Pressefrihets-indeksen: Markant tilbakegang

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Reportere uten grenser (RSF) har lagt frem World Press Freedom Index for 2026. Rapporten markerer 25 år med systematiske målinger, og konkluderer med at pressefriheten nå er på sitt laveste nivå i denne perioden.

Den generelle poengsummen for de 180 landene i undersøkelsen har aldri vært lavere. Særlig trekkes misbruk av lovverket frem som en økende barriere for uavhengig journalistikk.

Kriminaliserer journalistikk

RSFs redaksjonelle direktør, Anne Bocandé, peker på at hindringene for fri informasjon er blitt mer komplekse, men at de politiske og økonomiske aktørene bak står tydeligere frem enn før.

– Hvor mye lenger skal vi tolerere kvelningen av journalistikken, den systematiske motarbeidelsen av journalister og den fortsatte uthulingen av pressefriheten? sier Bocandé til RSFs nettside.

Hun mener dagens situasjon krever mer enn bare støtteerklæringer.

– Det er ikke lenger tilstrekkelig å kun fastslå prinsipper – effektive tiltak for å beskytte journalister er nødvendige. Dette starter med å stanse kriminaliseringen av journalistikk, uttaler Bocandé.

Store bevegelser

Årets indeks viser flere store endringer for enkeltland:

• USA faller syv plasser til en 64. plass. Nedgangen knyttes til politisk retorikk mot mediene, sikkerhetsutfordringer for journalister og budsjettkutt i internasjonale kringkastere som Voice of America.
• Syria står for årets største fremgang med en oppgang på 36 plasser (til 141. plass). Endringen forklares med det politiske skiftet etter Bashar al-Assads fall i desember 2024.
• Niger har det største fallet i indeksen med 37 plasser (til 120. plass), som følge av økt press fra militærjuntaen og væpnede grupper i regionen.

I Latin-Amerika registreres det også betydelig nedgang i land som Argentina og El Salvador, der det rapporteres om økt statlig press på mediehus og journalister.

Dårligere rammevilkår

Den mest markante trenden i år er svekkelsen av den rettslige indikatoren, som måler rammevilkårene for journalistikk. I over 60 prosent av landene har denne skåren gått ned. Rapporten viser til at nasjonale sikkerhetslover og antiterror-lovgivning i økende grad benyttes for å begrense innsyn og kritisk dekning.

Bocandé understreker behovet for sterkere juridiske garantier.

– Vi trenger faste garantier og sanksjoner som merkes. Ballen ligger nå hos demokratiene og deres borgere. Det er opp til dem å stå i veien for dem som forsøker å bringe pressen til taushet. Spredningen av autoritære styresett er ikke uunngåelig.

Norge fortsatt øverst

Norge rangeres som nummer én for tiende år på rad. Rapporten viser likevel at Norge tilhører en stadig mindre gruppe land der situasjonen beskrives som «god».

I 2002 bodde 20 prosent av verdens befolkning i land med god pressefrihet. I 2026 er denne andelen sunket til under én prosent.

Ifølge RSF er Øst-Europa og Midtøsten fortsatt de to farligste regionene i verden for utøvende journalister, en posisjon de har hatt i store deler av de siste 25 årene.

De fem beste:

1. Norge

2. Nederland

3. Estonia

4. Danmark

5. Sverige

De fem dårligste:

176. Saudi-Arabia

177. Iran

178 Kina

179. Nord-Korea

180. Eritrea