Mediehusene er på febrilsk leting etter en strategi som kan bære dem gjennom finanskrisens avslutning og inn i en framtid vi ikke vet nok om. En fersk undersøkelse forteller hvilke valg de har tatt og hvilke de overveier.
Den dekker riktignok bare ti mediehus, men strekker seg over tre år og gir dermed viktige innsikter i prosessen mens den pågår.
Flere av bedriftene som blir undersøkt av BI og IJ i fellesskap har skåret vekk satsinger de ikke lenger tror på, som lokal radio og TV. Nå gjelder det å skape langsiktig lønnsomhet i avis og på nett. Det er ikke umulig.
Hver fjerde nettavis går allerede i pluss, viser en annen, fersk undersøkelse (Krumsvik). Lederne regner med at mer enn hver annen tjener penger innen tre år. Da er det smart å utvikle denne kanalen så kraftig man makter og ikke skru innovasjonsskruen så hardt til at man taper på sikt. Budstikkas databaser og lokale siter, Adressas presentasjon, BTs Faktasjekk, DTs livedekning og Aftenposten.nos grafikk er blant flere eksempler fra redaksjoner som vil nyskape seg vei gjennom annonsekrisen mens andre skalker lukene.
Papiravisene strever samtidig med å stake en kurs som kan sikre kvalitetsjournalistikk, appell og inntekter med fallende opplag og langsiktig svakere annonsemarked. For dem er det kanskje enda farligere å nøle.
De avisene som fortsatt bærer store, ikke-journalistiske kostnader i sitt produksjonsbudsjett, burde tenke grundig over om de skal utarme innholdet og sparke journalister, framfor å ta de vanskeligere valgene. Der filmsatsparagrafen ennå tynger budsjettet, må hemskoen bort så snart som råd.
Nye produksjonsplattformer ser nå ut til å kunne fjerne de vesentlige innsigelsene mot malstyring og gi større innflytelse til dem som produserer innholdet, samtidig som kostnadene til ombrekking senkes radikalt.
Hvis vi har forstått det rett, gjør nye produksjonsplattformer det også naturlig at alle journalister og fotografer skriver og utstyrer artiklene med rikt nettinnhold fra start og at de deretter tilpasses papirutgaven. Det vil spare kostnader og tid, som er penger, og gjøre stofflyten bedre i mediehusene. Sett at skeptikerne tar feil og mikrobetaling for deler av papiravisas innhold blir en realitet? Da har man samtidig lagt grunnen for å lykkes også der.
