- NJ bruker meget sterke ord
Sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land slår tilbake mot NJs påstand om at han står for en «brutalisering av nedbemanning i norske mediebedrifter».
Landsstyret i Norsk Journalistlag vedtok i dag en uttalelse hvor det heter at Vårt Land ved å velge såkalt styrte sluttpakker går «i bresjen for en brutalisering av nedbemanning i norske mediebedrifter.»
Styrte sluttpakker vil si at bedriftsledelsen selv definerer hvilke ansatte de anser som overflødige, og tilbyr sluttpakker til disse. Det vanlige i mediebedrifter har hittil vært at alle ansatte kan søke om sluttpakker.
Simonnes mener NJ bruker meget sterke ord og at saken ikke er så klar som uttalelsen fra landsstyret gir inntrykk av.
- I arbeidslivet generelt er styrte sluttpakker et mye brukt virkemiddel. Det har ikke vært så vanlig i mediebransjen. Menselv om det gis inntrykk av at det er et generelt tilbud som framsettes, foregår det ofte prosesser som gjør at forskjellen mellom styrte pakker og generelle tilbud ikke er så stor. Både ledelse og styreflertallet i Vårt Land mener at det er mest redelig å gi et tilbud i form av styrte sluttpakker.
«Norsk Journalistlag vil bruke alle virkemidler for å hindre at våre medlemmer skal støtes ut av arbeidslivet ved bruk av slike metoder», heter det i uttalelsen fra landsstyret.
Og videre: «Er en medarbeider først erklært uønsket, er det vanskelig å fortsette arbeidsforholdet, selv om den enkelte velger ikke å akseptere sluttpakketilbudet. Ved bruk av styrte sluttpakker, skapes det en situasjon som i mange tilfeller medfører at de utpekte uansett vil velge å slutte. Dette er å gjøre bedriftens utfordringer om til utfrysning av enkeltpersoner.»
- I Vårt Land har vi på generelt grunnlag gått ut med en oppfordring om å ta kontakt med ledelsen med det formål å finne tjenlige løsninger både for ansatt og bedrift. Dette har allerede gitt resultater i form av sluttavtaler, sier Simonnes.
Vårt Lands ledelse vil redusere kostnadene med 6,8 millioner, noe som innebærer kutt av mellom 11 og 13 stillinger. I NJs uttalelse heter det at «eierne i norsk mediebransje generelt stiller for høye krav til avkastning, sett i forhold til de privilegier og det publisistiske samfunnsansvar mediebedriftene har. Når mediebedriftene har fallende opplagstall eller svikt i inntektene av andre grunner, prioriterer eierne å opprettholde avkastningskravene og arbeidstakerne er de første som rammes.»
Til dette sier Simonnes:
- Vårt Land går med underskudd og framtidsprognosene viser røde tall selv når man legger en positiv opplagsutvikling til grunn. Min og styrets holdning er at Vårt Land må ha et overskudd som gir en viss risikomargin. Jeg understreker også at avisen Vårt Land ikke har noe mål om å gi utbytte til våre eiere. Det har vi heller ikke mulighet til i henhold til reglene for pressestøtte. Mediehuset Vårt Land eier noen andre bedrifter enn avisen Vårt Land. I konsernet har det siste året vært betalt ut et utbytte på én krone pr. aksje.
