Når makta ikke svarer de små

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Mediene er en vaktbikkje i et demokrati. Den rollen har vi også overfor statlige myndigheter. Ved en avsløring om mangler ved et statlig system er det vår jobb å følge opp. Blir statlige midler brukt på riktig måte? Gjør etaten jobben sin godt nok? Og hvis ikke, følger de som har ansvaret for denne etaten, opp slik de skal?

I Norge har Samferdselsdepartementet det overordnede ansvaret for trafikksikkerheten. Statens vegvesen utfører arbeidet på vegne av departementet, noe de får store summer til over statsbudsjettet hvert år.

I instruksen fra departementet står det at Vegvesenet skal bidra til trygge trafikanter. Klar Tales avsløringer fra i vinter viser at de ikke har gjort en god nok jobb med å trygge trafikantene. De har ikke valgt riktige tiltak for å stoppe en metode for juks på teoriprøver. Dermed er det yrkessjåfører på veiene med førerkort fra etaten som har bestått teoriprøven uten nødvendig kunnskap. Det er et problem for trafikksikkerheten. 

Vegvesenet sier etter Klar Tales funn at dette er en god anledning til å ta tak i arbeidet med juks på en bedre måte. Det arbeidet burde de tatt mer på alvor lenge før våre funn ble forelagt dem. Ikke minst når etatens egne rapporter slår fast at det kan være store mørketall og mange som jukser. 

Når vi som avis gjør en avsløring av et slikt kaliber, er det vår jobb å stille de ansvarlige til veggs. Alvorlighetsgraden i denne saken krever det. Likevel blir vi møtt med stengte dører hos Samferdselsdepartementet. 

I løpet av to måneder har vi sendt e-poster og vi har ringt. Vi har bedt om å få intervjue ansvarlig minister Jon-Ivar Nygård om den alvorlige saken. Likevel har vi kun fått skriftlige svar, og ingen mulighet til å spørre ministeren direkte om hva han gjør for å sikre at dette jukset tar slutt.

Når våre avsløringer tilsier at etaten som Nygård har det overordene ansvaret for, ikke gjør jobben sin, er det alvorlig at avisen som står bak avsløringen ikke får et intervju med ansvarlig minister. Det er et demokratisk problem som bør bekymre flere enn Klar Tales redaksjon.

For hvordan begrunner samferdselsministeren denne tilliten? Og hvordan skal han sørge for at dette blir tatt nok på alvor hos en etat som innrømmer å ikke ha visst om juksemetoden Klar Tale avslører? Dette er spørsmål vi vil ha svar på. Dette er viktig for trafikksikkerheten til oss alle, og noe også Nygård i sin rolle bør være opptatt av.

Etter to måneder med henvendelser, møtte vi opp på Transportkonferansen på Gardermoen forrige uke. Her skulle samferdselsminister Jon-Ivar Nygård snakke til forsamlingen. Vi ba derfor om å få stille ministeren noen spørsmål der. Vi fikk 2,5 minutter.

Så lite tid teller knapt som et intervju. Det føles derimot som en hån mot en hardtarbeidende redaksjon som har kommet med en stor og alvorlig avsløring både etaten og Nygård bør være opptatt av.

Saken vår fortjener å bli tatt på alvor. Også journalistene som har gjort den viktige jobben fortjener å bli tatt på alvor – selv om vi kommer fra en liten avis.

Nygård stilte tross alt opp til intervju da NRKs Dagsnytt18 tok kontakt – om vår avsløring. I motsetning fikk Klar Tale selv altså 2,5 minutter med en minister i fart, etter to måneder med mas og frustrasjon.

Dette mener vi er et demokratisk problem. At de ansvarlige i form av et departement og en minister, velger å ikke stille til intervju når en liten avis gjør en stor avsløring, minner om en neddyssing. Tenker de at saken vil forsvinne i det stille, fordi vi er små og dermed ikke når ut på samme måte? Det kan virke som at dette er hva departementet prøver å bidra til.

I Norge har du i tillegg til noen store vaktbikkjer innen media, også mange små. Men også små vaktbikkjer kan bite fra seg. Og vi lar oss ikke temme så lett.

Denne saken er for viktig for samfunnet vårt, til at vi ikke skal gjøre jobben vår. 

Det burde den også være for samferdselsminister Nygård.

Han burde derfor vurdere å gjøre sin jobb: Svare Klar Tale på om Vegvesenet fortjener den tilliten han har til etaten, når våre funn tilsier noe annet.