Guro Thomasdatter Aasaaren er ansvarlig redaktør i studentavisen Universitas.
Guro Thomasdatter Aasaaren er ansvarlig redaktør i studentavisen Universitas.

MORGENRUTINEN

– En redaktørs bane er at en aldri logger helt av

Føler seg som lokal c-kjendis når hun på byen eller Tinder blir gjenkjent som Universitas' redaktør.

Publisert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Guro Thomasdatter Aasaaren er ansvarlig redaktør i Universitas.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

Kaffe eller te?

– Det er vanskelig å komme utenom en veldig høy kaffeføring som journalist. Sjelden jeg gjør noe uten en kaffekopp i hånda. Har som eneste nyttårsforsett å begrense kaffeinntaket. Så langt går det veldig dårlig.

Hva har du på nattbordet?

– Jeg er faktisk ikke så kul at jeg har leselektyre på nattbordet. Drømmen om å være et menneske som leser på senga har jeg gitt opp for lengst. Her går det i vannflaske og gårsdagens morgenkaffe.

Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Skroller gjennom pushvarsler, sjekker VG, Aftenposten og NTB og hører på P2 mens jeg dusjer og beveger meg mot jobb. En Universitas-uke starter på torsdager og slutter med at avisen går i trykk seint onsdag kveld, så dagene er ganske ulike. Ofte våkner jeg og tenker «hva slags sak er denne ukas oppslagssak?». Et evig spørsmål, som hjemsøker meg i tide og utide.

Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Å, at Studentsamskipnaden SiO blir underlagt offentlighetsloven. Det hadde vært fint. Jeg synes også at studenter fortjener saken: «Nå øker studiestøtta». Ellers hadde jeg satt pris på et dempet konfliktnivå i verden.

Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Jeg mener at den aller beste måten å finne gode saker på er å prate med folk. God kildepleie er gull verdt.

– Universitas fikk også nylig Fritt Ord-midler til et graveprosjekt, så to journalister sitter i disse dager og grubler på hva neste prosjekt skal være. Tidligere har det ført til viktige avsløringer. En megagod investering det, altså!

Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Her tror jeg den gjengse journalist har en rekke «flauser» å by på. Jeg husker at jeg i min spede begynnelse skrev en lang tekst om Leonardo Dicaprio sitt miljøengasjement, som kanskje først og fremst var en (nesten) reklame av den nyeste dokumentaren hans «Før syndefloden». Tror ikke det var et eneste nyhetspoeng i saken.

Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Her merker jeg at nisjeinteressene mine kommer frem. Jeg skulle gjerne intervjuet den palestinske DJ-en Sama Abdulhadi om undergrunnscenen i Palestina, og hvordan hun klarte å få det første Boiler Room-settet noensinne til Ramallah i 2018. Drømmer om at mediehusene spytter inn mer penger i utenriksdekningen. Det gjemmer seg mye spennende også utenfor Norges kulturboble.

Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er nok en notorisk nysgjerrig sjel, og elsker at jeg har en jobb som gir meg en unnskyldning til å stille spørsmål. Det å bite seg fast i saker, stille de «dumme» spørsmålene, lytte og la folk dele mer enn de tenkte at de skulle, men samtidig ikke la folk styre sitt narrativ. Jeg er tilhenger av å heller stille litt for mange enn for få kritiske spørsmål. Det er viktig å ikke være redd for å fornærme noen.

Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Noe av det beste med å drive en studentavis, er at vi gjør mye gøy hele tiden. Jeg har for eksempel akkurat sendt av gårde to journalister og en fotograf på reportasjereise til Brasil. Veldig stas!

– Noen ganger er det også rart å dekke en såpass liten nisje. Jeg må innrømme at som singel redaktør hender det titt og ofte at jeg blir gjenkjent på Tinder eller byen som «Universitas redaktør». Vet ikke helt hva jeg tenker om det. Kanskje det er sånn det føles å være lokal c-kjendis?

Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg er svak for kuriøst stoff, og synes at denne saken om katolske kloster-søstres kamp mot Equinor var veldig god lesning. Her er også superflinke fotograf Nora Savosnick i arbeid. Jeg heier!

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Det må være penger. Mesteparten av Universitas’ budsjett kommer fra Velferdstinget i Oslo og Akershus. Det, sammen med økende papirpriser, og nedgangstider i samfunnet setter oss i en veldig presset økonomisk situasjon der vi nå må vurdere å kutte utgaver. Det er både skummelt og deilig å se at hele bransjen sliter med det samme.

– Det er helt åpenbart at det koster penger å gi ut papiravis, men vi mener fortsatt at det er verdt det. Det gir oss en helt unik mulighet til å nå ut til studenter, fordi de plukker opp en gratis avis på campus. Vi trenger papiravisa for å kunne levere på samfunnsansvaret vi har overfor studenter.

Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Her er det mye å ta av, men jeg tenker at noe av det viktigste vi kan gjøre er å være transparente. Ta ansvar når man driter seg ut, og vise hva slags vurderinger som er tatt. Det skjer mye på bakrommet som det i mange tilfeller kan være lurt å vise frem.

–Jeg tror heller ikke at man skal undervurdere hvor viktig identifikasjon er. Derfor er det viktig å være klar over blindsonene sine, og aktiv jobbe for å dekke tematikker som ikke like ofte blir trukket frem. Det skaper tillit.

Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg synes at dette bildet tatt av Adem Altan var utrolig sterkt. Dette er fotojournalistikk på sitt beste, og minner oss på at kriser i andre land er ytterst menneskelige, og nære.

Når logger du av for kvelden?

–En redaktørs bane er at en aldri logger helt av. Prøver å bli bedre på dette. Heldigvis er jeg veldig glad i å sove, så jeg klarer alltid å ramle i seng rundt midnatt.


Powered by Labrador CMS