Hva om VGs journalist hadde vunnet millioner sammen med kilder?

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

I E24s artikler om at VG-journalist Bjørn Haugan skal ha spilt på hest med sentrale kilder, blant annet korrupsjonstiltalte Stein Lier-Hansen, kommer det ikke fram detaljer om nøyaktig hva de skal ha spilt på. Om det var V75, V5 eller et annet spill.

Vi får kun vite, ifølge SMS-er E24 har fått tilgang til mellom Haugan og Lier-Hansen, at det var en «vinnergjeng med en giga vinnerbong» som planla å møtes på Bjerke travbane.

Syv personer skal ha blitt med på bongen, inkludert VG-journalisten, alle de andre med sentrale roller i organisasjonslivet. Beløpet per person var kanskje ikke all verden, drøye 300 kroner. Det ville ikke vært nok til to halvlitere på det siste hotellet jeg overnattet på. Hva de satset er uansett ikke det essensielle.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Om de vant eller ikke, får vi ikke direkte vite i den siste E24-artikkelen, men trolig ikke – og Haugan skriver til Lier-Hansen, som ikke var til stede, at de ikke ble rike.

Men hva om de hadde blitt det? Om ikke rike, så i hvert fall vunnet et stort beløp?

Pussig situasjon

Den største utbetalingen til en enkeltvinner i Norge (V75) er på over 51 millioner kroner. På Bjerke har utbetalingene i hovedspillet mange ganger passert 10-15 millioner, og i spesielle jackpot-omganger kan potensielle gevinster klatre høyere. Selv i det mindre spillet V5, som har lavere omsetning, kan man vinne summer som tilsvarer årslønner.

2100 kroner, som var den samlede innsatsen fra de syv, er en helt perfekt sum for en solid V75-bong, ifølge noen med mer kunnskap om temaet.

Som jeg er innom i den siste utgaven av Journalistens podkast («Venn med en kilde?»), så kommer man unektelig i en pussig situasjon hvis man vinner et høyt beløp sammen med en kilde. Det trenger heller ikke å være snakk om millioner.

I VGs interne regelverk heter det at «redaksjonelt ansatte kan ikke ta imot penger, gaver eller andre ytelser fra kilder eller forbindelser som vil kunne påvirke, eller oppfattes å kunne påvirke, din integritet eller uavhengighet».

Jeg er usikker på hvordan en eventuell gevinst som splittes mellom kilde og journalist passer inn her. Eller hvordan VGs publikum ville oppfatte noe sånt.

For meg fremstår det som et større hypotetisk etisk dilemma enn at «feil» person har tatt regningen etter restaurantbesøk, noe som absolutt har mange problematiske sider det også.

Mange mener mye

Mye er allerede sagt og skrevet om dette sakskomplekset, hvor vi i Journalisten selvsagt er mest opptatt av koblingene til VG.

Både de 147 middagene som Lier-Hansen har ført opp VG-journalist Haugan på kvitteringene han leverte sin tidligere arbeidsgiver, og spillet på hester. Inkludert at Haugan – med full støtte fra VG – nektet å vitne i straffesaken mot Lier-Hansen, med henvisninger til kildevernet. 

Riktig av VG å holde fast ved kildevernet

Det at ulike redaktører og andre eksperter på presseetikk ikke ser likt på saken, viser kanskje at dette ikke er så enkelt. Selv må jeg innrømme at jeg er svært usikker på hvordan VG burde ha håndtert denne saken.

Hvis påtalemyndigheten har rett i at Lier-Hansens måte å operere på har vært å føre opp folk som ikke har vært til stede på sine kvitteringer, er det grunn til å tro at det også gjelder Haugan. 

Andre vitner har i retten fortalt at de er oppført på kvitteringer på middager hvor de beviselig ikke har vært til stede.

Samtidig så har VGs utsendte vært med på flere måltider sammen med andre vitner, blant annet ifølge tidligere leder for Fellesforbundet, Jørn Eggum.

VG har valgt å svare indirekte ved å si at alt som har kommet fram, har vært kjent for dem. Siden Haugan fremdeles jobber som journalist i VG, kan vi trolig tolke det slik at VG mener at det ikke har vært brudd på de interne reglene. Eller ikke vesentlige brudd.

Men for VG, og Haugan, er det veldig klønete å ha plassert seg selv i denne klemma.

Ikke løse spekulasjoner

En av de beste tekstene som er skrevet om denne saken, er levert av Trond Olav Skrunes, sjefredaktør i Bergens Tidende, og tidligere leder av nyhetsavdelingen i VG, hvor Haugan jobber.

E24-redaktøren om Haugan-saken: – Riktig å publisere

I et ukesgammelt nyhetsbrev til BTs abonnenter skriver han at kildevernet forklarer hvorfor VG ikke svarer, men at spørsmålene VGs sjefredaktør Gard Steiro får, likevel er legitime.

«I denne saken har E24 lagt frem mye dokumentasjon. Det er ikke snakk om løse spekulasjoner, men restaurant­regninger, tippelag og fortrolige meldinger, alt innhentet som en del av en politietterforskning.»

Skrunes fortsetter:

«Steiro har redegjort for de generelle retningslinjene som gjelder for kildekontakt i VG. Utfordringen er at han ikke har sagt hva som er akseptabel praksis. Og ofte er det nettopp praksisen som har betydning – ikke retningslinjene.»

BT-redaktøren skriver videre at selv om VG kan forsvare både kildehåndteringen og tausheten, er problemet at ingen andre enn VG vet hva begrunnelsen er.

«Alle må bare ta for gitt at de har handlet rett. Ingen, selv ikke redaktører, kan regne med så stor tillit.»

Han mener derfor at VG må akseptere at omverdenen reagerer. 

«Det er tross alt bare VG som kan klandres for at de har havnet i en situasjon der det stilles spørsmål ved avisens metoder og kilderelasjoner.»

Til krig mot VG

En siste ting som har overrasket meg i denne saken, litt på siden av det som har vært diskutert så langt, er hvorfor Økokrim har valgt å ta denne konflikten med VG.

Om å jukse på en måte som føles helt fantastisk

Jeg har snakket med andre redaktører som har tenkt samme tanke.

At jurister og journalister har forskjellig syn på kildevernet, er ikke en ny problemstilling. I den aktuelle saken ser vi at domstolene er enige med påtalemyndigheten.

Men selv om man har juridisk rett, og også får støtte fra Høyesterett, har det hele tiden vært klart at Haugan ikke kom til å forklare seg. Det har både han og VG vært veldig tydelige på.

Seansen hvor Haugan måtte møte opp i Oslo tingrett for å fortelle at han ikke ville si noe, fremstår derfor som bortkastet tid for alle parter, hvis da ikke målet med det hele var å sende et signal. Et signal om at man i enkelte miljøer oppfatter at pressens egen tolkning av kildevernet er litt vel vid.

Høyesterett har i stor grad støttet pressen når de har behandlet prinsipielle viktige saker de siste årene. Noe som har styrket kildevernet. Det er ikke gitt at det alltid vil bli resultatet.

Mediene må derfor alltid være litt paranoide på kildevernets vegne.

Kan ikke snu

Så er spørsmålet om den aktuelle saken er et godt prinsipielt eksempel på noe som helst. Men uansett hva man måtte mene om VGs syn og handlinger, så er min klare oppfatning at de ikke kan snu nå.

Å begynne å vingle, vil i hvert fall kunne oppfattes som at kildevernet ikke står fjellstøtt i Norges største avis.

Når det gjelder egen redaksjon, ser jeg helst at mine journalister ikke spiller på hest med kilder. Jeg er imidlertid villig til å gjøre et unntak. De må gjerne ta turen til Bjerke travbane med utvalgte medarbeidere i VG. Det kunne blitt en lesbar reportasje. Jeg ser også for meg video – kanskje podkast. Men det kan være at det løpet også er kjørt.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.