Påpekte uklarheter rundt nisje­kategori – så kom Medietilsynet med omdiskutert forslag

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

I en analyse utført på bestilling fra Medietilsynet pekte akademikere ved Høgskulen i Volda på uklarheter rundt grensene for den omstridte pressestøttekategorien «nasjonale nisjemedier», som ble innført før pressestøtteutdelingen i 2023.

Det viser dokumentinnsyn i rapporten, som ble oversendt tilsynet i fjor høst.

I sin analyse finner rapportforfatterne tre uavklarte grenseoppganger for nasjonale nisjemedier-kategorien: størrelsen på nisjen, «bredden i nisjen» og «yrkesklientalisme».

De omtaler det samtidig som en utilsiktet konsekvens av forskriftsendringer fra 2022 at nisjekategorien «har åpnet døren mot den delen av fagpressen som sjangermessig ligner aviser og dekker næringsliv»:

«Dette inkluderer såkalte 'business to business'-publikasjoner, som riktignok handler om næringsliv, et tema som i utgangspunktet er demokratisk relevant, men som retter seg mot leserne som yrkesutøvere. Med andre ord bidrar de ikke til at leserne blir bedre skikket ved valgurnene, men til plassering av penger, å lykkes i sitt virke eller lignende», skriver rapportforfatterne.

Siden 2023 har Medietilsynet delt ut mange titalls millioner kroner i støtte i kategorien, men tilsynets vurderinger om hvilke nisjemedier som kan få støtte, og hvem som ikke kan få, har utløst diskusjoner og klagesaker i flere omganger. Særlig knyttet til publikasjoner som kan kalles fag- eller bransjemedier.

Nisjeavisa Shifters kamp for pressestøtte har blitt omtalt i flere artikler i Journalisten de siste to årene, og for halvannen måned siden kunne vi fortelle at Dagens Medisin har klaget på avslaget de fikk, der begrunnelsen var at fagbladet har en snever målgruppe.

– Ingen andre autorative avgjørelser

I rapporten påpekes det at Kulturdepartementet i høringsnotat og forskrift ikke sier noe om hvor smal en nisje kan være og likevel være støtteberettiget. 

«Kulturdepartementet har ikke gjort nærmere definisjoner av begrepene 'næring' og 'bransje', men i forvaltningspraksis er 'fiskeri(næringen)' og 'medie(bransjen)' definert innenfor», skriver forskerne, og peker på at Fiskeribladet og Medier24 er blant støttemottakerne i kategorien.

Så nevner forfatterne nisjemediet Shifter, som søkte om pressestøtte i 2023 og fikk avslag fra Medietilsynet.

Opphever Shifters pressestøtte-avslag: «Forskjells­behandling»

Det var før Medieklagenemnda opphevet avslaget og sendte hele saken tilbake til tilsynet for ny vurdering for et års tid siden. Journalisten kunne fortelle at nemnda stemplet Shifter-avslaget som forskjellsbehandling. 

Medieklagenemndas vedtak er den eneste autorative avgjørelsen eller teksten forfatterne finner som sier noe nærmere om når en nisje er for smal til pressestøtte, selv om de påpeker at det ikke drøftes eksplisitt i vedtaket.

«Men nemnda påpeker at både Shifter, Medier24 og Fiskeribladet konsentrerer sin dekning til deler av næringslivet [...] på om lag samme måte. Nemnda sier deretter at det er 'forskjellsbehandling' når Shifter vurderes til avslag på dette grunnlaget. Dette kan tolkes som at den nokså smale nisjen 'gründervirksomhet, startups og deres investorer' som sådan er bred nok til å kvalifisere til tilskudd. Det finnes, så vidt vi kan se, ingen andre autoritative avgjørelser eller tekster som sier noe nærmere om når nisjen som et medium dekker, er for smal til å få tilskudd.»

Saken er fremdeles ikke ute av verden; nær ett år etter nemndas opphevelse har tilsynet ikke fattet nytt vedtak i Shifter-saken.

– Skapt betydelig usikkerhet

Når Volda-forfatterne skriver om yrkesklientalisme, handler det om hvorvidt mediet «først og fremst henvender seg til leseren som aktør i den nisjen mediet retter seg til». «Bredden i nisjen» handler om hvorvidt mediet «dekker sin nisje bredt». 

Medieforskerne Lars J. Halvorsen og Paul Bjerke, som er to av forfatterne bak rapporten, har selv laget flere innholdsanalyser av nisjemedier når Medietilsynet har vurdert søknader.

I rapporten til tilsynet skriver de at en formulering fra Medieklagemndas opphevelse av avslaget til Samtiden i juni i fjor har skapt betydelig usikkerhet rundt rettstilstanden om et breddekrav for dekning.

Sender klage på presse­støtte­avslag: – Stusser over begrunnelsen

Rapporten påpeker nemndas uttalelse om at nisjemedienes demokratiske funksjon «ligger ikke i bred dekning av flere tematiske områder, men at de går i dybden innenfor sin nisje og på den måten supplerer de allmenne nyhets- og aktualitetsmedienes dekning». 

«Begrepet ‘dybde’ forekommer verken i forskriftens ordlyd, i departementets høringsnotat eller i nemndas tidligere vedtak, og formuleringen har derfor skapt betydelig usikkerhet rundt rettstilstanden på området», står det i rapporten.

Hvis formuleringen skal tas bokstavelig, vil et krav om «dybde» bety å «supplere de allmenne nyhets- og aktualitetsmedienes dekning», skriver forskerne videre:

«Et slikt krav er etter vårt syn nærmest umulig å forvalte», fortsetter forskerne, og tegner opp krevende kartlegginger og sammenligninger av hvorvidt nisjemedier faktisk «supplerer» det man finner i allmenne breddemedier. 

«Etter en slik forståelse av forskriften vil det i beste fall være svært arbeidskrevende å forvalte tilskuddsordningen.»

De uavklarte grensene betyr med dagens forskrift et dilemma for Medietilsynet, skriver forskerne:

«Enten må man ‘åpne’ produksjonstilskuddet for en god del flere fagpresse­medier, i strid med intensjonene i forarbeidene til forskriften, ellers må man bruke store ressurser på å forsøke og trekke en grense som lett kan omgås gjennom forholdsvis enkle tilpasninger fra søkerne.»

Reagerte på forslag

Volda-rapporten inngår som bakgrunnsmateriale for tilsynet, som igjen overleverte sin rapport om mediestøtteordningene til kulturminister Lubna Jaffery i november i fjor.

Rapporten har Kulturdepartementet bestilt til arbeidet med å utforme styringssignaler for direkte mediestøtte de neste fire årene, som skal legges fram i høst.

Rapportens to forslag til forskriftsendringer som særlig treffer nisjekategorien, møtte umiddelbart reaksjoner fra organisasjonen Fagpressen.

Journalistikk må veie tyngst – uansett hvem som eier mediet

Der forskriften i dag utelukker medier som «hovedsakelig er rettet mot medlemmer eller ansatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap», foreslår tilsynet å endre ordlyd til at medier som hovedsakelig er rettet mot «bestemte yrkes- og faggrupper» vil være utelukket fra støtte.

I tillegg foreslås det at et medium ikke kan være eid med mer enn 49 prosent «av en arbeidsgiver-, arbeidstaker- eller bransjeorganisasjon», der dagens paragraf kun nevner «offentlige institusjoner eller myndigheter».

Fagpressen konkluderte med at tilsynet i praksis foreslår å «holde nisjejournalistikken utenfor de neste fire årene», og omtalte det som oppsiktsvekkende og på tvers av annen utvikling i både lovverk og støtteordninger.

– Ingen foreningseide fagmedier får i dag produksjonstilskudd. Vi kan likevel ikke forstå hvorfor Medietilsynet aktivt vil endre regelverket slik at denne muligheten stenges helt i framtiden – bare fordi eier og utgiver er en forening. Etter vårt syn burde Medietilsynet arbeide for det motsatte: å sikre like muligheter og bidra til et bredt mangfold av informasjon og stemmer, skrev Fagpressens ledelse i et innlegg hos Journalisten.

– Øke forutsigbarhet

– Hensikten med Medietilsynets forslag til endringer i forskriften er blant annet å øke forutsigbarheten for søkerne gjennom objektive og tydelige vilkår, og etter vår vurdering er forslagene i tråd med intensjonen med ordningen, skriver direktør Hanne Sekkelsten ved Medietilsynets juridiske og regulatoriske avdeling i en e-post til Journalisten.

– Er Medietilsynet enig i at fagpresse i praksis defineres ut av pressestøtten med disse forslagene?

– Dersom fag- og bransjepublikasjoner skal få produksjonstilskudd som nasjonale nisjemedier, må disse blant annet fylle funksjonen om å holde allmennheten løpende oppdatert om saker som er nødvendige for demokratisk deltakelse.

 – Hvis Medietilsynets forslag blir realitet, er det tilsynets vurdering at noen av dagens mottakere ikke lenger vil være kvalifisert til støtte?

– Medietilsynet har overlevert rapporten om den direkte mediestøtten til Kultur- og likestillingsdepartementet, og nå blir det en politisk vurdering av hvilke endringer som eventuelt skal gjennomføres. Dersom forslagene gjennomføres må det gjøres endringer i forskriften, og det er først etter at det er gjort at det er aktuelt å gjøre vurderinger av hvilke medier som kvalifiserer for tilskudd, skriver Sekkelsten.

Hun opplyser at tilsynet behandler Shifters søknad etter gjeldende regelverk, og ikke avventer eventuelle endringer.

Foreslår ny kategori

I tilsynets rapport foreslås det også blant annet å opprette en ny tilskuddskategori for «mindre nasjonale breddemedier».

En egen definisjon vil på en mer treffsikker måte skille «mindre nasjonale breddemedier» fra nasjonale nummerto-medier og nasjonale nisjemedier, og gi et riktigere rettslig grunnlag for tildeling av støtte til denne gruppen, ifølge tilsynet.

Volda-rapporten tar også for seg de gjeldende pressestøttekriteriene om egenproduksjon. I forslagene fra tilsynet ble det tatt til orde for å femdoble kravet til egenproduserte saker hos nasjonale nummerto-medier.