Gaza-tall på drepte journalister overgår alle andre kriger – til sammen

Generalforsamlingen til Polaris Media vedtok tirsdag styrets forslag om å dele ut 1,1 milliarder i utbytte, skriver selskapet i en pressemelding.

Av dette er én milliard kroner et tilleggsutbytte i forbindelse med at Polaris solgte seg ned i Vend Marketplaces ASA (tidligere Schibsted Marketplaces) høsten 2024. 98 millioner kroner et ordinært utbytte.

Utbyttet utbetales 21. mai.

I februar i år solgte Polaris aksjer i Vend for ytterligere 500 millioner kroner. Etter nedsalget har Polaris en beholdning på 3,2 millioner aksjer i Vend, med en markedsverdi på i overkant av én milliard kroner ved børslutt i tirsdag.

Konsernets kontantbeholdning var ved utgangen av første kvartal 1,6 milliarder kroner.

– Vi har en solid finansiell stilling som gir oss handlekraft og fleksibilitet. Ambisjonen er å utvikle Polaris Media videre, gjennom både organisk vekst og strukturelle muligheter i mediemarkedet, sier konsernsjefen Per Axel Koch i en pressemelding.

Polaris Media rapporterer en driftsresultat (ebitda) på 28 millioner kroner i første kvartal 2025, justert for engangskostnader på to millioner kroner.

Det er 10 millioner kroner lavere enn i tilsvarende periode i fjor.

«Fortsatt nedgang i annonseinntektene og et negativt resultatbidrag på fem millioner kroner fra investeringen i Helthjem Netthandel, hvor Polaris Media eier 34 prosent, er hovedårsakene til resultatnedgangen», skriver mediekonsernet i en pressemelding.

– Mediehusene våre lykkes fortsatt godt digitalt, både i Norge og Sverige. Vi er fornøyde med at de samlede brukerinntektene har økt med 5 prosent og digitale brukerinntekter med 16 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Antall digitale abonnement var 438.000 ved kvartalets slutt, en økning på 11 prosent fra samme tidspunkt i fjor. Heldigitale abonnement utgjør nå 70 prosent av konsernets samlede abonnementsmasse på 627.000, mot 64 prosent ved utgangen av første kvartal i fjor.

Annonseinntektene i første kvartal endte fire prosent lavere enn samme periode i fjor. De er annonseinntektene fra papir som faller, mens de digitale annonseinntektene vokste med fem prosent.

– Fallende annonseinntekter har vært en utfordring for konsernet gjennom hele 2023 og 2024. I likhet med siste kvartal av fjoråret, var imidlertid utviklingen i årets første kvartal mer stabil enn i perioden januar til september 2024. Det er også positivt at vi nå har to strake kvartaler med vekst i de digitale annonseinntektene. Vi jobber målrettet for å øke den digitale veksten ytterligere, sier Koch.

I oktober i fjor ble det kjent at Trond Arvid Alund hadde sagt opp sin stilling som ansvarlig redaktør og daglig leder i Åndalsnes Avis.

Nå har Alund fått seg ny redaktørjobb, skriver Drangedalsposten, som også er hans nye arbeidsgiver.

Han tar over etter Per Flåthe.

– Jeg er ydmyk over muligheten jeg har fått, og for tilliten styret har vist meg. Jeg ser frem til å gå løs på oppgaven i august, og til å bli kjent med kolleger og leserne i kommunen. Med tre år på baken som redaktør føler jeg at jeg står stødig, men jeg er klar for og forventer at det vil komme både ros og ris min vei, sier Alund til Drangedalsposten.

Dokumentinnsyn i Medietilsynet-korrespondanse viser at tilsynet 24. mars i år, få timer før Watch Media gikk ut med pressemelding om at de kjøper bransjeavisene Medier24 og KOM24, sendte ut en oppdragsforespørsel.

«Saken gjelder vurdering av diverse transaksjoner og disposisjoner i forbindelse med Watch Medias erverv av Medier24 AS opp mot utbyttebestemmelsene i forskrift om produksjonstilskudd», heter det i henvendelsen først sendt til revisor- og konsulentselskapet BDO.

Videre i henvendelsen peker tilsynet på saken der tilsynet reagerte på at pressestøttemottakeren Medier24 AS driver to aviser; både Medier24 og KOM24.

Pressestøtteforskriften krever at et støttemottakende utgiverselskap kun gir ut én publikasjon, og det er også kun Medier24 som har søkt og fått innvilget pressestøtte siden 2020.

Tilsynet har bedt Medier24 AS finne en måte å organisere virksomheten på slik at de driver innenfor regelverket, og mottok forslag til tiltak fra selskapet. Men tilsynet ville altså ha ekstern vurdering:

«Medietilsynet ber BDO vurdere om de foreslåtte tiltakene kan innebære utbetaling av ulovlig utbytte, jf forskrift om produksjonstilskudd § 6 fjerde ledd», står det i henvendelsen.

BDO svarte at de ikke ønsket å ta oppdraget, siden Medier24 er regnskapskunde hos selskapet. Dermed gikk oppdraget til advokatfirmaet Lund & Co.

Lund &Co har levert vurdering og konkludert med at de foreslåtte transaksjonene ikke bryter med regelverket, opplyser direktør Hanne Sekkelsten ved tilsynets juridiske og regulatoriske avdeling.

– Det er ikke uvanlig at Medietilsynet i enkelte saker benytter ekstern kompetanse. Vi vurderte at det i denne saken var hensiktsmessig å innhente en vurdering fra Lund &Co, skriver Sekkelsten.

Oppdraget var å vurdere de foreslåtte transaksjonene opp mot bestemmelsen som begrenser tilskuddsmottakende virksomheters mulighet til å dele ut utbytte til eierne, utdyper direktøren.

– Alle sider ved de foreslåtte transaksjonene i tillegg til helheten transaksjonene utgjorde, ble vurdert.

På snaue fem dager forrige uke kom fire store britiske medier med voldsom Israel-kritikk på lederplass. Både The Financial Times, The Guardian, The Independent og The Economist har nå alle kommet med kraftig fordømmelse av Israels fremferd i Gaza.

«Vestens skamfulle stillhet», skriver Financial Times blant annet på redaktørplass, mens The Guardian skriver at president Donald Trump kan stoppe grusomhetene på Gazastripen om han vil, og spør retorisk: «Hva er dette, om ikke folkemord?».

The Independents redaktørkollegium beskriver det de kaller stillheten rundt Gaza som «øredøvende», mens The Economist skriver at «Krigen må ta slutt», og at den eneste som tjener på en fortsettelse av krigen er Israels statsminister Benyamin Netanyahu «som holder koalisjonen sin samlet, og sine ytre høyre-allierte, som drømmer om å tømme Gaza og gjenoppbygge jødiske bosetninger der».

De fire mediene har tidligere ikke tatt så tydelig stilling i konflikten. Alle lederne ble publisert mellom 6. og 11. mai.

Et kort video-intervju som ble publisert og frontet på VG.no og TikTok i forbindelse med Gullruten i helgen, er nå fjernet som enkelststående klipp bekrefter VG overfor Journalisten.

I klippet blir Hansen intervjuet av VG Rampelys, der han forteller at han har gått om lag 600.000 kroner i minus på sin Instagram-konto.

– Jeg har blitt saksøkt av Erland Bakke, som har kosta meg 400.000, sier Hansen blant annet i klippet som Journalisten har sett.

Hansen ble i sin tid saksøkt av tidligere kjendismanager Erland Bakke, noe som til slutt endte med at Bakke ble dømt for dokumentforfalskning og uriktig forklaring i en sak som gikk helt til Høyeserett.

Leder for VG Rampelys, Randi Elise Midtskog, sier til Journalisten at de har lav terskel for å legge ut, og lavere terskel for å fjerne, klipp fra rød løper.

– Dette skyldes at det skjer live, fort oppleves utdatert eller fordi det krever mer journalistisk kontekst. Fjerningen av dette klippet ble ikke lagt i rettelogg fordi vi ikke har noe å rette, sier Midtskog til Journalisten.

Hun avviser at kommentaren om søksmålet var årsaken til at klippet ble fjernet og utdyper:

– Dette klippet ble fjernet fordi det manglet kontekst for bruker, som kan gå i en livesituasjon, men som ikke oppleves like relevant når det hentes ut som eget klipp. Intervjuet med Mads Hansen ligger fremdeles i liven som helhet.

NRK har valgt Google som leverandør av ny kontorstøtteplattform, skriver NRK i en pressemelding.

De bytter dermed ut Microsoft 365 når avtalen går ut senere i år.

NRKs medarbeidere skal nå skifte ut Word, Teams og SharePoint til fordel for Google Workspace sine alternative løsninger.

Avtale NRK har med Microsoft 365 går ut 30. juni i år.

Hovedårsakene til byttet av kontorstøtteplattform er betingelsene, funksjonaliteten og prisen på den nye avtalen, skriver NRK.

– Med denne avtalen får hele NRK tilgang til svært avanserte KI-løsninger og en kraftig kontorstøtteplattform bygget for samhandling, til en svært konkurransedyktig pris, sier Pål Nedregotten, teknologidirektør i NRK, i pressemeldingen.

Olav Hypher, organisasjonsdirektør i NRK, legger til:

– For en bedrift som NRK er det mye å hente på et system som kan forenkle våre arbeidsprosesser og samtidig spare oss for tid. Vi har stor tro på at den nye kontorstøtteplattformen vil gjøre det enklere for en stor organisasjon som vår å samarbeide og kommunisere, sier

NRK mottok komplette tilbud fra tre leverandører. Eksisterende leverandør, Crayon, tilbød en løsning med Microsoft 365, mens Devoteam og OnlinePartner la frem hybride løsninger med Google Workspace og Microsoft for styring av sikkerhet, identitet og klienter.

NRK har valgt å beholde den delen av Microsoft som brukes for styring av sikkerhet, identitet og klienter. Dette er fordi Google ikke har et alternativ som dekker de behovene NRK har til sikkerhet, identitet og klienter, skriver NRK.

NRKs ansatte skal skifte arbeidsflate for e-post, dokumenter, presentasjoner, regneark og dokumentlagring mot slutten av året.

Medietilsynet inviterer nå bransjeaktører og andre interessenter til å komme med innspill om dagens ordninger for direkte mediestøtte.

Bakgrunnen er at Kultur- og likestillingsdepartementet har bedt Medietilsynet lage en rapport som grunnlag for nye styringssignaler for mediepolitikken fra 2027 til 2030.

Flere tilskuddsordninger skal vurderes, blant annet kriteriene for produksjonstilskudd, forutsigbarhet i utbetalinger, og om støtteordningene er tilpasset tegnspråklige medier. Det skal også vurderes om tilskudd til lokal kringkasting og digitalisering av lokalradio er hensiktsmessig utformet. I tillegg skal det foreslås tiltak for å stimulere unges nyhetsbruk, for eksempel gjennom subsidiert tilgang til journalistikk.

– Oppdraget innebærer at vi skal se nærmere på ulike forhold ved flere av de eksisterende tilskuddsordningene. Vi er godt i gang med arbeidet, og åpner nå for innspill fra bransjeaktører og andre interessenter, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

– Slik ordningen fungerer i dag, må vi ta utgangspunkt i regnskapet til mottakerne fra året før tilskuddsberegningen. Disse tallene er ikke tilgjengelige før senere på året, noe som gjør at det ikke er mulig å tildele tilskudd før sent på året. Vi forstår godt at dette er krevende for aktørene og skal derfor se om det kan gjøres endringer, slik at tilskuddet kan beregnes og utbetales tidligere, fortsetter Velsand.

Innspill kan sendes til Medietilsynet innen 28. mai, og rapporten skal være ferdig 10. november 2025.

«Komiker Magnus Devold (39) har kjøpt seg liten leilighet på Ensjø», meldte avisa VårtOslo 2. mai.

Feilaktig, skulle det vise seg; det var en annen person ved samme navn som sto bak boligkjøpet. Komikeren er dessuten 38 år gammel.

– Vi har forvekslet personer. Deretter tatt ned saken ganske raskt, er kommentaren fra VårtOslo-redaktør Vegard Velle.

Han opplyser at saken ble publisert sent en kveld, og fjernet tidlig morgenen etter. VårtOslo publiserer mange artikler om boligtransaksjoner i Oslo; bare mandag 12. mai er tallet oppe i nær 50 artikler.

I en sms til Journalisten skriver Devold:

– Jeg mener VårtOslo skylder meg en leilighet på Ensjø, og den skal være utrolig liten.

Devold uttalte seg også om den feilaktige boligartikkelen til Dagbladets kjendisredaksjon Rød Løper nylig.

Fire vestlendingar og ein trønder skal få opplæring som nynorskpraktikantar hausten 2025, opplys NRK nynorsk mediesenter.

– Vi er godt nøgde med talet på søkjarar, og ikkje minst kvaliteten på dei som søkte. Det er alltid kjekt med gode søknadar og sterke kandidatar å velje mellom, seier leiar Rune Fossum Lillesvangstu.

Av 38 søkjarar er fem plukka ut etter søknads- og intervjurunden. Dei startar med opplæring i Førde måndag 18. august.

– Vi gler oss til dei kjem. Det blir kjekt å starte opplæringa og komme i gang med journalistikk, seier Lillesvangstu.

Kull 43:

• Heidrun Sunde Stokke
• Maren Braut
• Fredrik Kårstad Lilleaasen
• Leona Møgster
• Marit Balsvik

Les meir om dei fem her.

Til høsten kommer Skavl Medias nye nettavis Hardanger.no. Som medgründer får de med seg tidligere redaktør og daglig leder i Avisa Hordaland, Ingvil Aaen Torpe.

– Hardanger har vært på radaren vår en stund. Det er en region som har alle ingrediensene for å starte et regionalt aktualitets- og nyhetsmedium: Sterk lokal identitet, mye verdiskaping og en rik kulturarv som innbyggerne både er stolte av og flinke til å ta vare på. Målet med hardanger.no er å gi et nytt innholdstilbud til Hardanger-regionen, forklarer styreleder i Skavl Media, Sturle Rasmussen, i en pressemelding.

Ingvil Aaen Torpe blir redaktør for nysatsingen.

– Hardanger.no skal være tett på de regionale næringene, som reiseliv, frukt- og siderproduksjon, kraftkrevende industri og havbruk. Tanken er å se hele regionen under ett og løfte fram temaer som er relevante uavhengig av hvilken del av fjorden man tilhører, som for eksempel boligpolitikk, samferdsel, økonomi, turisme og bærekraft, forteller hun.

I starten skal Torpe jobbe med å utvikle konseptet og bli bedre kjent i hele regionen. Hun starter i sin nye rolle 1. august.

– Jeg vil bruke den første tiden etter 1. august på å reise rundt i alle deler av Hardanger og snakke med et bredt utvalg hardinger for å få nyttige råd og innspill til hvilke saker de mener er viktige for Hardanger-regionen. Det blir også viktig å finne en form både på innholdet og distribusjonen av det. Hardanger.no blir uansett noe helt annet enn en klassisk lokalavis. Regionen har allerede flere sterke lokalaviser som er viktige i sine lokalmiljø, noe jeg tror de fortsatt vil være i lang tid.

Produksjonen av innhold og utsending av nyhetsbrev fra Hardanger.no vil starte opp i løpet av august 2025.

Mandag formiddag møtte den nyutnevnte pave Leo XIV verdenspressen i Roma, og talte direkte til «journalister verden over».

– Takk for arbeidet dere har gjort og gjør i disse dagene, en nådens tid for kirken, innledet paven.

– Vi står i solidaritet med journalister som fengles for å søke og rapportere sannheten, og ber om at de løslates.

Uttalelsen ble møtt med lang applaus fra de oppmøtte presserepresentantene.

Det melder danske Journalisten som henviser til Ritzau. Etter fullstendig kaos under fjorårets Eurovision i Malmö, innfører nå arrangøren en såkalt adferdskodes og en omsorgsprotokoll. Geopolitikk og drama preget fjorårets arrangement, der blant annet den nederlandske deltakeren ble diskvalifisert kun få timer før finalen.

Han var irritert over å bli filmet etter å ha forlatt scenen, og gjorde en håndbevegelse som traff et kamera. Dermed vil det bli kamerafrie soner under årets arrangement i Basel, i tillegg til at det blir færre pressekonferanser.

I dag tar Schibsted Media tilbake navnet Schibsted, som følge av at mediekonsernet nå eier navnet alene, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

«Navnebyttet er naturlig når det børsnoterte Schibsted Marketplaces formelt skifter navn til Vend», skriver Schibsted videre.

– Schibsted er et historisk navn og en merkevare som vekker tillit, både i Norden og internasjonalt, og som først og fremst assosieres med aviser og nyhetsmedier. Som merkevare representerer det innovasjon, integritet og en sterk publisistisk tradisjon. Derfor er det viktig for oss at Schibsted nå igjen blir vårt konsernnavn – klart forbundet med media. Det gir oss en mer distinkt identitet, sier konsernsjef Siv Juvik Tveitnes i pressemeldingen

Det var i juni i fjor at Schibsted ble delt i to selskaper. Schibsteds hovedeier, Stiftelsen Tinius, kjøpte da ut medievirksomheten og opprettet et rendyrket stiftelseseid medieselskap.

Pressen får ikke tilgang på opptak fra Tone Ingebrigtsens vitnemål, i saken der ektemannen Gjert Ingebrigtsen står tiltalt for mishandling av to av parets barn.

Det melder blant andre TV 2 fredag ettermiddag.

Tone Ingebrigtsen uttalte at hun kun ville vitne i retten hvis vitnemålet gikk for lukkede dører, og fikk medhold til dette i Sør-Rogaland tingrett i forrige uke. I ettertid ba pressen om innsyn i videoopptak fra forklaringen.

Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld i saken.

«Grædende medarbejdere og sygemeldinger på stribe», og «Flere DJ-ansatte er gået til deres fagforeninger på grund af arbejdsmiljøet», er overskrifter hos danske Journalisten denne uka.

Det danske fagbladet er eid av Dansk Journalistforbund (DJ), på samme måte som norske Journalisten er eid av Norsk Journalistlag.

I flere større artikler forteller danske Journalisten nå om arbeidsmiljøproblemer i en avdeling i eierorganisasjonen.

Saken begynte å rulle i slutten av april, etter en artikkel i det danske mediet Frihedsbrevet.

USAs president Donald Trump kunngjorde torsdag at han utnevner Fox News-programleder og tidligere aktor Jeanine Pirro som midlertidig statsadvokat Washington DC, skriver ABC News.

Trump beskrev Pirro som «en sterk forkjemper for ofre for kriminalitet» og fremhevet hennes bakgrunn som dommer og statsadvokat i New York. Pirro har vært en lojal støttespiller for Trump i mange år, både som aktor og på Fox News, hvor hun har ledet det populære programmet «Justice with Judge Jeanine».

For News opplever at Pirro blir tatt av skjermen med øyeblikkelig virkning.

Pirro har også vært en kontroversiell figur, blant annet for å ha fremmet feilaktige påstander om valgfusk etter presidentvalget i 2020, noe som førte til at hun ble navngitt i søksmålet mot Fox News fra Dominion Voting Systems.

Forliket partene til slutt inngikk, kostet Fox News 787,5 millioner dollar.

Norsk Journalistlag har brutt forhandlingene med Virke om ny tariffavtale. Det skjer etter at partene 1. mai, ifølge NJ, var enige om en avtale.

– Virke har gått tilbake på vesentlige områder i det som var avtalt. Det kan vi ikke akseptere, derfor ber vi nå Riksmekleren om hjelp til å finne en løsning, sier forhandlingsleder for NJ, Elin Nykaas, i en pressemelding.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad uttaler i samme melding at han er svært skuffet over Virke.

Journalisten har hatt kontakt med Virke, som hittil ikke har hatt anledning til å kommentere.

1. mai virket alt å være idyll mellom fagforeningen og arbeidsgiverorganisasjonen. NJ sendte ut pressemeldig om enighet om tariffavtale for medlemmene i produksjonsbransjen, kalte det for en historisk begivenhet og takket Virke for konstruktive forhandlinger.

Det nøyaktige innholdet i avtalen skulle gjøres kjent denne uka, når partene skulle signere avtalen.

Ifølge Tryggestad skal forhandlingsdelegasjonene ha vært enige om å møtes etter helgen for å signere avtale og bli enige om det praktiske.

– Men da vår delegasjon kom dit, kom Virke med helt andre krav, sier han til Journalisten torsdag.

Virke skal ifølge Tryggestad ha gjort vesentlige endringer i de økonomiske betingelsene, blant annet med tanke på lønn.

– De vil sikkert si at vi hadde avtalt å se på ting, men vi ville aldri ha gått fra Virke 1. mai hvis vi ikke hadde en avtale. Vi var enige, og derfor er vi veldig skuffa. Vi har forsøkt å løse dette, men er ved et punkt der vi ser at det ikke er mulig. Nå setter vi i gang hele maskineriet og forbereder organisasjonen på brudd.

Virke-forhandlingene var første gang på nær 40 år at NJ gikk i forhandlinger om en helt ny tariffavtale med en arbeidsgiverorganisasjon, omtalte Journalisten før forhandlingene for alvor var i gang.

Saken oppdateres

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Espen Moe Breivik får nynorskstipend på 50.000 kroner frå Noregs Mållag, skriv mållaget i ei pressemelding.

Stipendet skal brukast til å skapa innhald i sosiale medium om politikk retta mot unge vaksne.

– Mållaget tykkjer det er svært meiningsfullt å vere med på å gje støtte til innhald i sosiale medium for unge veljarar om politikk og mediekritikk, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag.

Breivik har bakgrunn som journalist i VG, VGTV og NRK.

– Det er viktig å nå ut med innhald om politikk og debatt som får merksemd i sosiale medium på nynorsk. Skal vi ha eit levande demokrati og folkestyre, må alle delta, seier Hauge.

Nynorskstipenda blir finansierte av Kulturdepartementet og blir delte ut kvart år. Eitt til ein mann og eitt til ei kvinne, begge på 50.000 kroner. Dei skal særleg gå til tiltak som gjev nynorsk på nye område, eller område der det er lite nynorsk frå før.