Det er mulig å både bruke kunstig intelligens og intelligens samtidig

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Medielandskapet kommer til å endre seg til det ugjenkjennelige med bruk av kunstig intelligens - og det er bra. Og noen ganger dårlig. Som da vi kunne lese i Journalisten at Bygdebladet.com illustrerer nyhetshendelser med DALL-E.

Det er modig, det er nytt, og det vekker definitivt oppsikt. Men i all denne nyvinningen, hvor ligger balansen mellom å være nyskapende og å holde seg tro til de etiske retningslinjene vi journalister sverger til?

Jeg har til nå hatt rundt 200 medier- og kommunikasjonsfolk på kurs i bruk av ChatGPT - hvor noe av det viktigste de lærer er at det er kort vei mellom bruk og misbruk av et kraftig verktøy. Jeg er ikke i tvil om at jeg hyller redaktører som tør å tenke nytt - det er det ALTFOR få som gjør - men det får også være grenser.

Nysgjerrigheten og viljen til å utforske nye grenser innen journalistikken er ikke bare beundringsverdig; det er nødvendig. Bygdebladet har dykket hodestups inn i bruken av kunstig intelligens for å puste nytt liv i hvordan vi presenterer nyheter. Men som med all makt kommer et stort ansvar. Vær varsom-plakatens punkter 4.11 og 4.12 gir oss en klar påminnelse om dette ansvaret – spesielt når det kommer til bruk av bilder.

4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

Det er lett å la seg rive med av mulighetene som finnes i ChatGPT. Hvem vil vel ikke skape innhold som fanger, engasjerer og overrasker leserne? Men her står vi ved en korsvei hvor entusiasmen for det nye må veies mot grunnlaget for vår tillit:

Troverdighet og etikk.

Det er ikke vanskelig å forstå leder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag som, på Facebook, skriver:

«Kunstig intelligens er og vil bli et viktig verktøy i utviklingen av journalistikken. Dette er et trist eksempel på når det brukes ukritisk og på en måte som bidrar til å svekke den redaktørstyrte journalistikkens troverdighet».

Vår oppgave ikke bare er å fortelle historier, men å formidle dem på en måte som respekterer både saken og leserne. Noe jeg vanskelig kan se at Bygdebladet gjør i de tilfellene jeg så langt har sett. Mener de seriøst at det er greit å illustrere fengselsstraff for en råkjørende 19-åring på denne måten?

Så hvordan navigerer vi i dette nye landskapet? For det første, ved å anerkjenne at kunstig intelligens er et verktøy – ikke en erstatning for journalistisk dømmekraft. For det andre, ved å sikre at vi er transparente om bruken av dette verktøyet, slik at publikum kan skille mellom det reelle og det genererte.

Bygdebladet gjør det ikke engang tydelig for leserne at det er AI-genererte bilder. I alle fall ikke for oss som ikke er betalende lesere. Et klink brudd på Vær varsom-plakaten, mener jeg.

Når vi nå utforsker ny teknologi, må vi holde fast ved de prinsippene som definerer oss som journalister. Mitt mantra er at vi må tørre å prøve nye ting, men det må skje på en forsvarlig måte.

Jeg opplever ikke at det er behov for å revidere Vær varsom-plakaten etter implementeringen av AI. Det står allerede veldig tydelig:

Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!

LES OGSÅ:

Illustratøren slår alarm om KI: – Kommer til å utradere hele mitt yrke

VGs nye KI-sjef: Tror ikke det er journalistene som skriver sitatsaker i 2025