– Har sett norske journalister nærmest true kilder til å stille

Journalist og medieforsker Thea Storøy Elnan jobbet i Aftenpostens kulturredaksjon da metoo kom til Norge. Hun har hatt byline på mange av metoo-sakene til avisa, og fikk raskt førstehåndskunnskap i å snakke med sårbare kilder. Først gjennom arbeidet med #stilleforopptak, før hun ble flyttet over til politisk og Giske-saken da den sprakk før jul 2017.

I 2018 fikk hun tildelt Fritt Ords Oxford-stipend for å forske på metoo og hvilke konsekvenser det har hatt for norsk journalistikk.

Under dypdykket kom hun over flere grelle eksempler på hvordan journalister ikke bør håndtere sårbare kilder.

– Jeg har sett eksempler på norske journalister som har sendt meldinger til kilder som har opplevd seksuell vold, der de nærmest truer kildene til å bli med i sakene sine, sier hun og legger til:

Slakter metoo-dekningen: – Systematisk overgrep

– Det sier litt om presset mange journalister var i under metoo.

Se hele intervjuet med Elnan i videovinduet øverst i saken.

Dette er femte episode i Journalistens videoserie om metoo i mediebransjen.

Denne høsten er det fem år siden metoo tok verden med storm. I november samme år postet Aleksander Schau 24 twittermeldinger om seksuell trakassering, vold og overgrep i den norske kultur- og medieverdenen. Det ble startskuddet for måneder med selvransakelse og lovnad om bedring i en bransje som ikke har til vane å sette søkelyset på seg selv.

Men hvilke konsekvenser hadde dette oppgjøret for mediebransjen? Hvordan var det å stå i mediedekningen som varsler, og hvordan var det å jobbe redaksjonelt med de krevende sakene? Hva skjedde egentlig med metoo i Sverige og Danmarks mediebransjer, og hvordan er ståa nå, fem år senere?

Vi har gjort et dypdykk i månedene og årene som fulgte hashtaggen #metoo.

• Se alle videoene i serien her.

SE DEL 4:

Danmark manglet en metoo-bølge. Så kom Sofie Lindes sjokktale