Røst skiftet beite 1. april, etter 45 års innsats som papirjournalist i ulike deler av arbeiderbevegelsen. Nå skriver han for LOs nyhetsportal på nett, FriFagbevegelse.no.
– Odd Harald er en kjempeflink nettjournalist. Han er svært omstillingsdyktig, fastslår hans redaktør, Hanne Kullerud Nielsen.
Ny verden
– Det er fabelaktig spennende og morsomt å være nettjournalist. Jeg er ikke for gammel, og jeg har alltid jobbet raskt. Men dette er en helt ny verden, og jeg er overrasket over meg selv. Jeg som alltid har sagt at jeg må ha eget kontor med lukket dør og persienner. Nå sitter jeg i åpent landskap med unge damer som henger over meg og snakker om ammetåke mens jeg skal jobbe, forteller Røst.
Røsts omfattende CV kan tjene som en god illustrasjon på innholdet han formidler i boka «Fra meddelelsesblad til mediehus», om LOs fagblader fra de enkle trykksakene ved starten i 1876 til dagens flermediale virkelighet. Sine journalistiske barnesko tråkket han i Hamar Arbeiderblad i årene 1963-66. Siden har Røst bygget opp sin erfaring i Aktuell, Norsk Tjenestemannslag, Fri Fagbevegelse, Bygningsarbeideren og Magasinet for fagorganiserte.
B-gjeng?
Boka ble utgitt og lansert av LOs forening for fagblader og informasjon, LOFF, i forbindelse med foreningens 25-årsjubileum nylig. Røst hadde permisjon i ett år for å jobbe med bokprosjektet. Han er overrasket over at verken medieforskere eller LOs ledelse har vist særlig interesse for historien til denne delen av norsk mediebransje.
– LO sa nei til å skrive bladenes historie i forbindelse med organisasjonens 100-årsjubileum i 1999. Når det gjelder forskerne, så har de kanskje betraktet fagbladene som en slags B-gjeng, som ikke er helt stuerene i journalistisk forstand, sier han.
Viktigste kilde
Røsts konklusjon er at papirutgavene til LOs fagblader står sterkere enn noen gang. Derimot sliter de med å få medlemmene til å bruke nettutgavene.
I en undersøkelse om medievanene til LO-organiserte i 2003 oppga 53 prosent fagbladet som sin viktigste kilde til informasjon om fagbevegelsen. En tilsvarende undersøkelse gjennomført av Opinion i 2007 viste at tallet var steget til 65 prosent.
Samtidig fortalte undersøkelsen at kun fem prosent av medlemmene besøkte LOs nyhetsportal FriFagbevegelse.no i 2007. 52 prosent var innom eget forbunds nettsted og 35 prosent besøkte LOs hjemmeside. Dette er beskjedne tall, når man vet at 84 prosent av de LO-organiserte hadde tilgang til internett hjemme og 66 prosent tilgang på jobben.
Papir lever
Røst mener tallene motbeviser spådommene om at de elektroniske nyhetstjenestene ville bidra til at folk sluttet å lese trykte fagblader.
– Jeg er optimistisk på vegne av fagbladene, så lenge Posten ikke knekker dem økonomisk med sine portopriser.
– Du tror ikke at fagbladene vil bli erstattet av rene nettutgaver?
– Nei. Nettutgavene har kommet for å bli, som supplement. De vil aldri erstatte papirbladene. Selv om nettallene foreløpig ser beskjedne ut, er oppslutningen stigende. Spesielt under tariffoppgjørene har vi mange sidevisninger på FriFagbevegelse.no. Da er det viktig at vi er med i sekundstriden om nyhetene på nett.
Frie redaksjoner
Mens LOs fagblader tradisjonelt har fungert som informasjons- og delvis agitasjonsorganer, er hovedtyngden av dagens redaksjoner fristilt fra forbundsledelsene. Ifølge Røst er regelen at journalistene er profesjonelle, uten dobbeltroller i form av politiske verv i bevegelsen. De formidler nyheter og produserer levende reportasjer om medlemmer og arbeidsplasser.
– Dagsavisene har ikke lenger egne arbeidslivsredaksjoner. Det er våre folk i fagbladene som besitter kunnskapene om viktige temaer som arbeidsmiljø og pensjonsreformen, og vi er uslåelige på tariffspørsmål, mener Røst.
Strid
De ansvarlige redaktørene i bladene har Redaktørplakaten i ryggen. I år har det vært strid i LOs største fagblad, Fagbladet, etter at forbundsledelsen grep inn i redaksjonens organisering. Røst sier imidlertid at han ikke ser flere tegn på at forbundene utfordrer Redaktørplakatens status.
– Jeg har ikke hørt noe som tyder på det. Det er farlig hvis medlemmene oppfatter fagbladet som et propagandaorgan. Jeg tror heller ikke at nyutdannede og profesjonelle journalister vil akseptere en slik dobbeltrolle i dag, sier Røst.
Politiker
Selv har han vært politisk aktiv i 30 år for Arbeiderpartiet i hjemkommunen Oppegård og sitter fortsatt i kommunestyret.
– Det er ikke noe problem i forhold til jobben min. Men jeg kunne ikke ha vært journalist i lokalavisen Østlandets Blad, poengterer han.
