Redaktørens retrett kan gjøre etterfølgeren svett

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

– Etter 25 år som redaktør tror jeg det er bra for meg, for de ansatte og for avisen å få nye impulser, uttalte Stavrum i en pressemelding da nyheten om hans avgang ble kjent tirsdag.

Videre sto det at når en ny redaktør er på plass, vil Stavrum gå over i rollen som politisk redaktør. Mannen som i dag har denne tittelen, Erik Stephansen, skal bli debattredaktør.

Flinke folk begge to, hyggelige også, men er det gitt at den nye redaktøren ønsker å sette sammen sitt redaktørkollegium på denne måten? 

Og er det opp til avtroppende redaktør og styreleder å avgjøre hvordan den nye redaktøren skal organisere sin redaksjon?

Samtidig et annet sted...

Omtrent samtidig med at pressemeldingen fra Amedia ble sendt ut, rullet Norsk Presseforbund i gang «Etikkåret 2025» på Pressens hus. 

Da tidligere Dagbladet-redaktør og «evig» PFU-vara Frode Hansen kom opp på scenen for å delta i debatt, spøkte konferansier Kjetil H. Dale, TV 2-journalist og selv PFU-medlem, med at det hadde blitt en redaktørjobb ledig i Nettavisen samme dag.

La oss si at Hansen enten søker eller blir spurt om å være en kandidat til å bli Nettavisen-redaktør. Han har absolutt relevant erfaring.

Men hvis Hansen ender opp med denne jobben, vil jeg tro at noen ganske raskt vil påpeke at det er blitt ganske mange middelaldrende menn med redaktørtittel i avisen – og at dette kanskje ikke er ideelt. Særlig ikke med tanke på «nye impulser», som Stavrum trekker fram i pressemeldingen.

Løsningen som styret og avtroppende redaktør har kommet fram til, kan derfor legge begrensinger på hvilke kandidater som er aktuelle til jobben.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Verdt å tenke på det også, selv om det ikke er det viktigste ankepunktet mot valgene som er gjort.

Kun fjong tittel?

Nå kan man selvsagt se for seg at politisk redaktør ikke er en del av ledergruppa, men er en kommentator med fjong tittel. Noe som sikkert kan fungere, men da blir kanskje noe av poenget med en stilling som dette borte.

Ifølge Medier24 forteller Stavrum at han ser for seg å være en typisk politisk redaktør – en som skriver kommentarer, deltar i debatter og debattprogrammer. I samme artikkel kommer det også fram at Amedia ønsker at Stavrum skal fortsette i en synlig rolle.

Vi vet fra før at dette er noe Stavrum behersker til fingerspissene, men hva om den nye redaktøren selv ønsker å fylle denne rollen? På samme måte som Stavrum selv har gjort det, med støtte fra Stephansen.

Khrono personifisert

En løsning som ligner, ser vi i Khrono. Tove Lie går av som ansvarlig redaktør for å bli politisk redaktør. Lie, i likhet med Stavrum, har vært Khrono personifisert. Kanskje vil endringen fungere, men også her en løsning som er valgt og offentliggjort før ny redaktør ble ansatt.

Det finnes mange eksempler på at tidligere sjefredaktører har trådt til side og fortsatt i andre roller. Noen ganger som politisk redaktør, men kanskje oftere som kommentator. Det er ikke gitt at det er en dårlig løsning. Noen ganger kan det fungere helt utmerket.

Et eksempel er Dagsavisen. Jeg tror ikke Eirik Hoff Lysholm på noe tidspunkt ønsket Arne Strand ut av redaksjonen. Heller ikke etter at han gikk av med pensjon. Han hadde kontorplass fram til sin død i 2023, ni år etter at han ble pensjonist.

Samtidig tror jeg at Lysholm satte pris på at dette ikke var valg som andre tok for ham.

Tilknyttet nettavisen

Litt annerledes, men likevel beslektet: 

Da Erik Waatland solgte Medier24 til Watch Media, sto det i pressemeldingen at han ville være tilknyttet som kommentator og rådgiver etter at ny redaktør var på plass.

Watch Media og eier JP/Politikens Hus må selvsagt gjerne bruke ham som rådgiver, men hva som fremover skal publiseres på Medier24s flater, bør det være opp til den nye redaktøren å avgjøre.

Så vidt jeg kan se, er det ikke publisert noen kommentarer signert Waatland etter at Hanne McBride overtok, og jeg vet også at det har skjedd positive ting i livet til gamleredaktøren som gjør at han nok har fokus andre steder akkurat nå, men prinsippet er likevel det samme som i de andre eksemplene.

Et redaksjonelt regnskap: Året hvor ting ikke ble verre

Betyr det at Stavrum, Lie og eventuelt andre bør lempes på dør? Selvsagt ikke. De har mye å bidra med, og ledere har også et stillingsvern. Men hvilke redaksjonelle oppgaver de skal ha når de trer til side, er jeg ikke sikker på om det er naturlig at de selv – eller en styreleder – skal avgjøre.

– Bruk som du vil

Da jeg ble ansvarlig redaktør i Eidsvoll Ullensaker Blad i 2012, «overtok» jeg også min forgjenger Terje Granerud. For øvrig samme person som hadde gitt meg min første sjanse som journalist da han hadde en tilsvarende stilling i Romerikes Blad 20 år tidligere. 

Han hadde avtalt en retrettstilling med styret, og skulle jobbe i deltid fram til AFP-alder.

«Bruk ham til hva du vil», var budskapet fra styreleder. Men det lå liksom ikke i kortene at jeg kunne sende ham ut på gata som reporter. 

Jeg var også litt skeptisk til å ha ham fast på nabokontoret siden min plan var å gjøre ganske store endringer i avisen. 

Det endte med at Granerud leverte ledere og kommentarer fra hjemmekontor. Noe han selv også mente var den beste løsningen. 

Alt i alt fungerte det bra – og det var en nyttig avlastning for meg i en periode hvor mye skjedde i avisen. Men hvis jeg selv skulle valgt fritt, hadde jeg nok heller brukt mitt begrensede budsjett til å ansette en ekstra journalist.

Tre for én

Igjen: Jeg argumenterer ikke for at tidligere sjefredaktører skal sendes på dør. Kanskje havner jeg i samme situasjon etter hvert, og jeg har ikke lyst til å plante den tanken i eget styre.

Men for å sette ting litt i perspektiv:

Nå vet jeg ikke hva som er Stavrums lønnsbetingelser i hans nye rolle, men i fjor fikk han cirka tre millioner kroner for innsatsen i sin nåværende stilling. Nettavisen har levert gode resultater, så Amedia har hatt råd til å betale ham bra.

Den som tar over etter Stavrum, kunne fått cirka tre journalister for den summen (inkludert arbeids­giveravgift, pensjon med mer) – eller drøyt to redaktører.

Jeg har ingen sterke meninger om hva som er de beste valgene for Nettavisen. Kanskje er løsningen som ble skissert i pressemeldingen fra Amedia den beste for alle parter. 

Men det kan være at påtroppende redaktør kunne tenke seg å mene noe om dette.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.