Fengslet i Uganda: – Fullstendig sykt

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Den danske journalisten og fotografen Klaus Thymann ble arrestert og fengslet i Uganda i juli. Anklagen var spionasje, og Thymann visste ikke hvor lenge han ville sitte fengslet, før han plutselig ble løslatt ut etter fem dager.  

Nå retter han krass kritikk mot UNESCO.

Da Thymann fryktet for egen sikkerhet, sendte han et rop om hjelp til organisasjonen. Senere oppdaget han at e-posten hadde havnet hos dem han ba UNESCO om beskyttelse mot.

Skulle jobbe for National Geographic og BBC

Thymann forteller til Journalisten at han har vært i området flere ganger både som journalist og som forsker. Han har også en grad i miljøvitenskap, og har tidligere kartlagt isbreer i området.

Denne gangen var han på vei til Rwenzori Mountains National Park som journalist, på oppdrag for National Geographic og BBC. Thymann har over flere år hatt Storbritannia som base.  

Planen var å komme seg opp på et fjell i nasjonalparken. Da finnes det to muligheter, forteller Thymann.

– Man kan bruke Uganda Wildlife Authority eller et annet privat selskap.

Logistikken er omfattende ved et slikt prosjekt, forteller han. Alt av utstyr og over 30 mennesker skal opp på et fjell uten noen form for veier eller motoriserte kjøretøy.

Tidligere hadde han og teamet hans oppdaget at det hadde vært rot i regnskapene til UWA, og hadde dermed valgt det private selskapet i stedet denne gangen.

– Da jeg kom til inngangen til parken ble jeg møtt av syv bevæpnede UWA-vakter som var veldig aggressive, og som sa at det kommer til å ende dårlig hvis jeg skulle forsøke å komme meg inn.

Parken er en såkalt UNESCO-verdensarvsted, og Thymann skrev derfor en e-post til lederen for ytringsfrihet og sikkerhet for journalister i UNESCO.

– De har masse kontakter, oppgaven deres er å beskytte journalister, og de kan sikkert hjelpe, tenkte jeg.

I e-posten, som Journalisten har lest, forteller Thymann at han hadde fått beskjed av UWA om at han kun kom inn i parken med tillatelse fra UNESCO. Samtidig uttrykker han bekymring for egen sikkerhet. E-posten avsluttes med «PLEASE HELP».

Arrestert

Da Thymann senere møtte opp på et av de lokale myndighetenes kontorer for – slik han forstod det – å få innreisetillatelse, ble han arrestert.

Der fikk han beskjed av UNESCOs representant i landet om at han ble fengslet for sin egen sikkerhet, sier Thymann.

• UNESCO avviser at de har videreformidlet informasjon som er delt med dem i fortrolighet. Les hele UNESCOs svar nederst i artikkelen. 

– Så går det opp for oss at det er en anklage om spionasje de har planlagt å bygge saken sin på. Men vi skjønner også at de er sure for at jeg har henvendt meg til UNESCO.

UWA får en god del penger av UNESCO, sier Thymann.

– De forsøker i alle fall å frame meg for spionasje.

Saken de legger frem for Thymann, er at han i 2025 installerte såkalte time lapse-kameraer på et fjell i nasjonalparken, for å overvåke en isbre der.

– Det er glacier monitor equipment. De sier det er spionutstyr.

Gikk 37 skiturer da han mistet jobben

Politifolkene satte ham i et rom med om lag 15 andre personer og begynte å skrike til ham:

– Hva driver du med her? Du vet hvorfor vi spør! Du kan gå fri i morgen hvis du snakker! Jeg sa jeg ikke ville snakke med noen før noen fra den danske ambassaden og advokaten min var der.

Thymann fortalte at det var helt riktig at kameraene var installert, men informerte også om at de var installert ved hjelp av UWA, og til og med donert til UWA.

– Det er ikke jeg som eier dem engang. Det er laget instruksjonsmanualer for UWA, og vi har trent dem i å bruke kameraene, noe som også er filmet. Det er jo langt fra spionasje.

På dette tidspunktet vender politimennene seg til representantene fra UWA, sier Thymann:

– De spør: Hva faen er det dere driver med?

Saken de prøvde å konstruere mot ham, var så dårlig at selv politimennene lurte på hva som foregikk, forteller Thymann.

E-posten dukket opp i avhøret

Thymann ble holdt fengslet i fem dager. Under avhør ble han etter hvert bedt om å skrive en uttalelse, noe han fastholdt at han kunne gjøre dersom både advokat og ambassadepersonell var til stede.

I avhøret ble det også presentert et slags bevis, sier Thymann: E-posten han hadde sendt til UNESCO, der han ba om hjelp.

Det mener han er oppsiktsvekkende.

– Hvordan kunne den e-posten ha havnet hos UWA? De jeg ber UNESCO om beskyttelse mot, får informasjonen fra UNESCO. Det er fullstendig sykt.

Representanter fra UWA var tydelig opprørt over e-posten de hadde sett, forklarer han. Den angivelige lekkasjen fra UNESCO er også til en viss grad omtalt i danske medier, forteller Thymann, men svarene fra organisasjonen har ikke vært tilfredsstillende.

– De bruker noe spindoctor-bullshit om at de ikke deler konfidensiell informasjon. Hvorvidt min e-post er konfidensiell eller ikke, er ikke det som avgjør om det er riktig. Én ting er at de ikke svarer, men de skal jo hjelpe sikkerheten til journalister, ikke sende min klage til dem jeg klager på.

– Må stå til ansvar

Det er et stort problem at avdelingen for sikkerhet for journalister i UNESCO ikke svarer og ikke vil gjøre noe når Thymann befant seg i den situasjonen som journalist, sier han.

– I veldig mange land er det å være journalist ikke lett arbeid. Det blir ikke lettere slik situasjonen ser ut nå heller. At en internasjonal organisasjon som UNESCO ikke bare feiler, men katastrofalt motarbeider journalisters sikkerhet, er fullstendig kjørt.

UNESCO er nødt til å stå til ansvar og svare på hvordan dette kunne skje, mener Thymann.

– Neste gang kan utfallet være helt annerledes. Her gikk det jo ok. Det finnes journalister i verden som havner i fengsel i mange år. UNESCO kan ikke oppføre seg slik, det går simpelthen ikke.

Han er også svært kritisk til at lederen for ytringsfrihet og sikkerhet for journalister i UNESCO overhodet ikke har svart ham.

Thymann forteller at han var redd for at e-posten han sendte, ville havne i spamfilterET, og derfor fikk en tredjeperson til å kontakte lederen via sosiale medier.

– Hun vet om e-posten, forsikrer han.

Oppsøkte psykolog

Oppholdet i fengselet i Uganda beskriver Thymann som at det fysisk gikk greit, men at det var relativt stressende.

– Jeg hadde rent vann, og selv om jeg ikke fikk mat, fikk jeg noen til å kjøpe litt snacks. Det var ingen som rørte meg fysisk, men psykisk prøvde de å ødelegge meg. De ga meg håp og løy mye.

De sa blant annet at han snart ville bli sluppet fri, og fortalte at han ville få tilgang til en frokost på restaurant, uten at det var tilfellet.

– De forsøkte å knekke meg under avhørene. Det var stressende og ubehagelig. Min toleranse for det var grei.

Han nektet å snakke uten advokat og ambassadepersonell til stede, og forsøkte å fokusere på hvordan situasjonen kunne løses, og hvordan han kunne komme seg ut, forteller han.

– Jeg har høy stresstoleranse. Jeg driver med huledykking og andre vanskelige ting med høy stressfaktor. Jeg brukte ikke tid på å fokusere på cellen, at det luktet piss og var kakerlakker overalt. Det klarte jeg.

Thymann befinner seg i skrivende stund i København og forteller at han har oppsøkt psykolog etter oppholdet i fengsel.

– Det er jo stressende. Det er et ekstremt høyt stressnivå når man ikke vet om man skal være i fengsel i timer, eller i 20 år. Så det har jeg kjent at jeg har behov for.

– Tok det på alvor

Journalisten har forsøkt å komme i kontakt med lederen for ytringsfrihet og sikkerhet for journalister i UNESCO, og har fått svar fra en av talspersonene i organisasjonen. 

I en e-post avviser hun enhver antydning om at UNESCO skal ha videreformidlet fortrolig informasjon til Uganda Wildlife Authority eller noen annen myndighet.

«Vi har blitt kontaktet av Klaus Thymann og teamet hans ved flere anledninger, gjennom flere e-poster og telefonsamtaler, og vi svarte på henvendelsene hans og tok nødvendige grep for å bistå ham innenfor vårt mandat», heter det i e-posten fra UNESCO. 

På Thymanns forespørsel kontaktet organisasjonen de berørte myndighetene uten å videreformidle detaljert informasjon, og gjorde det klart overfor UWA at UNESCO ikke hadde noen innvendinger mot oppdraget han ønsket å gjennomføre i landet, fortsetter e-posten. 

«Vi formidlet også UNESCOs standpunkt i saken direkte til Thymann. Da Thymann uttrykte bekymring for sin egen sikkerhet, tok UNESCO dette på alvor. Vi påpekte videre at fagforeningen hans, National Union of Journalists (NUJ), som er tilsluttet International Federation of Journalists (IFJ) – en organisasjon UNESCO samarbeider regelmessig med – også kunne tilby støtte og bistand.»

De minner om at UNESCOs sekretariat ikke har noen rolle i akkreditering av journalister til UNESCO-verdensarvsteder, men at ansvaret for dette ligger fullt og helt hos nasjonale myndigheter. 

«UNESCO står fortsatt fast ved sitt engasjement for journalisters sikkerhet og for å forsvare pressefriheten over hele verden», avsluttes e-posten.