- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Hvem er de topptrente, hemmelige soldatene som skal mobiliseres
hvis den store krisen inntreffer? Hva driver de med og hva motiverer dem?
I halvannet
år har jeg utallige ganger søkt om å få intervjue Forsvarets spesialstyrker
(FS), en driftsenhet i Forsvaret
som leder de to taktiske avdelingene Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets
spesialkommando (FSK).
Tilbake i september
2022 sendte jeg min første henvendelse til kommunikasjonsenheten i
Forsvarsdepartementet (KE) om å få intervjue personell i FS. E-posten gikk på
rundgang i KE, og det ble folksomt i kopifeltet med kommentarer som «hø, hø,
hvem tar denne?»
I stedet for
et konkret svar ble jeg invitert til Luftforsvarets overlevelseskurs fire
måneder senere. Et svært bra kurs som ga meg stoff til seks reportasjer, hvorav
en var blant de mest leste sakene i Forsvarets forum i
fjor.
Men
henvendelsen min var fortsatt ubesvart.
Må bli mer
åpne
I mars i fjor
fikk jeg et intervju med daværende nestkommanderende i FS, Frode Kristoffersen,
etter en direkte henvendelse fra meg. – Spesialstyrkene må være mer åpne, sa han i intervjuet.
Spesialstyrkenes
ansikt utad, Gjert Grave, har i praksis gjort seg helt utilgjengelig. Først lovte
han å svare «til uka», så var han ute på jakt osv. Etter to måneder frem og
tilbake lukket Grave dialogen med en sms:
«Ta kontakt
med KE så kan de koordineringen [sic] inn mot FS i en travel hverandre [sic] og
sikkerhetssituasjonen».
Tilbake til KE?
Jeg måtte endre taktikk. «Den første regelen er å innta slagmarken med en
sterkest mulig hær», skrev Carl von Clausewitz.
I min nåværende
jobb som frilanser for Vi Menn fant jeg en vri på forespørselen: Jeg skaffet
meg sterke allierte. Forlaget Cappelen Damm er med på et bokprosjekt om
spesialstyrkene, og stiftelsen Fritt Ord vil bidra med 75.000 kroner til
manusutvikling, men å skrive et manus
forutsetter jo at jeg får tilgang til kildene.
«Prosjektet oppfyller allmenhetens behov for kunnskap om ellers
skjermede miljøer, og har med sin ambisjon om mer innsikt i Forsvarets spesialstyrker en
klar nytteverdi for samfunnet», ifølge Cappelen Damm.
Med åpne
spørsmål ønsker jeg å høre spesialsoldatenes historier og bringe dette videre
til et stort publikum. Jeg er selvsagt klar over at
endel av dem i en intervjusituasjon må snakke bak skjult identitet av
sikkerhetsmessige hensyn.
Svevende
avslag
I slutten av
januar ringte de fra KE: Forespørselen er avslått fordi spesialstyrkene
«trenger ro». Dessuten får de mange henvendelser og må si nei til alle osv.
Avslagene
fremstår mildt sagt i utakt med føringene fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
I et pressemøte 20. mars i fjor inviterte han «hvem
som helst, når som helst, hvor som helst, til å snakke med hvem som helst i
Forsvaret, fra media».
Kristoffersen bekreftet det gode initiativet i Forsvarets podkast
i november i fjor:
«Jeg oppfordrer alle i Forsvaret til å snakke med media.
Snakk med lokale media, skriv kronikker, bruk den ytringsfriheten vi har i
Norge for det den er verdt.»
Forsvarssjefen sa videre:
«Vi skal oppfordre til debatt. Vi
skal fortelle om det vi gjør fordi hvis vi ikke forteller historiene våre så
blir de glemt.»
Alle i Forsvaret bør bruke mulighetene de får til å fortelle om
Forsvaret på godt og vondt, lød oppfordringen. Budskapet er beundringsverdig. Men det har altså ikke
nådd frem til kommunikasjonsenheten.
PR-maskin først i køen
Jeg spurte nylig Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH) om tilgang til spesialstyrkene på den store øvelsen Nordic Response nå i
mars.
Svaret lød slik: «MJK og FSK ønsker heller ikke media til stede,
men vi kommer til å produsere noe selv fra dem om du er interessert?»
Svaret avslører at spesialstyrkene faktisk har
tid og rom til å stille opp når det er Forsvarets eget propaganda-apparat som
er i sving. Slik blir norske soldater fratatt ytringsfriheten av portvoktere
uten gangsyn.
Krig utkjempes ikke bare med våpen. Hybridkrigen
Russland fører mot Norge pågår 24/7 med et stort spekter av
påvirkningsoperasjoner og provokasjoner. For å stå i mot dette må
sivilsamfunnet ha garantier for at nøkkelpersoner i Forsvaret forstår de
grunnleggende frihetene vi sammen bør kjempe for.
Det er et paradoks at norske soldater
i en eventuell krig skal ofre livet for et fritt og åpent samfunn, når
Forsvaret i fredstid har en kommunikasjonspraksis som ofte gir blaffen i pressefrihet.
Frimodige ytringer
Når jeg
reiser rundt og besøker de ulike forsvarsgrenene blir jeg over alt møtt av
kunnskapsrike og vennlige folk med mye å fortelle. Jeg er overbevist om at det
samme gjelder for spesialstyrkene. Det er altså ikke soldater, spesialister og
offiserer som hindrer redaktørstyrte medier i å utføre samfunnsoppdraget, men
diverse rådgivere og sjefer i kulissene.
«Frimodige
ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for
enhver,» står det i Grunnloven.
Regjeringen skriver at «Grunnlovens
bestemmelser, herunder paragraf 100 om ytringsfrihet, skal gå foran
alminnelig lovgivning, forskrifter, instrukser mv. hvis det oppstår konflikt.»
Jeg
oppfordrer generalmajor Joar Eidheim, sjefen for Forsvarets spesialstyrker, til
å bidra aktivt til at foreslåtte intervjuer kan realiseres. Hvis rådgivere
eller sjefer i Forsvaret fortsatt vil overkjøre ytringsfriheten med absurde argumenter
som at spesialstyrkene «trenger ro», bør de kanskje heller finne jobb som
yogalærer.
