Liv Berit Tessem presenterte i dag sin nye bok «Kongereporter - journalist i eventyrland?», der hun forsøker å gjøre opp status for kongejournalistikken her i landet. Tessem, som selv er republikaner, mener kongereporterne fortsatt er altfor preget av servilitet, men fastslår samtidig at hun trives med stoffområdet.
Kongereportere var tidligere journalister som skrev svært mye om svært lite på svært kort tid, skriver Tessem i sin bok. Hun legger til at i Storbritannia ble alt dette endret med prinsesse Dianas inntog i kongefamilien.
- Det samme skjedde i Norge da kronprinsen og prinsessen giftet seg med Mette-Marit og Ari Behn, fastslår Tessem.
En ny og mer aggressiv kongejournalistikk har utløst presseetiske debatter. I boka forsøker Tessem å gjøre opp status for journalistikken rundt en institusjon som kan være på vei mot undergangen på grunn av mediepresset, skal vi tro vaskeseddelen.
Charles og Diana
Liv Berit Tessem fulgte oppløsningen av ekteskapet mellom prins Charles og prinsesse Diana, og de siste årene av Dianas liv, som Aftenpostens korrespondent i London.
- Det var slik jeg fikk interesse for prinser og prinsesser, forteller hun.
Tessem fikk ansvaret for avisens kongestoff i 2000, og på Hell-konferansen 2002 bekreftet hun at høymonarkiske Aftenposten hadde fått en republikansk hoffreporter.
- Jeg er medfødt republikaner, sa hun til Journalisten den gang.
Tessem benyttet anledningen til å uttrykke skepsis til kongehusets funksjon i dag, og hevdet at monarkiet hadde utspilt sin rolle i Norge allerede i 1905.
Lette å temme
I dag fastslår hun at det har vært morsomt å jobbe med kongehuset.
- Märtha og Ari representerer den moderne del av kongefamilien. De er lærenemme og lette å temme, sier Tessem.
Hun påpeker at informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten ved Slottet er blitt stadig mer profesjonell, parallelt med medienes mer aggressive dekning.
Ifølge Tessem er det vokst fram en glamourjournalistikk i kjølvannet av at kvinneinnslaget i kongefamilien har økt de siste årene. Forfatteren frykter at glamourtrenden er lite forenlig med kritisk journalistikk.
- Mediene gjør alt
I sin nye bok setter hun blant annet søkelyset på serviliteten blant kongereportere. Tessem betegner pressekorpset som svært servilt fram til 90-tallet, inntil kong Olavs død, og sier at det først ble satt et skikkelig kritisk blikk på kongehuset da DN avslørte de økonomiske overskridelsene knyttet til oppussingen av Slottet. Hun mener at mediene fortsatt er altfor ukritiske, og aksepterer alt for å få intervjuer med de kongelige.
«De kongelige kan, i all hovedsak, sette betingelsene for hva de vil snakke om - og ikke snakke om - så lenge rammene er et intervju. Artister, forfattere, statsråder og bedriftsledere har sjelden tilsvarende innflytelse over sin nærkontakt med mediene. Mediene godtar også, uten antydning til protest, full manuskontroll fra Slottet», skriver Tessem i boka.
Dempet kritikken
Hun dempet kritikken noe på dagens pressekonferanse.
- Slottets manuskontroll er delvis en myte. I Aftenposten skal vi av prinsipp ikke sende manus ut av huset. Men vi blir ofte enige om rammen for hva intervjuer skal dreie seg om. Pressekonferansene er verre. De er rigide og legger en demper på journalistikken, mener Tessem.
Også kongereporter Wibecke Lie i NTB avdramatiserer påstandene om manuskontroll.
- Vi har sendt manus til gjennomlesing, for at de kongelige skal få sjekke sine uttalelser. Men NTB har også nektet å etterkomme ønsker om endringer i manusene. Så vi er ikke så servile, uttalte Lie på pressekonferansen.
Blir som pudler
Dagens replikk kom fra tidligere soussjef ved Slottet, nåværende frilansjournalist Carl-Eirik Grimstad:
- Respekten for kongehuset er ikke bare stor hos ferske reportere. Når norske redaktører kommer på hoffsjefens kontor, blir de som pudler når de kryper ut igjen.
«Kongereporter - journalist i eventyrland?» er utgitt på IJ-forlaget. Liv Berit Tessem har tidligere skrevet bøker om pornografi, japper, jul og bryllupet mellom kronprins Haakon og Mette-Marit.
