Dokumentar­-eksplosjon på kinolerretet:
– Medier undervurderer publikummet sitt

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Politisk drap? Tragisk ulykke? Hvorfor gjorde ikke politiet mer?

Spørsmålene var mange og ubehagelige da John-Reier Martinsen (30) mistet livet på Finnmarksvidda i februar 1986. 

Sikkert var at sameaktivisten Martinsen hadde pådratt seg fiender i det høye nord. I 1982 deltok han i sprengnings­forsøket av brua over Tverrelvdalen i Alta sammen med Niillas Somby.

40 år etter det mystiske dødsfallet er Bjørn-Owe Holmberg klar med dokumentar­filmen «Døden på vidda». Ideen kom da han så et intervjuopptak av Somby.

– «Det gikk kaldt nedover ryggen på meg da jeg hørte John-Reier var drept,» sa han, forteller Holmberg til Journalisten.

– Jeg spurte de som hadde gjort intervjuet, om hvem han snakket om. Det visste de ikke. Da tenkte jeg: «Dette må jeg finne ut av», og så begynte jeg å researche.

Holmberg forsket seg fort fram til at en 19-åring ble dømt for uaktsomt drap etter å ha rammet Martinsen og hundesleden hans med snøscooter. Siden fant han kilder som ikke fikk ulykkesteorien til å stemme, verken med bevisene eller det politiske bakteppet. Martinsen hadde vært en sentral skikkelse i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget fra sent 70-tall.

– Det var mye i avisene rundt hendelsen og rettssaken. Men etter 1987 har det vært stille, observerer Holmberg.

– Ikke minst har det sittet igjen en familie som ikke har fått svar på det de har lurt på. Jeg tenkte, «Hvis jeg får dem med, er det en viktig historie.»

Virkelig virkelig

«Døden på vidda» er én av ni norske dokumentarer som inntar kinolerretet i vår. Målt mot dramagehalten er prosentandelen rekordmessig, ifølge Norsk filminstitutt. Programmet strekker seg fra kystkulturskildringen «Havfolket» til mer intime «Portrett av en forvirret far».

Kongsbergenseren Holmberg startet karrieren som lokalavisjournalist i Laagendalsposten. Senere jobbet han som fotograf i NTB og Dagbladet, før han beveget seg videre til internasjonale byråer.

Han mener dokumentareksplosjonen reflekterer en uheldig medieutvikling.

– Den forteller meg at en del medier undervurderer publikummet sitt, sier han.

– Jeg tror folk begynner å bli lei av en «reality» som ikke er virkelighet. Nå vil vi heller finne saker i en virkelig virkelighet. Det gjelder ikke bare politisk, men også menneskelig.

Ifølge Holmberg har fakta fått «mindre og mindre plass» i samfunnet som sådan. Ironisk nok peker han på journalistikken.

– Selv om det ikke er medienes skyld, har mediene vært veldig fokusert på «hva folk vil ha». Fra min egen fartstid husker jeg hvor opptatt vi var av å følge leserundersøkelser. «Det er dette de prater om på jobben», sa vi. I stedet burde vi sagt: «Det er vi som bestemmer hva de faktisk skal prate om.»

Kald krig

I tillegg til Somby figurerer artisten, og Martinsens ungdomskjæreste, Mari Boine i filmen. Det samme gjør NRK-veteranen Morten Jentoft, som dekket saken som ung reporter. 

Han beskriver Martinsen som en «profilert aktivist som kunne virke provoserende på enkelte miljøer».

– Det var en veldig spesiell sak, fordi den skjedde i en veldig spesiell tidsepoke, sier Jentoft til Journalisten.

– Det var i kjølvannet av Alta-kampen. Forholdet mellom samiske aktivister og storsamfunnet der oppe var betent, men også forholdet mellom scooterkjøring og hundekjøring. For mange av oss som fulgte saken, var det naturlig å koble dette til et mulig politisk drap. Men her må vi bare forholde oss til dommen, presiserer Jentoft.

Epoken ble ikke mindre spesiell av at den kalde krigen befant seg på frysepunktet.

– Det var en paranoid tid i Nord-Norge, fordi man visste at Finnmark var en sannsynlig slagmark hvis det skulle skje noe, sier Holmberg.

– Det var ett av to steder hvor Warsawapakten og Nato hadde fellesgrense, så det var det kaldeste strøket på Jorda – og det krydde av agenter. Under Alta-kampen var det som om paranoiaen tok overhånd, føyer han til.

Aktor beklaget

Utover 40-årsknaggen mener regissøren at Fosen-saken gjør stoffet aktuelt og relevant.

– Det er den samme kampen: Det er land mot samfunnets krav og behov for ressurser. Det er sivilisasjonskrav som går utover urbefolkning på Fosen, i Finnmark – og globalt.

– Ble John-Reier Martinsen offer for uvettig scooterkjøring eller et politisk attentat?

– Da velger jeg å vise til at selv aktor i rettssaken beklaget at politiet ikke hadde gjort grundigere arbeid for å sikre tekniske bevis. Det betyr at alt man måtte tenke og mene om dette, blir spekulasjoner. Altså koker det ned til å legge fram fakta og la folk trekke sine egne slutninger, svarer Holmberg – som har anonymisert den for lengst ferdigsonede «gjerningsmannen».

– Han er den eneste som vet. Jeg ga ham alle muligheter til å stille opp i filmen og fortelle sin versjon. Men det gjorde han ikke – og det tror jeg aldri han kommer til å gjøre.