Her er sakslista for PFUs mai-møte:

Av de åtte klagene som fikk full behandling på onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU), var det kun én klage som førte til fellelse. Det var en klagesak mot Helgelands Blad som ble behandlet i lukket møte.

PFU konkluderte med at mediet ikke innfridde kravet til kildebredde i Vær varsom-plakaten, punkt 3.2, som blant annet sier: «Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»

Foreløpig ligger det ikke mer informasjon om denne klagen i PFU-databasen.

I de to øvrige klagesakene som ble behandlet i lukket møte, gikk mediene – KRS Avisen Kristiansand og Fædrelandsvennen – fri, opplyser PFU.

Det er tidligere kjendismanager Erland Bakke som har klaget inn en video med tittelen «Annonsørinnhold: – En pangstart av den nye sesongen av the White Lotus!» til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Annonsen lå på VGs front der tittelen var under et bilde av Morten Hegseth. Over bildet lå det en stripe med teksten «ANNONSØRINNHOLD» og logoen til strømmetjenesten MAX.

Bakke mener Hegseth er redaksjonelt ansatt i VG og oppfattes som en VGTV-profil. Han reager derfor på at Hegseth ble brukt i annonsen, som var en reklamekampanje for MAX. Slik klager ser det hadde Hegseth en dobbeltrolle da han ble brukt i annonsen.

VG på sin side, avviser at Hegseth er ansatt og at VG er manager eller selger kommersielle tjenester for ham. Hegseth sa opp stillingen som journalist i 2017, men har nå en samarbeidsavtale med VGTV i forbindelse med en podkast.

Under diskusjonen var utvalget tydelige på at annonsen var innenfor bransjestandard, på tross av at noen ikke liker det. Annonsørinnholdet var tilstrekkelig merket, ifølge utvalget.

Når det gjelder rollen til Morten Hegseth, var det deler av utvalget som mente at posisjonen som VGTV-profil, ikke var optimal for inntrykket annonsen får for publikum.

– Det er mer problematisk med bruken av Morten Hegseth, som VG har en frilansavtale med VG på det som må kunne kalles redaksjonelt innhold, sa PFU-leder Anne Weider Aasen under diskusjonen.

Publiseringen på annonseplass er likevel innenfor presseetikken, konkluderte utvalget.

Selskapet Sentrum Bygg klaget Dalane Tidende til Pressens Faglige Utvalg etter nyhetsartikkel om en byggesak i Bjerkreim kommune.

Selskapet mente seg uthengt av Dalane Tidende, og skrev i klagen at de var ansvarlig søker i en sak som havnet hos statsforvalteren, men at de feilaktig ble omtalt som utbygger.

PFU konkluderte ikke med fellelse i saken.

«Utvalget ser at Dalane Tidende har omtalt ansvarlig søker som utbygger, noe som er en faktisk feil. Samtidig er det slik at ansvarlig søker opptrådte på vegne av utbygger, og var oppført som klager i saksdokumentene. PFU kan derfor ikke se at feilen var alvorlig nok til at den i seg selv utgjør et presseetisk overtramp overfor klager. På generelt grunnlag minner utvalget likevel om at det er god presseskikk å rette feil som oppstår, jf. VVP 4.13», heter det i den vedtatte uttalelsen, der PFU også konkluderer at artikkelen ikke utløste rett til imøtegåelse for klager.

Les mer om klagen her.

Etter nyhetsdekning om at et redningshelikopter hadde «landet på Gjemselund stadion», ble avisa Glåmdalen klaget til PFU av pårørende av en mann som døde av hjerneblødning etter et fall i sitt hjem.

Det ble til slutt ikke fellelse mot avisa, men ord mot ord mellom klager og redaksjon gjorde at PFU ikke kunne konkludere i en viktig del av klagen.

I en periode fremgikk det i saken at helikopteret tidligere på dagen hadde landet ved Grøset i Grue, noe klagerne mente var identifiserende i kombinasjon med bilder som ble publisert. Klagerne reagerte også på opptredenen til avisens journalist som var på Grøset og tok bilder av helikopteret. Ifølge dem tok journalisten seg inn på privat eiendom og spurte en uvitende 13-åring om den visste hva som skjedde.

Glåmdalen uttrykte forståelse for at hendelsen har vært en stor påkjenning for familien, men avviste i PFU-tilsvaret at bildet som ble publisert var identifiserende.

Glåmdalen opplyste at stedsangivelsen Grøset kun lå ute i ni minutter, og at området også er et næringsområde. Når det gjaldt journalisten som var på stedet, anførte avisen at oppdraget kun var å ta bilder. Avisen avviste at journalisten skal ha oppsøkt et barn og opptrådt hensynsløst, og forklarte at journalisten trakk seg tilbake så snart hun ble kjent med at det handlet om et helseoppdrag.

Det publiserte var ikke det PFU endte med å diskutere mest. Utvalget falt ned på at publiserte bilder og informasjon ikke var identifiserende.

Men flere utvalgsmedlemmer syntes saken var interessant, i lys av det som ble påstått om journalistens opptreden ved hjemmet helikopteret rykket ut til. At journalisten kom tett på, og blant annet viste en ankommende lege vei til inngangsdøra, er erkjent i PFU-tilsvaret.

– Hadde jeg vært pårørende som åpnet døra for legen og det sto en journalist rett ved siden av, hadde jeg nok blitt forskrekket, sa redaktørrepresentant Tove Lie.

Samtidig konstaterte utvalget at det sto ord mot ord mellom klager og avis om hvorvidt journalisten hadde spurt 13-åringen om hendelsen da de møttes på området.

– Det ville også vært feil om journalisten ikke ga seg til kjenne, i kontakt med 13-åringen, reflekterte journalistrepresentant Ådne Lunde i diskusjonen.

De motstridende versjonene av kontakten gjorde at PFU vurderte det til at de ikke kunne ta stilling og konkludere om situasjonen med 13-åringen.

– Ofte oppleves bare nærværet av en journalist som et problem. Så er spørsmålet om det var grenseoverskridende i dette tilfellet. Selv om det var ubestridt at journalisten hadde snakket med 13-åringen, hadde jeg ikke vært hundre prosent sikker på at dette var et presseetisk brudd. Det handler også om måten man går frem på, og det er kanskje ikke opplyst godt nok her til at vi kan vurdere skikkelig, oppsummerte PFU-leder Anne Weider Aasen.

PFU konkluderte, under tvil, med at Glåmdalen ikke brøt god presseskikk.

Nettavisen og totalt 15 andre Amedia-aviser var anklaget part da Pressens Faglige Utvalg onsdag behandlet klage fra Dyrebeskyttelsen Norge.

Klagen gjaldt tre undersøkende Nettavisen-artikler og én kommentar fra redaktør Gunnar Stavrum, om konflikter i organisasjonen. De andre avisene hadde parallellpublisert en eller flere av artiklene.

Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering gjaldt en stor del av klagen Vær varsom-punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Dyrebeskyttelsen mente muligheten til å imøtegå anklager ikke ble reell, blant annet på grunn av en «enorm mengde spørsmål» oversendt i fellesferien og at det var påstander de ikke ble forelagt.

Den omfattende klagen tar også opp at klagerne mener sakene har en rekke faktafeil, og at Nettavisen blander sammen hva som gjelder sentralledet i organisasjonen og ulike lokalavdelinger.

Nettavisen har avvist presseetiske overtramp og blant annet anført at alle anklager ble forelagt og at første sak ikke ble publisert før 18. august, selv om spørsmål ble sendt 9. juli. Avisa erkjente enkelte feil, men understreket at disse ble rettet.

PFU konkluderte med at anledning til imøtegåelse var gitt. Enkelte rettelser kunne vært håndtert raskere og mer presist, vedtok de å uttale, men PFU mente det ikke ga grunnlag for fellelse.

Allmennhetsrepresentant Øyvind Kvalnes var blant de som stusset over at avisa hadde «bombardert» Dyrebeskyttelsen med tilsynelatende uprioriterte spørsmål, uten at han tok til orde for at det var noe presseetisk brudd. Utvalget var enige om at en profesjonell aktør som Dyrebeskyttelsen burde kunne forventes å svare på slike henvendelser selv i fellesferie.

Utvalget pekte på at organisasjonen selv på et tidspunkt ga beskjed om at en generell uttalelse var det eneste svaret de ønsket å gi.

«PFU forstår at Dyrebeskyttelsen gjerne skulle sett en sterkere gjengivelse av deres oppfatning av konflikten. Men slik PFU ser det, er det klagers manglende svar som bidrar til en eventuell skjevhet i dekningen. Denne skjevheten er imidlertid ikke så alvorlig at den utgjør et presseetisk brudd», heter det blant annet i den vedtatte uttalelsen.

Den kanskje mest kritiske anmerkningen fra PFU gjaldt en påstand i den andre artikkelen om at «lokallag i Dyrebeskyttelsen Norge beskriver at testamentariske gaver de har fått, er forsøkt overført til hovedorganisasjonen». PFU mener avisen her kunne vært tydeligere på at dette er en omstridt påstand, og tatt større forbehold. Etter en samlet vurdering fant utvalget at dette alene ikke innebar brudd på god presseskikk.

Det ble ingen fellelse fra utvalget i denne saken.

Sunnmørsposten brøt ikke god presseskikk, konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) da det behandlet en omfattende klage mot avisen på dagens møte.

Utvalget skriver videre i sin konklusjon at det var presseetisk akseptabelt å navngi eieren av en bedrift som hadde gått konkurs og etterlatt seg misfornøyde kunder.

«Eieren hadde rett i at artiklene inneholdt noen upresisheter, men de var ikke store nok til at god presseskikk var brutt», konkluderte PFU.

Utvalget vektla også at eieren fikk god mulighet til å imøtegå opplysningene før publisering. PFU påpekte blant annet at avisen sendte artiklene til klager cirka én måned før publisering.

«Redaksjonen hadde et bredt kildegrunnlag, og de forsøkte å kontrollere opplysninger også med klager. At klager ikke ville kommentere de konkrete sakene, ble gjennomgående synliggjort for leseren, slik at publikum forstod at han manglet som kilde», skriver PFU.

Og videre:

«Selv om det ble gjort enkelte endringer i manuset før publisering, er utvalgets vurdering at klager ble gitt et stort rom til å imøtegå anklagene og de konkrete opplysningene som Sunnmørsposten publiserte.»

Da saken ble diskutert på dagens møte, var det flere i utvalget som uttrykte forståelse for at klager opplevde publiseringene som en belastning, og at han ikke ønsket å bli navngitt.

Publiseringene ville også sett annerledes ut hvis klager hadde valgt å stille opp, påpekte PFU-nestleder Ellen Ophaug, som representerer journalistene i utvalget.

Både Ophaug og Tove Lie, som representerer redaktørene, nevnte også under behandlingen at Sunnmørsposten hadde gjort bevisste valg knyttet til bilder og direkte beskyldninger i titler, for å dempe belastningen.

Det som ble omtalt som «noen upresisheter» brukte PFU litt tid på å diskutere. Blant annet om dette kunne være et brudd på punkt 3.2, om faktakontroll, i Vær varsom-plakaten.

Disse upresishetene var ikke store nok til en fellelse, mente Lie. Hun trakk også fram at flere av dem kunne vært unngått hvis klager hadde bidratt til sakene.

Flere pekte imidlertid på at det er redaksjonens ansvar å sjekke at opplysninger er riktige før publisering.

«Hvis en person ikke vil svare redaksjonen, er ikke det et grønt lys for å publisere opplysninger uten tilstrekkelig kontroll», fastslo utvalget.

Les PFU-sekretariatets oppsummering av saken.