Takk for alt, kjære Trond!

Minneordet er først publisert som lederspalte i Nye Troms, en spalte redaktør Trond H. Bendiktsen regelmessig skrev selv.

Dette er din spalte, Trond. Plassen den ansvarlige redaktøren i Nye Troms i all hovedsak regjerer på, med mindre det er bedt om bistand.

I dag er stolen din på redaktørkontoret tom Trond, og vi, dine kolleger, er i sjokk. Mandag var du på jobb som vanlig, før du følte deg dårlig og måtte hentes av ambulanse.

Natt til 1. mars døde du på Universitetssykehuset i Tromsø, på dagen ett år etter at du tiltrådte som ansvarlig redaktør og vår redaksjonelle leder i lokalavisa.

I stedet for ei markering etter ett års virke som vår sjef, står det et tent lys og blomster på kontorpulten din. Til minne om det året vi fikk ha deg som vår redaksjonelle leder. Vi trodde det skulle bli så mye mer tid sammen enn det.

Våre lesere må ha oss unnskyldt, men akkurat nå går vi på et krabbegir, fullstendig overrumplet over hvor hardt livets brutale realiteter kan slå og treffe oss. Det er en tilstand som nok vil sitte i mer enn bare dagen i dag.

Vi hadde sett for oss et langt og godt lederskap fra din hånd. I stedet sitter vi igjen med en tomhet og forstår ikke at det kunne skje: At en frisk og oppegående mann er på jobb den ene dagen, for så den neste å ikke være der mer.

Du kom til oss i avisa for ett år siden, for å overta ei avis med flere utfordringer, ikke ulikt de utfordringer i medieverden mange andre lokalaviser har vært eller er inne i. Uten et stort konsern i ryggen fikk du jobben med å lede oss inn i ei ny tid for mediebransjen. Det er ikke lett, med begrensede ressurser på flere hold.

Nå får du ikke fullført den jobben, men akkurat nå er ikke det vesentlig i det hele tatt. Det sørgelige for oss er at du ikke lenger er der, innenfor redaktørkontorets fire vegger, med dine planer og visjoner for framtida. De planene og utfordringene må noen andre fortsette med, når du måtte gi livet tapt.

Din journalistiske karriere startet i Folkebladet for over 30 år siden. Der gikk du gradene og nesten helt til topps, før du hoppet av det journalistiske sirkuset for å drive med andre ting. Lysten til å komme tilbake til medieverden ble etter hvert for sterk, og da jobben ble ledig hos oss, var du den søkeren styret falt ned på som den riktige.

Da Trond H. Bendiktsen startet hos oss forklarte han at H-en sto for Halvar. Begge fornavnene brukte kun hans mor – hvis hun hadde en alvorsprat å ta med ham i ungdomsårene.

Vår sorg er i dag stor. Tomheten henger i luften som en klam eim over avishuset. Vi har fått en ny påminnelse om at veien fra livet til døden er kort. Så alt for kort, mange ganger.

Våre tanker går i første rekke til Trond sine nærmeste pårørende. Til Cecilie som har mistet en kjær ektemann, og til deres sønn som har mistet sin umistelige pappa.

Trond Halvar Bendiktsen er klar for nye oppgaver, i Vår Herre sin beste redaksjon.

Jeg lyser fred over Trond H. Bendiktsen sitt minne.