Silje Bratland Roksvåg skulle gjerne tatt med seg noen hemmelighetsfulle kommune- og politikertopper til frokost med Graham Norton

Hver uke framover vil Journalisten publisere «Morgenrutinen», der vi stiller de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen. Denne uken har vi, i forbindelse med Norsk Journalistlags landsmøte, en NJ-spesial der vi har sendt spørsmålene til personer som enten er delegater eller deltakere på landsmøtet. 

Silje Bratland Roksvåg er journalist i Agderposten og leder i konsernlaget og delegat fra Agderposten Medier. 

– Kaffe eller te?

– Nei takk, ingen av delene. Jeg venter fortsatt på at «Jeg lærte å drikke kaffe da jeg ble journalist» skal slå til, men enn så lenge er vanndispenseren en langt bedre venn enn kaffetrakteren.

– Hva har du på nattbordet?

– Babycall, en bamse, mobiltelefonen, bordkalenderen «365 lykkelige dager! En lykkelig tanke for hver dag» som jeg fikk av datteren min, samt fjernkontrollen til TV-en jeg fikk trumfet gjennom i sin tid.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Mange fristende overskrifter om Donald Trump melder seg, men når blikket går ut gjennom vindusruten akkurat denne dagen sent i mars må jeg være ærlig og svare «Helt eksakt meteorologi garanterer snøfritt lavland fra morgendagen til 1. desember».

– Hvor leter du etter gode saker?

– I lokal- og regionalavisene, i postlistene og i tidsskriftene til helsesektoren. Og de sosiale mediene rommer mye snacks - men også mye tullball. 

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor?

– Graham Norton. Tross noen kontroverser opp gjennom, er han i en egen klasse hva gjelder talkshows og det å finne og lirke ut historier som ofte av gode grunner ikke er fortalt tidligere. Vi måtte nok hatt med oss noen hemmelighetsfulle kommune- og politikertopper han kunne brynt seg på. Kanskje journalisten hadde lært noen triks.

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen?

– Jeg starter dagen i sosiale medier før jeg blar meg gjennom nettavisene både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det blir lite tid til papiravisene til frokost med en aktiv toåring i nabostolen. I bilen på vei til jobb hører jeg Barnas Visers samleboks til toåringen er levert i barnehagen. Deretter er det nyheter og lokalnyheter på NRK P1, før P4s morgenshow venter.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Språket. I alle faser av arbeidshverdagen - fra intervjusituasjonen og utforming av spørsmålene til formidling av det kildene vil dele med leserne.

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt?

– Du hater å skrive norskstiler og tekster nå - hvor ironisk er det ikke at dette blir levebrødet ditt om få år? Følg enda mer med i tiden. Og sett deg litt mer inn i økonomi og data, er du grei. For eksempel vil excel-egenskapene du lærte på videregående være long gone lenge før du innser hva du kan bruke dem til. 

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Journalistikkens økonomiske jordsmonn. Den etter hvert så næringsfattige jorden gir journalistikken tidvis skumle forutsetninger og konsekvenser.

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest?

Selv om jeg sverger til ordets makt, bruker jeg nok over snittet mange emojies. Topp 5 akkurat nå er for livet er jo ganske fint og morsomt, egentlig

– Når logger du av for kvelden?

– Sjelden tidlig nok, selv om ambisjonene er der. Energien og nysgjerrigheten våkner gjerne til live igjen når stillheten senker seg. Jeg registrerer at en ny dag har startet også nå, før jeg får sendt av gårde svarene til denne spalten.