Hvor mange lovbrudd skal til før det får konsekvenser?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter. Innlegget ble først publisert i Dagsavisen.

Den skulle gi allmennheten makt til å stille spørsmål – og myndighetene makt til å reagere når selskaper bryter loven. Men nå risikerer vi at åpenhetsloven blir en lov uten tenner.

Hvor mange ganger må lovbrudd gjentas? En viktig del av vår bekymring har bakgrunn i saken mot kleskjeden Lager 157. Først unnlot billigkjeden å svare på spørsmål fra Framtiden i våre hender om sikkerhetsforholdene i fabrikkene der klærne ble produsert. Lovbruddet førte til en irettesettelse fra Forbrukertilsynet, og selskapet måtte til slutt besvare informasjonskravet. 

Bare få måneder senere skjedde det igjen. Denne gangen var det elever ved Thora Storm videregående skole, som del av undervisningen i forbrukerbevissthet, stilte spørsmål til selskapet. Elevene ønsket blant annet å få vite hvordan kjeden kunne selge klær så billig, og om arbeiderne som produserte klærne hadde lønn og arbeidsvilkår som ga et anstendig liv. Også denne gangen uteble et reelt svar innenfor tidsfristen. 

Retten til denne type informasjon er en del av åpenhetsloven. Samtidig sier loven at det skal «gjentatte» lovbrudd til før et selskap kan ilegges overtredelsesgebyr. Etter to brudd på informasjonsplikten valgte dermed Forbrukertilsynet å ilegge et gebyr. 

Vedtaket ble imidlertid opphevet av Markedsrådet med henvisning til «språklig usikkerhet» om hva som ligger i uttrykket «gjentatte overtredelser». 

Riktignok slår rådet først fast at det er naturlige å tolke «gjentatte overtredelser» som minst to lovbrudd. Men de konkluderer med at siden begrepet også kan forstås på andre måter, er to lovbrudd ikke nok.

Bryter med vanlig tolkning i norsk rett Det er vanskelig å forstå hvor denne tvilen kommer fra. I vanlig språkbruk betyr «gjentatt» at noe har skjedd mer enn én gang. Dersom lovgiver hadde ment at selskaper måtte bryte loven hele tre ganger før sanksjoner kunne brukes, måtte det stått uttrykkelig i lovteksten. 

Det gjør det ikke. 

Heller ikke forarbeidene peker i den retningen. Tvert imot ville en slik forståelse bryte med hvordan tilsvarende begreper brukes ellers i norsk rett. På andre rettsområder forstås «gjentatte overtredelser» nettopp som to eller flere brudd. 

Likevel har Markedsrådet valgt en tolkning som dramatisk svekker håndhevingen av loven. Som endelig instans har de dermed skapt en enormt uheldig presedens.

Når et selskap kan bryte loven to ganger uten reell risiko for overtredelsesgebyr, sender det et tydelig signal til markedet: Det er liten grunn til å ta åpenhetsloven på alvor. 

Selskaper forventer dialog framfor håndheving åpenhetsloven bygger også på en såkalt «forhandlingsmodell». Etter loven skal Forbrukertilsynet ikke bare føre tilsyn, men også «søke å påvirke» virksomheter – blant annet gjennom forhandlinger. 

Innsynsklage tok nesten ett år – nå lar DN saken ligge

Tanken bak var antakelig å skape samarbeid og frivillig etterlevelse, men i praksis har modellen bidratt til det motsatte: uklarhet om tilsynets rolle og en svakere håndheving. 

For hva betyr det egentlig å «forhandle» om lovbrudd som allerede har skjedd? 

Når et selskap har brutt informasjonsplikten etter loven, er det ikke behov for forhandlinger. Da er det behov for håndheving. 

Et tilsyn skal veilede før lovbrudd skjer – og reagere hvis de skjer. 

Forhandlingsmodellen sender misvisende signaler til markedet, og svekker lovens preventive effekt.

Regjeringen må rydde opp Skal loven være et reelt verktøy for offentlig kontroll med næringslivet? Eller skal den bli en ordning hvor selskaper kan trenere, diskutere og prøve seg flere ganger før konsekvensene kommer? 

Det er et politisk valg. 

Framtiden i våre hender og en tidligere elev ved Thora Storm videregående skole klaget Markedsrådets avgjørelse inn til Sivilombudet. Ombudet gikk ikke videre med saken, men understreket samtidig at dette ikke innebærer støtte til alle deler av Markedsrådets vurdering. 

Derfor er det opp til politikerne. 

Når regjeringen nå varsler revisjon av loven, bør to ting avklares tydelig: 

• For det første må det presiseres i loven at «gjentatte overtredelser» foreligger ved to lovbrudd.
• For det andre bør forhandlingsmodellen fjernes. 

Hvis ikke risikerer vi at åpenhetsloven fortsetter å gi selskaper flere gratis forsøk på å bryte loven – før myndighetene kan reagere. 

Det var neppe det Stortinget ønsket.