Nødvendig nei til naken kropp

Norge gikk nettopp glipp av en debatt om innholdet i såkalte dameblader. For de av oss som bare sporadisk leser disse, og blir like forundret hver gang, kunne det vært interessant å vite hvorfor så mange høyt utdannede, intelligente og politisk bevisste kvinner bruker penger på produkter som så ofte formidler et diskutabelt kvinnesyn.

Men det fikk vi ikke i denne gangen, fordi den som bød opp til debatten, filmregissør Margreth Olin, ikke skjønte at redaktører ikke kan debattere et krav om å gi fra seg retten til å redigere sine egne blader. Regissøren nektet å la seg intervjue av HENNE og Elle i forbindelse med lanseringen av filmen «Kroppen min», fordi bladene ikke kunne love å avbilde henne naken og usminket på førstesiden.

Olin mener hun ikke fikk det som hun ville fordi redaktørene fryktet at kroppen hennes ikke ville virke salgsfremmende; at den ikke var tynn nok, pen nok, kledd i moteklær, sminket og retusjert. På dette grunnlaget ønsket hun debatt og bladboikott. Og fikk som svar fra redaktør Ellen Arnstad i HENNE og Signy Fardal i Elle at det er de som bestemmer hvordan førstesidene skal se ut – og ikke intervjuobjektene.

Olin har helt rett i at blader som HENNE og Elle selges ved hjelp av stereotype kvinnebilder. Og ikke bare på førstesiden, men på side etter side med reportasjer og annonser inne i bladene. Redaktørene kan like godt innrømme dette først som sist og slutte å bruke det at de har kvinnelige lesere som argument. Det finnes kvinner som leser pornoblader også, men Arnstad eller Fardal vil neppe gå god for dem av den grunn.

Det er påfallende hvordan norske redaktører vrir seg unna en debatt om innholdet i publikasjonene sine ved å vise til at de har mange lesere og seere. Som om de brede masser alltid er garantister for god smak eller fornuft. Men mot den anklagen som Margreth Olin har reist mot dem, har redaktørene av HENNE og Elle rett i å forsvare seg med nebb og klør.

Like mye som hun selv bestemmer hvordan sine dokumentarfilmer skal redigeres, må Olin innrømme Arnstad og Fardal retten til å bestemme over HENNE og Elle. Så må hun gjerne skjelle dem ut for deres kvinnesyn og nekte å la seg intervjue av dem, slik mange for eksempel skjeller på og nekter å stille opp for Se og Hør. Men da kan hun ikke etterpå klage over at hun ikke ble intervjuet likevel.