Mer balanserte Trøndelag-aviser

Medieprofessor Sigurd Allern har på oppdrag fra Hell-konferansen sammenliknet de to avisenes dekning av stortingsvalgkampene i 1981 og 2005. Konklusjonene ble lagt fram på seminaret «Var ikke partiavisa død likevel» på årets konferanse for midtnorske mediefolk.

Allerns funn er ikke spesielt overraskende, men målingen av det redaksjonelle innholdet i de to avisene i løpet av stortingsvalgkampene dokumenterer forskjellene i det leserne ble tilbudt den gang og nå.

En del av bakteppet er at mange aviser nå søker tilbake til sine røtter, etter en periode med erklært uavhengighet fra partipolitiske bindinger.

– Avisene søker imidlertid ikke tilbake til partipolitikken, men tilbake i ideologisk forstand. Adressa og Namdalsavisa er ikke partiaviser i snever forstand i dag. Men det er åpenbart at de er knyttet politisk og ideologisk til sine gamle røtter, framholder Allern.

– Adressas politiske profil er i dag tettere knyttet opp til lokalsamfunn og region. «Midt-Norge» er blitt et tydeligere begrep i avisa siden 1981, sier Allern.

* Flere store valgartikler og økt samlet omfang.

* Mindre vekt på utspill og pressekonferanser.

* Høyere andel intervjuer.

* Økt vekt på signerte redaksjonelle kommentarer og lederartikler.

* Flere selvstendige redaksjonelle prosjekter.

For Namdalsavisa nevner Allern dette:

* Økt vekt på intervjuer med politikerne (som har blitt den helt dominerende sjangeren).

* Lavere andel redaksjonelle kommentarer og lederartikler.

Andelen Ap-politikere i Namdalsavisa ble kraftig redusert, fra 43 til 17 prosent. Rød-grønnkameratene i SV og Sp fikk økt oppmerksomhet i avisa.

– Namdalsavisa var på kommentarplass en klar og tydelig stemme for det rød-grønne alternativet, ifølge Sigurd Allern.

Adresseavisen økte sin kvinneandel fra 18 prosent i 1981 til 29 prosent i 2005. Det er likevel godt under kvinnerepresentasjonen på Stortinget, påpeker Sigurd Allern.