Pressefriheten i Russland er nærmest ikke-eksisterende, ifølge RSF. Her blir Wall Street Journal-journalist Evan Gershkovich fotografert mens han står tiltalt for spionasje i Moskva.
Pressefriheten i Russland er nærmest ikke-eksisterende, ifølge RSF. Her blir Wall Street Journal-journalist Evan Gershkovich fotografert mens han står tiltalt for spionasje i Moskva.

Pressefrihetsindeksen 2023

Norge topper pressefrihets-rangering for syvende år på rad – en overraskelse på andreplass

Kina og Russland i fritt fall.

Publisert Sist oppdatert

I årets internasjonale pressefrihetsindeks fra Reportere uten grenser (RSF), som legges frem på pressefrihetsdagen onsdag 3. mai, topper Norge rangeringen.

Det har begynt å bli en tradisjon; dette er syvende år på rad med toppnotering for Norge.

Men blant gamle nordiske kjenninger over landene med størst pressefrihet, har Irland tatt en noe uventet 2. plass, opp fra 6. plass året før. Irland ligger dermed foran Danmark, Sverige og Finland.

Dårlig for syv av ti

Ifølge RSF er forholdene for journalistikk «veldig dårlig» i 31 av verdens land, «dårlig» i 42 land og «problematisk» i 55 land. Kun i 52 av 180 land beskrives situasjonen som «god» eller «nokså god».

Kina faller i 2023 helt ned til nest siste plass blant de 180 landene på rangeringen. Ikke overraskende er også Russland i fritt fall, og i RSFs analyser heter det at den russiske invasjonen av Ukraina overskygger hele regionen.

– Dyster lesning

– Pressefrihets-rankingen er dessverre dyster lesning, som den har vært de siste årene. De aller fleste land i verden har dårlige eller svært dårlige kår for journalistikken. Det har også en klar sammenheng med tilbakegangen av demokrati i de samme landene, uttaler generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund til Journalisten.

– At Norge topper kåringen for syvende år på rad, er bra, men vi er i en veldig liten gruppe etter hvert, sier Floberghagen.

– Det er noen lyspunkt, som at EU har satt en tydelig dagsorden for pressefrihet, særlig de siste årene. Vi ser også at infrastrukturen i økende grad er viktig, og da er det bra at det jobbes med bedre regulering av tek-gigantene og av deres innvirkning på demokratiene og mediene, sier generalsekretæren.

– Skremmende lav respekt

Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, legger til:

– Selv om vi kan glede oss over plasseringen vet vi at det forplikter og at det knapt har vært viktigere å jobbe aktivt for å sikre pressefrihet. Situasjonen i Ukraina som er kommet så tett innpå oss som bor i Europa, viser hvordan pressefriheten trues.

– Vi er også dypt bekymret over utviklingen. Vi har sett det i flere år nå at utviklingen går feil vei, skriver generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

– Respekten for verdien av fri og uavhengig journalistikk er skremmende lav mange steder. Og forståelsen av hvilken viktig rolle frie medier spiller, er ikke tydelig nok – verken blant myndigheter eller i den brede offentligheten, skriver Nybø.

I Norge er vi privilegerte, men selv her ser vi en utvikling som bekymrer, mener generalsekretæren.

– Forslaget om å endre offentlighetsloven som ble sendt på høring rett før påske vitner om manglende forståelse for verdien av et åpent og transparent samfunn også her hjemme. Kampen for en fri presse og det frie ord er ikke en kamp som vinnes en gang for alle. Vi må kjempe for disse rettighetene, vi må bruke dem og vi må si tydelig fra når disse rettighetene er truet.

Krigen i Ukraina

Etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina, er Russland i ferd med å avslutte sin utrensking av det russiske medielandskapet, ifølge RSFs analyser.

Topp 10 pressefrihet:

1Norge
2Irland
3Danmark
4Sverige
5Finland
6Nederland
7Litauen
8Estland
9Portugal
10Øst-Timor

Kilde: RSF

Uavhengige nasjonale medier og utenlandske medier er blitt tvunget ut, og systematisk sensur gjør at det kun er propaganda og statlige medier igjen.

Russland fortsetter fallet på indeksen og havner i år på plass nummer 164. Samtidig beskrives Belarus (157. plass) som under russisk kontroll, og RSF skriver at Moskva på rekordtid har etablert nye mediekanaler for å spre Kremls propaganda i de okkuperte områdene av Ukraina.

«Russlands krigsforbrytelser i Ukraina (79. plass), bidrar til å gi landet en av indeksens dårligste score for sikkerhet», heter det i analysen. Imidlertid har det nasjonale samholdet i Ukraina, som følge av krigen, ført til at oligarkene har mindre kontroll over mediene, skriver RSF.

Bolsonaro-effekt

Brasil har gjort et hopp på 18 plasser opp til 92. plass etter at Jair Bolsonaro forlot presidentstolen. Ifølge RSF var Bolsonaros presidentperiode preget av ekstreme fiendtligheter mot journalister.

USA (45. plass) på sin side har falt tre plasser, mens Australia (27. plass) har rykket opp tolv plasser på listen.

I tre land har situasjonen for journalister gått fra å bli kategorisert som «problematisk» til «veldig dårlig» siden fjorårets indeksering: Tajikistan (153. plass), Tyrkia (165. plass) og India (161. plass).

I India har oligarker nær president Narendra Modi tatt over flere mediehus, mens Recep Tayyip Erdogans regjering forbereder seg på det kommende valget ved å legge enda mer press på Tyrkias uavhengige journalister, ifølge RSF.

Blant de større fallene i år er Senegal (104. plass) som har falt 31 plasser, Tunisia (121. plass) som har falt 27 plasser, Peru (110. plass) som har falt 33 plasser og Kirgisistan (122. plass) som har falt 50 plasser.

2023 er andre år pressefrihetsindeksen blir vurdert etter fem nye indikatorer: politisk kontekst, juridisk rammeverk, økonomisk kontekst, sosiokulturell kontekst og sikkerhet.

Verstingene på pressefrihetsindeksen:

164Russland
165Tyrkia
166Egypt
167Irak
168Jemen
169Honduras
170Saudi-Arabia
171Bahrain
172Cuba
173Myanmar
174Eritrea
175Syria
176Turkmenistan
177Iran
178Vietnam
179Kina
180Nord-Korea

Kilde: RSF

Powered by Labrador CMS