. 

Om det har vært oppe til diskusjon i redaksjonen, eller om de ser for seg å få en tariffavtale på plass i fremtiden, er spørsmål Godager-Andersen har valgt å ikke svare på. 

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Powered by Labrador CMS