– Jeg tror mange tørster etter gode nyheter – ikke bare om utepils og åpningstider – men viktige gladnyheter innen forskning, miljø og teknologi

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Line Tiller er frilansjournalist for blant annet D2, A-magasinet og Altså. Boende mellom Norge, USA og Spania.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Selv om jeg innimellom flørter med sort darjeeling, ender jeg opp med kaffe seks av syv dager i uken. Fersk og filtermalt, fra Salvatore på hjørnet.

– Hva har du på nattbordet?

– Hårstrikk, lighter, cava-kork, mobillader, dagboken min og Trude Marsteins «Så mye hadde jeg». Ettersom jeg sjelden leser i sengen har den ligget der en stund.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Etter 22 år som frilans har jeg endelig skjønt det en av mine første redaktør (i UT-magasinet i Trondheim, Alexandra Beverfjord) sa til meg rundt 2001: «Å være journalist er en livsstil». Du slipper ikke unna. Og ettersom jeg er mutters alene om å finne og pitsje typ 98 prosent av reportasjene jeg selger inn, tenker bakhodet jobb 24/7. Alltid på jobb, alltid fri. På ett vis. Er daglig innom: DN, Aftenposten, El País, New York Times, VG.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Aldri mer karantenehotell».

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Gå ut av kontordøren.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Som ung sommervikar i Adresseavisen ble jeg en dag meget oppslukt i å hoppe i fallskjerm, men jeg hadde ikke råd. Så jeg foreslo saken: «10 gode grunner til å hoppe ut fra et fly». Krysset fingrene på morgenmøtet – og fikk ja. Flirer også fortsatt av motesak-tittelen som gikk gjennom: «Kåp deg selv» (what?). Samt alle de klassiske «oi, det er finvær i Trondheim»-sakene, med titler som «Er det sol, er det love».

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Skulle gjerne stilt en mann som gikk under navnet Jesus til veggs. Spesielt skeptisk til og generelt interessert i det «vann til vin»–trikset.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Det er ikke alltid det går, men jeg forsøker å legge alle forberedte spørsmål til side under intervjuet og heller lytte til hva personen faktisk sier der og da. Oppfølgingsspørsmålene som dukker opp ut fra nysgjerrighet under samtalen slår klisjefylte forberedelser hver gang.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Du får tre. Av hver. Rart: 1. Å snike meg og fotografen inn på strengt bevoktet MTV-fest i München ved hjelp av et Rema 1000-gavekort. 2. Å hoppe trampoline mellom etasjene i trehytta til en nyslått millionær/spermdonor i Vermont. 3. Å sitte på soverommet til en norsk 21-åring som tar på seg lokførerhatt og setter i gang ecstasy-maskinen sin.

– Gøy: 1. Da jeg uforberedt fikk Jay-Z på tomannshånd ved en heis, og verken hadde opptaker eller notatblokk med meg. 2. Da Erika Jong ville hjelpe meg å finne en elsker. 3. Da jeg fikk i oppdrag å lete etter verdens vakreste strand og fant en stripe i Brasil. Verken mennesker eller møbler i sikte, men et gammelt metallskilt under en palme hvor følgende kunne skimtes: «Den perfekte strand».

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Skulle gjerne ha svart noe tungt og seriøst fra flinke kolleger i DN Magasinet, men det som inspirerte meg aller sist må ha vært vindblåste, meditative frilufttekster i Harvest – da jeg helt uventet kjøpte en kajakk i går. Ellers blir jeg generelt inspirert av podkaster som No Stupid Questions og The California Sunday Magazine.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Jeg tror norsk og nordisk magasinjournalistikk står i en særstilling på verdensbasis. Det finnes fortsatt både penger, lesere og interesse for god og grundig langlesing. Derfor bør vi tviholde på avslørende journalistikk som tar den tiden det tar å lage heller enn å jage klikk som skriker «krise, frykt og bekymring». Jeg tror mange tørster etter gode nyheter – ikke bare om utepils og åpningstider – men viktige gladnyheter innen forskning, miljø og teknologi.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Ikke gå taktfast i flokk, roe ned blodtåka, la reality-kjendiser være, verdsett det gode bildet, les gjennom teksten én ekstra gang før den leveres, unngå anonyme kilder for alt det er verdt og vurdere å ansette korrekturlesere igjen.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Stopper alltid opp ved bilder av flyplasser og trillekofferter. For å se om innreise/utreise-restriksjoner har blitt lettet eller ikke, her eller der i verden. Som internasjonalt omflakkende «korrespondent» har stengte grenser og et villniss av flytende regler gjort det umulig å planlegge og gjennomføre store reportasjer det siste året.

– Når logger du av for kvelden?

– Jeg forsøker å gi meg selv skjerm-fri – også fra TV – to timer før jeg skal sove. Så det blir i ti-draget.