Dette kan i første omgang virke pinlig for NJs medlemmer, men er først og
fremst pinlig for NJs ledelse, som ikke har brukt organisasjonen vår til å dra
med medlemmene i diskusjoner om landsmøtetemaer etc. Samtidig er denne triste
situasjonen et speilbilde av NJs håpløst foreldete organisasjonsmodell på en
del punkter. Men for en ledelse med forståelse for demokratisk organisering, ja
nødvendigheten av demokratiske diskusjoner i NJ, hadde det vært fullt mulig «å
se» svakhetene i organisasjonen vår, kompensere for dem ved å lansere
diskusjoner blant medlemmene. I stedet møtes nå gjør-hva-dere-vil-delegatene
til et vedta-hva-dere-vil-landsmøte.
Burde det ikke vært slik at en organisasjon ble preget av interessante
diskusjoner, at det sydet og kokte litt, før et landsmøte. Ikke i NJ! Aldri i
NJ! Organisasjonen har jo som sagt fått det nedfelt i sine vedtekter at
landsmøtet er noe medlemmene ikke skal stikke nesa si borti.
Det er taust som i graven blant NJs medlemmer foran landsmøtet. Riktignok
har NJs ledelse bestemt at et par hundre delegater at par uker før landsmøtet
endelig skal begynne å diskutere litt på delegatkonferanser, men de 7000 andre
NJ-medlemmene bør helst holde kjeft.
Det står jo i vedtektene!
Det er ingen grunn til å si noe galt om våre gjør-hva-dere-vil-delegater.
De er valgt og er blant våre klokeste hoder. Og har sikkert de korrekte
meningene om det meste. Så på det området er det liten grunn til bekymring.
Men det som er ufattelig for meg, er at NJs ledelse lar hele organisasjonen
ligge brakk, passiv, ikke gjør en tøddel for å dra med medlemmene, aktivisere
dem foran et slikt medlemsmøte. Men som sagt. NJs ledelse kan slå i bordet med
vedtektene, og si at «ikke bry dere, dette ordner vi», og «vi gjør bare det
som står i vedtektene».
Dessuten: Slik har det jo alltid vært. Og det har de jammen rett i, dersom
de hadde sagt det (der også). I de 20 årene jeg har vært NJ-medlem har ikke
landsmøtene vært diskusjonstema. Så NJ-leder Olav Njaastad er ikke en tøddel
dårligere enn ex-NJ-sjef Diis Bøhn, eller hennes forgjengere. BARE LIKE
DÅRLIG! De var nemlig også like uinteresserte i sine medlemmer og hva de
mente.
Så, den famøse formuleringen, gjør-faen-hva-dere-vil-passusen i våre
vedtekter, som jeg synes er fenomenal, at det i det hele tatt har vært mulig å
vedtektsfeste den, er i hvert fall for meg helt utrolig. Smak på følgende
setning fra vedtektene, stapp n i kjeften og la n galoppere fram og tilbake på
smaksløkene på tunga noen sekunder: «Landsmøtedelegatene kan IKKE møte med
bundet mandat» (§19).
Stikk den!
NJ har altså vedtektsfestet at medlemmene ikke har lov til å pålegge sine
utsendinger til landsmøtet noe som helst. At medlemmene ikke kan binde sine
delegater i ett og alt er selvfølgelig rimelig, men at delegatene ikke på noen
punkter har lov til å representere sine medlemmers synspunkter er jo
oppsiktsvekkende. Dette er på linje med organisasjoner som NJ neppe vil like å
sammenligne seg med.
Er det merkelig at NJ preges av den store norske stillheten før landsmøtet?
Er det merkelig at NJs medlemmer lar seg passivisere? Og det er her min store
bekymring ligger. At til og med vedtektene bidrar til å passivisere medlemmene.
Og at kanskje går landsmøtet glipp av viktige saker på grunn av at medlemmene
ikke er rådspurt. Verst er det for meg at det hele er så forbanna elitistisk!
Og jeg er forbannet over at en ledelse i en organisasjon ikke bruker
anledningen et landsmøte gir, til å få med seg medlemmene, starte
diskusjoner, sende ut studiemateriell, dele inn organisasjonen i studiegrupper
og få tilbakemeldinger på hva medlemmene mener om de forskjellige spørsmål
som skal opp på landsmøtet.
NJs ledelse kunne fått sine medlemmer til å trenge dypt ned i materien når
det gjelder opphavsrett, internett og problemene rundt så viktige
fremtidsrettete spørsmål. Jeg tør påstå at det i dag råder en svært så
overflatisk forståelse blant NJs medlemmer om dette.
Jeg synes dette er pinlig!
Børre Haugstad
VG
