Flere politiske skandaler i mediene
Tredobling i Norden siden 1980-tallet. Skyldes større personfokusering, mener forskerne.
Utviklingen går fram av et nordisk forskningsprosjekt, skriver nyhetsbrevet Mandagmorgen. Den kraftige veksten i antall skandalesaker skyldes ifølge forskerne ikke at politikerne gjør flere klanderverdige ting nå enn før, men at mediene er blitt mer personfokusert.
Skandalehistoriene har liten innvirkning på partienes oppslutning på meningsmålinger og i valg, konkluderer de.
Sex og gaver
Mandagmorgen skriver at de politiske skandalene handler om regnskapsrot, skatteplanlegging, sexhistorier, pikante SMS-er og ulovlige gaver. Fellesnevneren er at toppolitikere er involvert og at sakene har satt den politiske dagsordenen.
Det nordiske forskningsprosjektet tar for seg de politiske skandalehistoriene som har prydet førstesidene i Norge, Sverige, Danmark og Finland fra 1980-tallet og fram til i dag. Fra 1980–89 viser de foreløpige tallene 29 skandaler, mens forskerne i perioden 2000–2009 har registrert 93.
– Skyldes nyhetsbehov
Medieforsker Mark Blach-Ørsten ved Roskilde Universitet er ansvarlig for den danske delen av undersøkelsen. Han tror en hovedårsak til økningen er et stadig større behov for å fylle hele nyhetsdøgnet på fjernsyn og nett.
Professor Tor Midtbø ved Universitetet i Bergen, som i 2007 ga ut boka «Skandaler i norsk politikk», er også en del av det nye, nordiske prosjektet. Han peker på at mediene er blitt mer opptatt av det politiske spillet enn av politikkens innhold.
Skjer i kulissene
– Journalistene blir stadig mer interessert i det som foregår i kulissene, ikke bare det som skjer på scenen. Og politikerne slipper dem oftere inn, siden de er opptatt av å få oppmerksomhet. Derfor er det ikke så rart at flere skandaler finner veien til mediene, sier Midtbø til Mandagmorgen.
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund er enig i at de stadig hyppigere politiske skandalene ikke skyldes at det er mer kokkelimonke i det politiske miljøet. Kokkvold sier til nyhetsbrevet at både journalistikken og de politiske partiene er blitt mer personfokusert.
