Når regjeringen vinner på pressekaos

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Vi har lenge fryktet utenlandsk påvirkning og fabrikkerte valgkampløgner. Denne gangen kom desinformasjonen fra regjeringen selv. Arbeiderpartiet gikk til valg på to konkrete, folkekjære løfter: nedskrivning av studiegjeld og gratis ferger. Da budsjettet kom, var begge løftene enten fjernet eller kraftig redusert. 

Onsdag møtte finansminister Jens Stoltenberg pressen for å svare på det alle lurte på: Hvorfor og hvordan kunne dette skje? Hvem visste hva, og på hvilket tidspunkt? 

Det er opplagt pressens jobb å søke svar på om noen i Arbeiderpartiet visste om «kuttene» rundt gratis ferge og sletting av studiegjeld, på et tidspunkt i valgkampen hvor det fremsto som om dette var noe høyresiden – og ikke Arbeidspartiet – ville gjennomføre.

11 minutter og 24 sekunder 

NRKs Lisbeth Skei åpnet seansen i Stortingets vandrehall. 

– Hvordan kan det ha seg at gratis ferge og nedskrivning av studielån ikke er på budsjettet for neste år, når Arbeiderpartiet har promotert dette som en av de viktige sakene i valgkampen? Hvordan kunne det skje?

Forklaringen fikk vi aldri.

I løpet av 11 minutter og 24 sekunder svarte han på 21 spørsmål – så avsluttet Stoltenberg plutselig med «takk skal du ha», og snudde ryggen til pressen.

Pressens kaos ble regjeringens redning.

Stoltenberg gjentok sitt mantra: «Det er beklaget, det har skjedd en feil, og vi har rettet opp.» Det virker ansvarlig, men forskyver fokus fra personlig ansvar og konkrete beslutninger. Ved å flytte skylden til en anonym «systemfeil» sørger Regjeringen for at ingen konkrete personer må stå til ansvar for sviket.

Hva pressen må lære – og kreve

Pressens rolle er ikke bare å stille spørsmål, men å sikre svar. Seansen i vandrehallen minner om tidligere episoder der journalister konkurrerer om oppmerksomhet, og politikeren får kontroll over narrativet. 

Når Stoltenberg sier at han «ikke vil gå inn på enkeltdeler i budsjettprosessen», må journalistene insistere og gjøre lytteren oppmerksom på unnvikelsen.

Mediehusene bør koordinere bedre: ubesvarte spørsmål må følges opp av neste aktør, ikke drukne i tema-skifter.

Demokratiets tillit er i spill

Dette handler om mer enn gratis ferger og studiegjeld. Det handler om tilliten til demokratiet. Når velgere oppdager at løfter brytes uten at ansvarlige stilles til veggs, skaper det forakt for systemet, lavere valgdeltakelse og svekket tillit til institusjoner. 

Hvis vi advarer mot utenlandsk desinformasjon, må vi være like nådeløse mot innenlandsk tåkelegging. 

Når politisk krisehåndtering handler mer om å overleve pressemøter enn å fortelle sannheten, har vi forlatt demokratiets ideelle grunnvoll.

Er demokratiets største trussel utenlandske troll – eller hjemlige strateger som vinner på tåkelegging?