Tidligere VG-journalist fast ansatt i NRK Brennpunkt

Emma Clare Gabrielsen er ansatt som gravejournalist i NRK Brennpunkt i et ettårig vikariat, melder Medier24.

Gabrielsen har tidligere erfaring fra Dagens Næringsliv og har vært programleder i NRK-serien Innafor. Hun har nylig jobbet med research for dokumentarserien Den norske fattigdommen med Thomas Seltzer.

– Jeg har vært så heldig og fått komme rett inn i et veldig spennende prosjekt, og kunne ikke tenke meg noe mer interessant å få jobbe med akkurat nå, sier Gabrielsen.

Redaksjonssjef Frode Frøyland trekker frem hennes formidlingsevne og energi:

– Vi jobbet sammen første gang da hun var 20 år - den gang i Dagens Næringsliv. Da som nå er Emma et kraftsentrum av en journalist. Hun forteller vesentlige historier på en herlig tabloid måte. Vi drømmer alltid om flere elleville historier – der er Emma en garantist, sier han til Medier24.

Medietilsynet har fordelt 44,4 millioner kroner i støtte til fem aviser som den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, eller som regelmessig publiserer samiskspråklig innhold.

– Støtten bidrar til synliggjøring av de samiske skriftspråkene og samisk kultur. Disse avisene spiller blant annet en viktig rolle for vedlikehold og utvikling av samiske språk, sier Hanne Sekkelsten, avdelingsdirektør i Medietilsynet, i en pressemelding.

De største mottakerne er dagsavisene Ávvir og Ságat, som får henholdsvis 24,6 og 18 millioner kroner i produksjonsstøtte. Ávvir gis ut på nordsamisk, mens Ságat er norskspråklig.

Tre lokalaviser får støtte til samiske sider: Snåsningen mottar 576.000 kroner for innstikk på sørsamisk, NordSalten Avis får 705.000 kroner for innstikk på lulesamisk, og Meråkerposten får for første gang støtte til samiske sider, på nær en halv million kroner.

NordSalten Avis får samtidig avslag på søknaden om produksjonstilskudd, fordi Medietilsynet mener avisen ikke har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider nå med en ny forskrift for tilskuddsordningen. Forslaget, som har vært på høring i sommer, åpner for at også digitale medier kan få støtte.

Pave Leo XIV understreket torsdag medienes ansvar for å beskytte retten til nøyaktig og balansert informasjon, og advarte mot «degraderende praksiser» som manipulasjon og clickbait.

Det skriver Catholic World Report.

I et møte med deltakere på MINDS-konferansen i Roma oppfordret paven til tettere samarbeid mellom journalister og publikum for å fremme etisk ansvar.

– Informasjon er et fellesgode som vi alle må verne om, sa han.

Leo XIV fremhevet også journalisters rolle i konfliktområder og mintes dem som har mistet livet i tjenesten.

– De er ofre for krig og for ideologier som søker å forhindre at journalister er til stede i det hele tatt, sa paven, og viste til dekningen fra Gaza og Ukraina.

Han advarte videre mot utviklingen innen kunstig intelligens.

– Verden trenger fri, grundig og objektiv informasjon, sa paven, og siterte den politiske filosofen (og New Yorker-skribent) Hannah Arendt: «Det ideelle subjektet for totalitært styre er ikke den overbeviste nazisten eller kommunisten, men de som ikke lenger skiller mellom sant og falskt.»

Espen Moe Breivik (33) er gjenvalgt som leder av Norsk Journalistlag i Oslo (NJ Oslo).

Det skjedde på lagets årsmøte på Youngs i Oslo 8. oktober.

– Jeg er glad for tilliten, og tror vi kan få til mye bra fremover. Det er tøffe tider i mediebransjen, og da hjelper det å stå sammen og kjenne på tilhørighet, sier Moe Breivik i en pressemelding.

NJ Oslo representerer halvparten av medlemsmassen i Norsk Journalistlag, med mer enn 4100 medlemmer i hovedstaden.

– Vi skal fortsette å tilby sosiale møteplasser og faglig påfyll, det har laget gjort helt siden vi het Christiania Journaliustklub for 131 år siden.

Pressepub

På årsmøtet løftet Moe Breivik behovet for en sosial møteplass blant mediefolk i Oslo, på tvers av konserntilhørighet eller publiseringsform.

– En gang drev jo lokallaget Tostrupkjelleren og Ryktebørsen, med høy sigarføring. Jeg sier ikke at vi skal tilbake dit, men jeg tror ikke behovet for å møtes, helt lavterskel, er mindre nå. Men dette håper jeg vi skal få til et fast konsept for Pressepub i Oslo, ved siden av debatter, vikartreff, erfaringsutveksling og annet som vi arrangerer, sier han.

Et styre fra hele Oslo

Moe Breivik gjenvelges som leder etter et år, mens Kajsa Garman er ny nestleder, etter at Selma Joner fra TV 2 går ut av styret.

– Jeg er veldig glad for å få med meg et kompetent og mangfoldig styre. Det representerer bredden i Oslo-mediene godt, både fra store og små redaksjoner, samt produksjons- og tv-bransjen.

Det nye styret er:

• Leder: Espen Moe Breivik (frilanser)
• Nestleder: Kajsa Garman (Faktisk.no)
• Medlem: Bjørne Østrem Djukastein (NRK)
• Medlem: Renate Karlsmoen (Dagbladet)
• Medlem: Sebastian Sandsgaard (Strix)
• Medlem: Tord Dyrkorn (Aftenposten)
• Medlem: Fredrik Holtekjølen (Nationen)
• Vara: Live Tronstad (Student og VG)
• Vara: Ingrid Bjørndal Farestvedt (NRK)
• Vara: Even Nævdal (VG)

Til opplysning: Journalistene eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Aftenposten har fjernet enda et innlegg etter at det ble kjent at Aschehoug sendte inn falske brev til flere av avisens spalter.

Det siste innlegget sto på trykk i spalten Foreldreliv med psykologspesialist Line Marie Warholm, opplyser Aftenposten.

Forlaget har innrømmet at innleggene var del av en markedsføringskampanje for en kommende bok av Helga Flatland.

Etter en intern gjennomgang har Aschehoug også funnet ytterligere tre innlegg som ble sendt til Aftenposten, men som ikke ble publisert. De var rettet mot spaltene Foreldrekoden ved psykolog Hedvig Montgomery og Sexlivet ved sexolog Anders Abraham Røyneberg.

Medietilsynet, som holder på med ny rapport om hva NRKs eksistens betyr for det norske mediemangfoldet og konkurransesituasjonen i mediemarkedet, går nå åpent ut og ber bransjen om innspill til vurderingene.

Fungerende direktør for tilsynet, Hanne Sekkelsten, uttaler i en pressemelding at de både skal utrede selv og hente inn bidrag fra eksterne utredningskrefter, blant annet en konkurranseanalyse av NRKs nyhets- og aktualitetstjenester på nett.

I tillegg til at det altså ber om innspill fra bransjeaktører og andre interessenter, som kan sende sine tanker til innspill@medietilsynet.no innen utgangen av oktober.

NRKs påvirkning på den privateide mediefloraen er jevnlig oppe til diskusjon:

Etter at Erna Solberg nylig uttalte til Journalisten at det blir «mindre mangfold med et for stort NRK», tok NRK til motmæle med å vise til en fersk europeisk rapport som finner tegn på det motsatte; at høy ressursbruk hos offentlige kringkastere kan ha sammenheng med økte inntekter for de kommersielle.

Tilsynet har frist for arbeidet med rapporten i april 2026.

Dagsavisen har ansatt Kristian Skard (53) som ny politisk redaktør, melder avisen i en pressemelding.

Skard kommer fra stillingen som seniorrådgiver i Try Råd og har tidligere jobbet som politisk reporter i Dagens Næringsliv, Dagbladet og Dagsavisen. Han tiltrer 1. januar 2026.

– Livet er for kort til å la en slik sjanse gå fra seg. Jeg fikk litt følelsen av at «we’re putting the band back together», sier Skard i pressemeldingen

Sjefredaktør Lars West Johnsen beskriver ansettelsen som sentral for Dagsavisens videre satsing.

– Kristian har alt vi har lett etter: kompetanse, erfaring og nettverk, og vil bli en viktig brikke for å gjenvinne avisas posisjon

Som politisk redaktør skal Skard lede og utvikle avisens kommentar- og debattavdeling, samt ha ansvar for eksterne bidragsytere. Stillingen innebærer også å være tett på Stortinget og det politiske miljøet.

– Det å komme tilbake som politisk redaktør i avisa jeg startet i som 21-åring, og bidra til å styrke den politiske journalistikken, er utrolig spennende, sier Skard.

West Johnsen legger til at Skard vil bidra til å tydeliggjøre Dagsavisen i det offentlige ordskiftet:

– For en avis med ambisjoner om å være blant landets ledende på politikk, er dette en helt avgjørende ansettelse.

I et intervju med Medier24 understreker Skard at habilitet skal vurderes fortløpende, både med tanke på tidligere kunder i TRY og ektefellen Hadia Tajik, som i dag jobber i advokatbransjen.

Aftenposten utvider podkasttilbudet og lanserer en daglig ettermiddagsutgave av nyhetspodkasten Forklart, skriver mediehuset i en pressemelding.

Det nye konseptet bygger videre på miniformatet Kort Forklart, som tidligere har kommet uregelmessig på nyhetsdager.

– Vi ser at Kort Forklart er blitt tatt godt imot av lytterne, så fra i dag kommer dette konseptet hver hverdagsettermiddag, men i ny drakt, sier lydsjef Karoline Fossland i Aftenposten i pressemeldingen.

Til å lede satsingen har redaksjonen hentet inn journalist Rikke Lillelien i en prosjektstilling.

– Å få lage Kort Forklart er rett og slett en skikkelig drømmejobb! Jeg håper vi kan hjelpe folk å få oversikt over nyhetene, sånn at det ikke føles som en fulltidsjobb å henge med, sier Lillelien.

Lillelien har tidligere jobbet i NRK og NTB, og kom til Aftenposten som sommervikar.

– Rikke er en dyktig, sympatisk og troverdig journalist som brenner for lyd og podkastformatet, sier Forklart-sjef Mina Hauge Nærland.

Podkasten Forklart ble lansert i 2018 og er blant landets største nyhetspodkaster, med rundt 300.000 ukentlige avspillinger ifølge Podtoppen.

Stiftelsen Fritt Ord starter i høst en ny runde av befolkningsundersøkelser om ytringsfrihet i Norge, skriver stiftelsen i en pressemelding. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Det er fjerde gang undersøkelsen gjennomføres som del av Fritt Ords monitorprosjekt «Status for ytringsfriheten i Norge».

Tidligere kartlegginger ble gjort i 2013, 2017 og 2020. Forskerne Kjersti Thorbjørnsrud, Dag Wollebæk og Audun Fladmoe skal lede arbeidet.

– Ved forrige kartlegging så vi økende polarisering mellom kjønn og mellom høyre- og venstresidevelgere. Vi er spent på hvordan dette har utviklet seg, sier prosjektleder Thorbjørnsrud i pressemeldingen.

Hun peker på at de siste årene har vært preget av krig, kunstig intelligens og endringer i medielandskapet.

Undersøkelsen skal blant annet se på hvordan teknologi, sikkerhetspolitikk og nye informasjonsplattformer påvirker folks syn på ytringsfrihet og selvsensur. En del av prosjektet vil også rette søkelyset mot unge voksne og deres erfaringer med ytringsklimaet på sosiale medier som TikTok.

– Det snakkes mye om å bekjempe hets, men det er like viktig å bygge en kultur der det er greit å være uenige og å skifte mening, sier Thorbjørnsrud.

Rapporten fra undersøkelsen skal etter planen være klar før sommeren 2026.

VG har fjernet en spalte med psykologene Sissel Gran og Catrin Sagen etter at det viste seg at spørsmålet som dannet grunnlaget for teksten, var sendt inn av forlaget Aschehoug.

Det bekrefter VGs målgrupperedaktør Beate Koren overfor Medier24.

– Vi har fått rede på at en av spaltene vi publiserte i september, baserer seg på et spørsmål fra Aschehoug, sier Koren.

Hun opplyser at VG ble varslet av forlaget selv, og at spalten nå er avpublisert og det vil bli lagt inn i avisens rettelogg.

Koren kaller det «uheldig og overraskende» at et profesjonelt forlag benyttet et slikt markedsføringsstunt:

– Vi synes dette bidrar til å føre våre lesere bak lyset, sier hun.

Tirsdag ble det kjent at Aftenposten avpubliserte tre innlegg i sin spalte «Leve sammen» etter tilsvarende avsløringer. Også Bergens Tidende har fjernet de aktuelle artiklene

Fjellklatrer Kristin Harila ligger for tiden i rettsstrid med NRK, produksjonsselskapet Nordisk Banijay og sin tidligere kjæreste, programleder Jens Kristian Kvernmo.

Harila krever vederlag og erstatning for å ha blitt portrettert i NRK-serien «Jens i Mongolia» uten å ha samtykket til det.

Under planlegging av rettssaken har Harilas side sendt stevning om å få tilgang til avtalene mellom NRK og Nordisk Banijay og mellom Kvernmo og Nordisk Banijay, samt resultatregnskapet for produksjonen, for å kunne vurdere hvilken form for kompensasjon som vil være mest gunstig for henne etter åndsverkloven.

Nordisk Banijay mente dokumentene hadde et forretningssensitivt innhold og at de heller ikke var relevante som bevis i saken.

Nå har Oslo tingrett levert kjennelse i bevistilgangstvisten, og konkludert med at produksjonsselskapet ikke er forpliktet til å fremlegge fullstendige avtaler med NRK og med Kvernmo, fremdriftsplan, budsjettet og resultatregnskap for produksjonen.

«I avtalene mellom NRK og Nordisk og mellom Kvernmo og Nordisk er alt av økonomiske parametere sladdet, slik som avtalt vederlag og fordeling av inntekter. Etter rettens syn er dette informasjon som Nordisk [Banijay] har et legitimt behov for å holde hemmelig for andre enn den aktuelle avtaleparten», heter det i kjennelsen.

Retten mener sladding av avtalene er berettiget etter tvistelovens bevisfritaksregel for forretningshemmeligheter.

«Videre mener retten at Nordisk [Banijay] må ha rett til å holde tilbake budsjettet og resultatregnskapet for produksjonen. Det fordi det synliggjør sentrale og forretningssensitive elementer fra avtalene. I tillegg gir det innsikt i sider ved produksjonens økonomi som Nordisk [Banijay] har behov for å holde hemmelig for å sikre sin fremtidige konkurranseevne, slik som forventede og oppnådde priser og marginer.»

Harilas side har også krevd fremlagt fremdriftsplanen for produksjonen. Denne planen for arbeidet med serien er laget på et såpass overordnet nivå at den ikke gir informasjon som kan betegnes som forretningssensitiv, mener retten, som derfor slutter at Nordisk ikke er fritatt fra å fremlegge den.

Men:

«På den annen side fremstår det som klart at planen alene ikke vil gi noe relevant bidrag til en vederlagsberegning. Nordisk [Banijay] er derfor ikke forpliktet til å tilby dette som bevis i saken[...]»

Anders Sooth Knutsen fungerer som nyhetsredaktør i VG mens Tora Bakke Håndlykken er i foreldrepermisjon, skriver VG i en pressemelding.

– VGs redaksjon er i trygge hender i Toras fravær. Anders er en erfaren og dyktig medieleder som har oppnådd imponerende resultater. Jeg er glad for at han har tatt på seg denne viktige jobben, sier ansvarlig redaktør Gard Steiro i pressemeldingen.

Sooth Knutsen startet i VG i 2007 og har hatt en rekke lederroller. Han har blant annet ledet mediehusets satsing på undersøkende journalistikk. I januar 2024 gikk han inn i ledelsen som dokumentar- og etikkredaktør.

– VG har et sterkt nyhetsmiljø fullt av flinke medarbeidere. Jeg gleder meg til å fortsette å utvikle journalistikken sammen med redaksjonen – med mål om å levere saker som betyr noe for folk og setter dagsorden, sier Sooth Knutsen.

Han beholder ansvaret for VGs dokumentaravdeling, mens sportsredaksjonen flyttes midlertidig ut av nyhetsredaktørens linje.

Utviklingsredaktør Øyvind Brenne vil i denne perioden ha ansvaret for sportsdekningen. Brenne ledet tidligere VGs sportsavdeling.

– Dette er en pragmatisk løsning i et spesielt sportsår med både OL og VM i fotball. Målet er å sikre sterk og tilstedeværende ledelse på alle felt samtidig som vi opprettholder tempo og kvalitet i nyhetsarbeidet, sier Steiro.

Tidligere NRK-journalist og utenrikskorrespondent Jarl Munch er død, 90 år gammel, opplyser NRK.

Munch var NRKs første Midtøsten-korrespondent fra 1974 til 1977 og senere korrespondent i Paris fra 1983 til 1986. Han dekket flere av 1900-tallets store internasjonale hendelser, blant annet revolusjonen i Iran i 1979 og utviklingen i Hellas under militærjuntaen.

– Jarl var et unikt tidsvitne i en annen medietid og blir husket som en av NRKs viktige korrespondenter. Han var alltid elegant, både som menneske og journalist, sier utenriksredaktør i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, til NRK.no.

– Det skal vanskelig gjøres å finne et tydeligere symbol på en offentlighetslov som har spilt ut sin funksjon når topplederen for ansettelser i staten må ha unntak fra hovedregelen, sier administrerende direktør i Econa, Nina Riibe, i et utspill fra fagforeningen onsdag.

Econa ser på det som «en ren fallitterklæring» for dagens offentlige søkerliste at den nyansatte personaldirektøren i staten, Bente Johanne Kraugerud, ikke sto på den offentlige listen over kandidater til jobben.

Ifølge NTLMagasinet var én av de seks søkerne til stillingen unntatt offentlighet, og dukket bare opp som «kvinne» på listen.

Econas innfallsvinkel er imidlertid en annen enn for eksempel presseorganisasjonenes; fagforeningen mener offentlige søkerlister er en negativ faktor som gjør jobber i det offentlige mindre attraktive, og svekker mobiliteten mellom offentlig og privat sektor.

«Søkerlistene gir lite relevant informasjon. Det er som å tro at én kameraproduksjon er nok til videodømming i fotball – man ser bare en liten del av bildet. Skal offentligheten kunne utøve reell kontroll, er navn og alder det minst viktige å vite. Det vi trenger å få kjennskap til, er relevant kompetanse og faktiske utvelgelseskriterier. Innsyn får vi helt sikkert ikke når rekrutteringsbyråer overtar prosessene», står det i utspillet.

Journalisten har spurt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om kommentar.

Departementsråd Christine Hamnen uttaler:

– Forespørsler om å bli unntatt fra offentlig søkerliste blir behandlet individuelt i henhold til offentlighetsloven, og i dette tilfellet veide søkerens begrunnelse tyngre enn allmenhetens interesse i innsyn.

Den danske regjeringen vil legge frem et lovforslag om etableringen av et statlig medieombud i februar neste år, skriver danske Journalisten.

Ifølge regjeringens lovprogram skal forslaget følge opp anbefalingene fra det danske medieansvarsutvalget, som ble lagt frem i januar 2025. Det er foreslått satt av 10 millioner kroner til ordningen i 2026, med en årlig økning til 20 millioner fra 2027.

Medieansvarsutvalget har anbefalt at et medieombud blant annet skal kunne ta opp prinsipielle saker for Pressenævnet – danskenes variant av Pressens Faglige Utvalg – og argumentere for brudd på god presseskikk.

Medieombudet skal også kunne føre straffesaker om ærekrenkelser og lignende som publiseres i redaktørstyrte medier eller nye digitale medier.

En lang rekke amerikanske og internasjonale medieorganisasjoner støtter Associated Press (AP) i en rettssak mot Det hvite hus, etter at nyhetsbyrået ble utestengt fra presidentens pressepool.

Bakgrunnen er at AP nektet å endre sin språkbruk fra Mexicogolfen til Amerikagolfen, slik presidenten ønsket.

I et tredjepartsinnlegg (amicus curiae) til lagmannsretten i Washington DC argumenterer 46 mediehus og to presseorganisasjoner – blant dem Reporters Committee for Freedom of the Press, White House Correspondents’ Association, New York Times, Washington Post, Reuters, CNN og Fox News – for at utestengelsen bryter med grunnlovens bestemmelser om ytrings- og pressefrihet.

«Hvis myndighetene åpner dørene for noen journalister, kan de ikke stenge dem for andre på grunn av deres synspunkter», heter det i innlegget.

Mediene advarer om at frykten for represalier kan føre til selvsensur og svekke den frie dekningen av presidentembetet.

Det hvite hus hevder på sin side at presidenten har fullmakt til å bestemme hvem som får delta i lukkede arrangementer og på presidentflyet Air Force One.

Muntlig høring i saken er berammet til 24. november 2025.

Nettavisen bruker tradisjonelt ofte leserspørsmål i nyhetssakene sine, men en av sakene tirsdag 7. oktober skiller seg ut.

I en artikkel om at KrfU Rogaland vil forby alkoholsalg på lørdager, stiller avisa spørsmålet til leserne: «Vil du ha stopp på ølsalget på lørdager?»

Det eneste tilgjengelige svaralternativet er nei.

I skrivende stund har 100 prosent av de svarende, rundt 900 lesere, svart «nei».

I forbindelse med arbeidet med dokumentarserien «Hvor er Odin», som tar for seg forsvinningen til 18 år gamle Odin André Hagen Jacobsen i 2018, har NRK avdekket tidligere ukjente detaljer i overvåkningsmateriale.

Det omtaler NRK selv tirsdag.

Gjenoprettede overvåkningsbilder fra Trondheim havn, der Jacobsen sist ble observert, viser en skikkelse like ved der flere av eiendelene hans senere ble funnet.

Politiet mener selv de ikke hadde registrert observasjonen i sitt materiale fra før, og politiadvokat Hans Vang mener de nye bildene er med på å styrke sannsynligheten for at det var Jacobsen selv som plasserte gjenstandene sine på stedet.

Den franske fotojournalisten Antoni Lallican ble drept av en drone i Ukraina fredag. Han befant seg i Donbas-regionen på oppdrag for det Carcassonne-baserte byrået Hans Lucas. Det melder Den internasjonale journalistføderasjonen IFJ.

Ifølge IFJ er dette første gang en journalist er blitt drept av en drone i Ukraina. Både IFJ og Den europeiske journalistføderasjonen EFJ fordømmer hendelsen og ber om en etterforskning for å finne de ansvarlige.

– I Ukraina i dag er den største trusselen mot journalister, som mot alle sivile, russiske droner som jakter mennesker, sier leder i det ukrainske journalistforbundet NUJU, Sergij Tomilenko, ifølge IFJ.

Dette er ikke utilsiktede ofre for krigen, fortsetter Tomilenko, som sier at den russiske hæren aktivt jakter dem som forsøker å dokumentere krigsforbrytelser.

– Journalister risikerer å dø hver eneste tur til frontlinjen. Antoni Lallican tok denne risikoen igjen og igjen. Han kom til Ukraina, reiste til Donbas og dokumenterte det mange foretrekker å ikke se. Han bygde en visuell bro mellom verden og den ukrainske virkeligheten. Nå er har han selv blitt en del av denne tragiske historien, avslutter Tomilenko.

Lallican var basert i Paris, og har publisert i medier som Le Monde, Le Figaro, Libération, Mediapart, Der Spiegel og Die Welt. De siste årene har han dokumentert konsekvensene av krigen i Ukraina, og i januar vant han Victor Hugo-prisen for reportasjen «Suddenly the sky darkened».

Siden Russland starte sin fullskalainvasjon av Ukraina i 2022, har 17 journalister mistet livet i landet.

«Sammen med Antoni Lallican har disse journalistene betalt med livet sitt for å rapportere fra felt. Vi hyller motet til Antoni Lallican og alle journalistene som fortsetter å dekke krigen. Vi krever at gjerningspersonene bak forbrytelsen mot ham stilles for retten», skriver IFJ og EFJ i en felles uttalelse.