Selv om Hans Rustad blir kastet ut, er det ikke han som står igjen som den største taperen

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Veldig overrasket ble jeg ikke da det i forrige uke, noen dager før NR-styremøtet i Finland, ble kjent at Rustads medlemskap allerede var oppe til behandling i redaktørforeningens styre. Det har kommet noen små drypp som kunne tolkes i den retningen.

Men tidligere har ikke NR villet si noe om det er satt i gang en formell prosess eller ikke. Kun at styret er blitt orientert og at de følger den eksterne debatten om medlemskapet.

Nå fikk vi endelig vite at dette hadde vært noe mer enn kun en orienteringssak på NRs styremøte 3. juni.

Trippelfellelse i PFU 

At det skjedde på akkurat dette møtet, er trolig ikke helt tilfeldig, selv om medlemskapet til Rustad har vært omstridt lenge.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Møtet ble avholdt noen dager etter at Document gikk på en trippelfellelse i Pressens Faglige Utvalg – altså ble felt på tre punkter i Vær Varsom-plakaten for én publisering.

Bak klagen sto Filter Nyheter-redaktør Harald S. Klungtveit. Det som skilte denne fellelsen fra andre PFU-fellelser for Document, var at utvalget blant annet reagerte på det som kan anses som trusler om vold mot en annen redaktør (altså Klungtveit) i kommentarfeltet.

Møtet var også bare noen dager etter at VG og Faktisk.no publiserte sine første saker om Shada-saken, der Documents dekning er viet en del plass. At eventuelle presseetiske overtramp i dette sakskomplekset som ikke er behandlet av PFU, skulle ha vært utløsende, har jeg imidlertid vanskelig for å se for meg – i hvert fall alene.

Shada-dekningen til Document er for øvrig i ettertid klaget inn til PFU. Klager er Vårt Lands sjefredaktør Bjørn K. Bore, som også sitter i NRs styre.

Ut av PFU-ordningen

Hvilken sak eller hvilke saker som har utløst styrebehandlingen, er egentlig ikke det viktigste. En ny diskusjon om medlemskapet ville på et tidspunkt blitt tvunget fram uansett.

Og jeg skriver ikke dette fordi jeg er overbevist om at det bør startes en ekskluderingsprosess. Selv er jeg i tvil. Blant annet fordi hvis Rustad kastes ut, vil ikke Document lenger være en del av PFU-ordningen.

Jeg har fått med meg at enkelte mener at dette ikke holder som argument for medlemskap. Ikke så lenge Rustads nettavis ikke ser ut til å ha evne eller vilje til å følge de grunnleggende presseetiske prinsippene, noe som må regnes som det viktigste kravet for medlemskap i NR.

Vi må imidlertid ikke glemme at PFU-ordningen er etablert for allmennheten. Det er et sted der folk – hovedsakelig de som er utsatt for det de mener er brudd på god presseskikk – kan få sin klage behandlet. Ved å kaste ut Rustad, fratar vi folk muligheten til å klage inn Document.

Det betyr ikke at det ikke er gode argumenter for en reaksjon fra NRs side.

Frustrerende svar

 «Vi forstår godt at det er frustrerende at Norsk Redaktørforening ikke kan kommentere spørsmålene rundt Document-redaktør Hans Rustads medlemskap mer inngående. Men vi er nødt til å holde på prinsippene og opptre ryddig – uansett hvor utålmodig mange av våre kritikere er», skriver generalsekretær Reidun K. Nybø og styreleder Britt Sofie Hestvik i NR i et åpent brev for snart to uker siden, blant annet publisert her i Journalisten.

Skjebnedag for Rustad – dette mener redaktørene

De trekker også fram at behandlingen i 2021, da styret i NR vurderte medlemskapet til Rustad og kom med kritikk (men ikke en formell advarsel), ikke skjedde i offentlighet. Først etter en lukket styrebehandling og etter at Rustad selv var orientert om styrets konklusjon, ble styrets vedtak offentliggjort.

I forrige uke opplyste Nybø at grunnen til at de nå kunne bekrefte at medlemskapet var til behandling på nytt i styret, var at dette var avklart med Rustad. 

Åpenhet viktigst

Reaksjonene de siste månedene, som toppet seg med flere utmeldinger fra NR denne måneden, viser at dette ikke er nok. 

En forening som i alle andre sammenhenger kjemper for mer åpenhet, bør selv gå foran. Hvis PFU-fellelsen i mai, var utløsende for at styret diskuterte saken i juni, bør de kunne si det. Var det andre saker, må de også kunne si det.

For denne saken handler om mer enn formelle medlemskriterier. Den handler om troverdigheten til NR og indirekte også de redaktørstyrte mediene.

De kunne for eksempel sagt at det å slippe til trusler og sjikane mot en annen redaktør i eget kommentarfelt, og ikke moderere dette i ettertid, er svært problematisk – og at det derfor vil bli en diskusjon om dette på neste styremøte.

Hvis NR-ledelsen mener at det ikke er mulig etter dagens regelverk, bør foreningen vurdere å justere det. Med mer åpenhet som utgangspunkt. 

Det finnes mange pussige karakterer blant norske redaktører, selv ingen i dag er helt som Rustad. Men NR må planlegge med at det også fremover vil dukke opp nye medlemmer som i større grad vil utfordre regelverket. I utgangspunktet noe som kan være bra, inntil en viss grense.

«En av oss»

I en forskningsartikkel fra OsloMet – «Innenfor eller utenfor? Høyrevridde alternative medier og forhandling om grenser i den journalistiske institusjonen» – har Karoline Andrea Ihlebæk og Tine Ustad Figenschou gått gjennom hva som skjedde i kulissene da Rustad ble NR-medlem i 2018.

Kan kommentar­feltet reddes med en gulrot(kake)?

De to skriver at en viktig årsak til at Rustad fikk ja, mens Helge Lurås, på det tidspunktet redaktør for Resett, fikk nei på sine to søknader, var at Document-sjefen ble sett på som «en av dem».

Eirik Hoff Lysholm var nestleder i NR-styret da medlemskapene ble behandlet. Han oppsummerte det slik da han ble intervjuet av forskerne i 2020:

«Hans Rustad er en erfaren pressemann, og han har forståelse for hva Vær varsom-plakaten er og hvordan den skal praktiseres.»

De to forskerne konkluderer:

«Å være trent innfor journalistikken ble med andre ord sett på som en viktig forutsetning for både evnen og viljen til å følge de etiske retningslinjene og rette opp feil når de forekommer, slik som PFU-systemet legger opp til. Det kan også tolkes dithen at organisasjonene hadde større tro på Rustads lojalitet og forståelse av både de regulative og normative reglene i institusjonen.»

Fem år etter at Rustad ble medlem, skrev jeg en kommentar hvor jeg omtalte forskningsartikkelen. I tittelen spurte jeg: «En fikk ja, den andre fikk nei. Hadde det samme skjedd i dag?»

Svaret på det spørsmålet er ikke opplagt tre år senere heller.

Saken ikke over

I skrivende stund er det ikke klart hva NR-styret lander på. Siste melding fredag var at de fortsetter diskusjonen gjennom helga, og at en beskjed vil komme mandag, etter at de først har informert Rustad.

Flere redaktører jeg har snakket med, tror prosessen vil ende med at Rustad får en formell advarsel. Jeg heller også mot det. Dermed vil neste skritt kunne bli utkastelse hvis styret ikke ser forbedringer.

Men før vi kommer dit, skal Rustad også få en mulighet til å komme med sitt syn på saken. Et vedtak kan også ankes.

Uavhengig av hva som blir resultatet, har NR kommet svekket ut av denne prosessen. De har utad fremstått som passive.

Det bør være mulig å fortelle at styret har satt i gang en vurdering, uten at det betyr at resultatet er gitt.

Styrket ut av dette er det Rustad som kommer. Han har fått ekstra oppmerksomhet, flere abonnenter – og en ikke uvesentlig andel av befolkningen vil se på ham som en slags martyr hvis han mister sitt NR-medlemskap.

I tillegg forsterkes synet på NR som en klubb for en elite og som et meningspoliti. Særlig det siste er det motsatte av hva foreningen ønsker å være.

Til opplysning: Jeg har vært medlem av NR i over 20 år.

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.