Nå åpnes nye muligheter for kunnskap om journalisters meninger og erfaringer

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Journalisters politiske ståsted tas av og til opp i den offentlige debatten. Men hva med deres rolle i demokratiet?

Den frie og uavhengige journalistikken har en helt sentral rolle i et velfungerende demokrati. Journalister overvåker de formelle statsmaktene og avslører maktmisbruk, tilrettelegger for offentlig debatt og opplyser befolkningen slik at vi kan ta informerte valg. Vi hører ofte innbyggere og politikere uttale seg om hvordan de oppfatter mediene og journalistene, men vi vet mindre om journalistenes egne synspunkter. Hvordan oppfatter de selv sin rolle i demokratiet?

Mens journalister skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag må de også forholde seg til dramatiske endringer i mediemarkedet . Dette kan skape hindringer, i form av knappe ressurser og tid.

Hvordan opplever journalister denne spenningen mellom det å tilrettelegge for en bred og nyansert offentlig debatt, med kravene om økt lønnsomhet og skarpere konkurranse om oppmerksomhet, klikk og engasjement?

Hvordan løser journalister sin rolle som formidlere av fakta og korrekt informasjon i en tid preget av KI-generert innhold, desinformasjon og stadig større krav til rask publisering?

2025: 42 prosent av journalistene ville stemt Ap eller SV

Hvordan møter journalister og redaksjonelle ledere mediekritikk og trakassering, og i hvilken grad påvirker dette journalistiske praksiser og prioriteringer?

Dette er eksempler på spørsmålene som kan besvares når Norsk Journalistpanel (gjen)etableres denne våren. 

Norges Forskningsråd har bevilget 60 millioner kroner til KODEM, en ny og banebrytende forskningsinfrastruktur for å gjennomføre spørreundersøkelser med medborgere, politikere, byråkrater og, altså, journalister.

Et bredt konsortium bestående alle de største universitetene og ledende relevante forskningsinstituttene fra hele Norge står bak dette ikke-kommersielle initiativet. Konsortiet har også tett samarbeid med andre aktører, som Norsk journalistlag og Norsk Redaktørforening.

KODEM har som mål å styrke tilliten mellom forskere, politikere, media og befolkningen i en tid hvor den oppleves å være under press. Mer solid kunnskap om utviklingstrekk og samfunnstrender på tvers av kjernegrupper i det norske demokratiet er helt avgjørende i møte med hybride trusler i form av desinformasjon og illegitime forsøk på påvirke offentlige beslutninger og valg.

KODEM vil gjøre det mulig å samle ulike forskningsinitiativer i felles spørreundersøkelser, som gjennomføres med faste mellomrom. På denne måten kan KODEM bidra til å dempe survey-trykket mange journalister opplever når de mottar mange undersøkelser fra enkeltprosjekter. Når det er for mange spørreundersøkelser blir folk slitne og viljen til å svare blir begrenset. Korte, årlige, kvalitetssikrede undersøkelser, er derfor å foretrekke.

Hver tredje journalist mener anonyme kilder brukes for mye i politisk journalistikk

Når nå journalistene og redaktørene inkluderes blant gruppene i KODEM, åpner dette en rekke nye muligheter. Det blir for eksempel mulig å avdekke hva journalister og redaktører selv tror folk mener om ulike saker, og i hvilken grad dette påvirker mediedekning og innholdsproduksjon. 

Vi kan også undersøke om journalistenes og redaktørenes holdninger skiller seg systematisk fra politikere, byråkrater og innbyggere, og hvordan de utvikler seg over tid. KODEM vil videre kunne gi avgjørende bidrag til å forstå hvordan den raske, teknologiske utviklingen, og særlig KI, påvirker mediebransjen.

Gjennom KODEM vil mediene selv også få tilgang til gode data, som grunnlag for journalistiske saker eller som ledd i egen kunnskapssøken. Gjennom de undersøkelsene som allerede eksisterer vil man selv enkelt kunne finne frem data om hvordan nordmenns holdninger og meninger har utviklet seg over tid, gjennom oljekrise, flyktningkrise, distriktsopprør og økonomiske nedgangstider. 

Disse trend-dataene om befolkningen dannet grunnlag for en rekke nyhetsoppslag i forbindelse med stortingsvalget i 2025. Etableringen av Norsk Journalistpanel vil gjøre det mulig å inkludere journalisters meninger og erfaringer i slike avgjørende hendelser.

Vitenskapelig arbeidsgruppe Norsk Journalistpanel:

Kristoffer Kolltveit, UiO
Toril Aalberg, NTNU
Nanna Lauritz Schönhage, NTNU
Tine Ustad Figenschou, OsloMet
Audun Fladmoe, ISF
Rune Karlsen, UiO
Helle Sjøvaag, UiS
Erik Knudsen, UiB