Tore Strømøy-podkast felt i PFU

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

En episode av podkasten «Sterke historier med Tore Strømøy», som Strømøy selv er ansvarlig redaktør for, ble tema for Pressens Faglige Utvalg onsdag. 

Det endte med fellelse for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2, om opplysningskontroll.

I episoden «Ragnhild ble svartelistet på Coop – Måtte kjøre seks mil for melk og brød», forteller en kvinne at hun ble erklært uønsket på nærbutikken fordi hun varslet om ulovlig ølsalg til en beruset person, og at Coop-ledelsen hevdet at hun kun var ute etter å trakassere ansatte på butikken.

Klagen kom fra sønnen til den daværende og nå avdøde butikksjefen i den aktuelle Coop-butikken, og gjaldt fire punkter i Vær varsom-plakaten.

– Kunne og burde vært sjekket

Selv avviste Strømøy presseetiske brudd, og mente klagen inneholdt usanne og meningsløse beskyldninger som var umulig å forsvare seg mot uten å komme i konflikt med for eksempel kildevernet.

Klagen var både så uklar og så utflytende at den burde avvises for behandling, skrev han i en replikk i tilsvarsprosessen. 

PFU konsentrerte seg mest om kravene om faktasjekk i Vær varsom-plakatens punkt 3.2, om opplysningskontroll.

– For meg er det opplagt at presseetikken ryker ganske tydelig på 3.2 . Her er det en rekke faktiske opplysninger som kunne og burde vært sjekket og lagt fram for lytterne, sa PFU-medlem Kjetil H. Dale.

– Strømøy fortjener honnør for å gå inn i en sånn type sak i et lokalmiljø. Det krever litt å gjøre det, men skjerper også kravene til presseetikken blant annet fordi så mange blir indirekte omtalt, sa PFU-medlem Guro Valland.

– Kan oppfattes som gjengjeldelse

Flere PFU-medlemmer noterte det som positivt at Strømøy inntok en redaktørrolle for podkasten, så den faktisk kan behandles i PFU, men det kom også kritiske anmerkninger til måten Strømøy som redaktør hadde opptrådt i tilsvarsprosessen.

– Det er ikke så veldig opplyst fra redaktørens side hva som er gjort av kilde- og faktasjekk. Det er litt beklagelig, jeg mener man kan svare opp PFU i sånne saker uten at det går på bekostning av kildevernet. Det har vi mange tidligere eksempler på, sa Weider Aasen.

Mener PFU-fellelse må kjennes ugyldig

Hun nevnte at det i tilsvarsrunden ble opplyst at Strømøy hadde kontaktet klager med budskap om at dersom klagen gikk videre, kom han til å måtte omtale, overfor PFU, det som klager selv sier er falske rykter om moren.

– Jeg mener at generelt bør redaktører prøve å komme klager i møte, og vise litt mer respekt. Iallfall ikke komme med ting som kan oppfattes som en form for gjengjeldelse eller trusler. Det er ikke sikkert at det var sånn ment, men det kan leses sånn, og klager tar det selv opp i tilsvarsrunden, sa PFU-lederen.

I den vedtatte PFU-uttalelsen heter det at intervjuobjektets historie ble fremstilt «på en ensidig og udokumentert måte, med bare én parts påstander og beskrivelse av grunnlaget for varslingen».

«På grunn av mangelen på dokumentasjon, og gitt at det dreide seg om en konflikt mellom familiemedlemmer, skulle redaksjonen også sørget for at det ble tatt nødvendige forbehold underveis i publiseringen.»

Podkasten ble felt for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2.

– Tar det til meg

Til Journalisten sier Strømøy at han registrerer at podkasten gikk fri på tre punkter og ble felt på ett.

– Det tar jeg til meg. Jeg er fersk som redaktør og lærer hver dag. Man kan kanskje ikke spille fotball uten å få noen gule kort, men da vet man å unngå den stemplingen neste gang, sier Strømøy.

Selv beskriver han tanken bak podkastintervjuet som å gi stemme til en som aldri tidligere har fått komme til orde i en sak som har blitt bredt omtalt i lokalmedier.