– Litt sånn ungdoms­­­skoleaktig

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Lederen for Stortingets presselosjen er gjest i Journalistens podkast. Et verv hun har ved siden av jobben som journalist i Dagens Næringsliv. 

Tante Sofie-verv

Presselosjen har eksistert i over 100 år, og er en medlemsorganisasjon for journalister som ofte er i Stortinget og dekker norsk politikk. 

Av noen blir presselosjen omtalt som en eksklusiv klubb med egne adgangskort til maktens korridorer, og ordet «losje» gir ikke færre assosiasjoner til lukkede foreninger eller ordener, med hemmelige ritualer.

Men lederen beskriver det hele som mye kjedeligere enn som så.

– Mye av jobben handler egentlig bare om å administrere adgangskortet, og passe på at riktige personer er medlem, om de slutter for eksempel. Det er mye mer tante Sofie enn det er sjampanje og kanapeer, for å si det sånn. 

«Losje» kommer også fra den fysiske presselosjen, pressebenken inne i Stortingssalen (bildet). 

Ønsker ikke Trumpske tilstander

Siden 1920 har Presselosjen besluttet hvilke medier som har fri adgang til Stortinget. Altså et adgangskort som gjør at man kan bevege seg fritt rundt og benytte seg av egne arbeidsplasser for pressen. Men hvorfor skal dette besluttes av et styre av journalister, og potensielle konkurrenter? 

– Det er et veldig viktig prinsipp at det er pressen selv, og ikke politikerne eller administrasjonen på Stortinget som velger ut hvilke journalister som skal få tilgang, sier Melgård. 

– Man kan tenke seg for eksempel i USA, i Det hvite hus, hvor Donald Trump sitter og trekker tilbake hvem som skal få komme og ikke, ettersom hva han synes passer. Sånn er det ikke, legger hun til. 

Ble sak for Presselosjen: Avslutter umiddelbart

I dag er dette rundt 350 medlemmer fra over 100 redaksjoner i Presselosjen. Alle som følger vedtektene kan få innvilget medlemsskap. 

Nylig måtte Subjekt-redaktør Danby Choi og Nettavisen-journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne gjøre endringer for ikke å bli kastet ut. 

Uskrevne regler i Stortingsrestauranten

Melgård og styret hennes arbeider kontinuerlig for hvilke arbeidsforhold journalister har når det kommer til å dekke det som foregår i Stortinget. 

Noen av reglene pressen må forholde seg til er nedskrevet, mens andre regler ligner mer på tradisjoner og kutyme. For eksempel i kantina (restauranten, som det selvsagt heter på Stortinget). Der kan politikere og journalister omgås fritt, men noen feiltrinn kan likevel føre til dømmende blikk. 

– Det er jo det er nesten litt sånn ungdomsskoleaktig fordi, for der har alle partiene og pressen hvert sitt bord. Du kan i utgangspunktet sette deg hvor du vil, men du blir ganske uglesett hvis du setter deg feil, ler Melgård. 

Forsvarer julebord

I Journalistens podkast forteller hun hva som skjedde en gang de forsøkte å si ifra, da noen hadde tatt «pressebordet» fra dem. Hun forteller også om hvorfor journalister ble bortvist fra treningsrom og badstu, og hvordan enkelte ønsker å endre tilgangen mediene har til Stortinget. 

Melgård forsvarer også hvorfor hun mener at julebord og arrangementer mellom politikere og politiske journalister ikke nødvendigvis fører til kritikkverdig samrøre, men også bidrar til bedre saker.